Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 81-83)
av Are Turmo og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-96)
av Per Ivar Kjærgård
Sammendrag

Denne artikkelen drøfter på hvilken måte den norske filosofen Hans Skjervheims grunnlagstenkning kan bidra til å øke fokuset på refleksjon innenfor fagfeltet pedagogisk veiledning i norsk kontekst. Fagfeltet pedagogisk veiledning er omfattende, og artikkelen vil fokusere på veiledningstradisjonen «handling og refleksjon» og dens vektlegging av ulike veiledningsstrategier og veiledningsteknikker. Veiledningslitteraturen innenfor handlings- og refleksjonstradisjonen er representert med to norske toneangivende aktører, professorene Per Lauvås og Gunnar Handal.

Vitenskapelig publikasjon
(side 97-108)
av Anne Grete Solstad
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i beskrivelsen av lærerutdanningen som profesjonell, og at kritisk, profesjonsorientert refleksjon og faglig basert argumentasjon er sentrale trekk ved profesjonalitet. Det argumenteres med at utdanningen av profesjonelle lærere vanskeliggjøres hvis studentene ikke får erfaring med disse sidene av yrkesutøvelsen i praksisopplæringen. Selvrapporterte svar fra et kull lærerstudenter som ble fulgt gjennom to år, viser imidlertid at praksisveiledningen mer er preget av praksisorientert enn av profesjonsorientert refleksjon. Avslutningsvis drøftes derfor utfordringer lærerutdanningen står overfor.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-126)
av Rune Andreassen
Sammendrag

Bakgrunnen for artikkelen er en begrunnet antagelse om at spesialpedagogisk kunnskap er viktig for å ivareta elevmangfoldet i skolen (Brook, Watemberg & Geva 2000; Buli-Holmberg & Nilsen 2011; Osler 2002), kombinert med at mange lærere opplever å ha mangelfull kunnskap på dette området (Bele 2010; Brownlee & Carrington 2000; Mehdinezhad 2008). Artikkelen belyser i hvilken grad grunnskolelærere bruker ulike informasjonskilder for å søke spesialpedagogisk kunnskap når de har behov for det, og hva som påvirker bruken. Det blir rapportert fra en studie der bruken av følgende tre informasjonskilder ble undersøkt: kollegasamtaler, trykte kilder og internettbasert informasjon. Resultatene baserer seg på en digital spørreundersøkelse der 263 grunnskolelærere svarer på spørsmål om selvinitiert bruk av disse informasjonskildene. Det viser seg at nesten alle bruker kollegaer på denne måten, mens ulike personrelaterte forhold har betydning for hvorvidt trykte kilder og internett benyttes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 127-140)
av May Britt Postholm
Sammendrag

I denne artikkelen løftes fire ungdomsskolelæreres meninger og opplevelser knyttet til klasseledelse frem. Studien viser videre at lærerne knytter regler, rutiner og struktur til klasseledelse, og at de opplever gode relasjoner som det viktigste i alle sammenhenger når det gjelder klasseledelse. De understreker viktigheten av gode relasjoner seg imellom og at de må møte elevene med en felles forventningsfront. Artikkelen avrundes ved å peke på at klasseledelse handler like mye om å lede læringsprosesser når aktiviteten er i gang, som å skape ro for å kunne sette elevene i arbeid.

Vitenskapelig publikasjon
(side 141-153)
av Ole Johnny Olsen
Sammendrag

Kritikken av den sterke breddeorienteringen i norsk fag- og yrkesopplæring har fått fornyet styrke. Etter oppfordring fra byggebransjen er det gjennomført undersøkelser av den aktuelle situasjonen (se Deichman-Sørensen mfl. 2012). For å gi et bidrag til denne debatten trekker artikkelen trådene tilbake til de siste tiårenes reformer og utdanningspolitiske diskusjoner, og drøfter spørsmålet om bredde og fordypning i lys av ulike dimensjoner som har satt sitt preg på endringsprosesser i fag- og yrkesopplæring. Spørsmålet diskuteres ut i fra systemtrekk ved moderne utdanning, arbeidsmarkedets kompetansebehov og perspektiver på læring og pedagogiske prinsipper. Dessuten drøftes hvordan rollen til og sammenhenger mellom de tre dimensjonene kan si noe om den generelle utviklingen.1

Vitenskapelig publikasjon
(side 155-166)
av Yngvar Ommundsen
Sammendrag

Elevenes personlighetsutvikling og allmenndannelse er viktige mål for skolen. Kognitive, sosiale, moralske, emosjonelle og fysisk-motoriske sider ved danning og utvikling er nedfelt i overordnede mål og læreplaner. Dette til tross, har den kognitive siden ved de unges utvikling og dannelse utvilsomt fått størst plass. Dette reflekteres i de fem nåværende grunnleggende ferdighetene som er nedfelt i planene for alle fagene i skolen. I denne artikkelen settes det fokus på kroppsøvingsfaget og betydningen av fysisk-motorisk ferdighetslæring for elevenes personlighetsutvikling, allmenndannelse og varige bevegelseslyst.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon