Et rettferdig utdanningssystem der alle har lik rett til utdanning, er i Norge et mål i seg selv. I den anledning står begreper som rettferdighet, likhet, omfordeling og anerkjennelse sentralt. Ukritisk bruk av disse begrepene kan bidra til at de får preg av honnørord eller slagord i en populistisk utdanningsdebatt. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på begrepene, og drøfte noen implikasjoner som kan følge av anerkjennelseskrav i et samfunn der toleranse og like muligheter vurderes som verdifullt.