Kritikken av den sterke breddeorienteringen i norsk fag- og yrkesopplæring har fått fornyet styrke. Etter oppfordring fra byggebransjen er det gjennomført undersøkelser av den aktuelle situasjonen (se Deichman-Sørensen mfl. 2012). For å gi et bidrag til denne debatten trekker artikkelen trådene tilbake til de siste tiårenes reformer og utdanningspolitiske diskusjoner, og drøfter spørsmålet om bredde og fordypning i lys av ulike dimensjoner som har satt sitt preg på endringsprosesser i fag- og yrkesopplæring. Spørsmålet diskuteres ut i fra systemtrekk ved moderne utdanning, arbeidsmarkedets kompetansebehov og perspektiver på læring og pedagogiske prinsipper. Dessuten drøftes hvordan rollen til og sammenhenger mellom de tre dimensjonene kan si noe om den generelle utviklingen.1