Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-3)
av Are Turmo og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-16)
av Liss Eriksen og Jeanette Huemer
Sammendrag

Ideelt skal et studium innen praktiske fag føre til et «kick» når man er ferdig og står i den praktiske virksomheten studiet kvalifiserer for. Overgangen mellom profesjonsstudier og praksis har imidlertid generelt vist seg å være en akilleshæl. Artikkelen er en beskrivelse og en diskusjon av et fornyende studentaktivt pedagogisk prosjekt, som et alternativ til tradisjonell klasseromsundervisning. Her diskuteres erfaringer med bruk av dialogkonferanse og Appreciative Inquiry som del av en aksjonslæringsprosess for studenter i sykepleierutdanningen. Målet er å vise et pedagogisk verktøy som kan bidra til å bygge en sterkere bro mellom teori og praksis i klasseromsundervisning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 17-27)
av Gudrun Sælen Halmrast, Randi Taarud og Bergljot Østerås
Sammendrag

Artikkelen stiller spørsmål ved hvordan det kan skapes sammenheng og mening mellom praksis og teori i førskolelærerutdanningen. Grunnlaget for artikkelen er et forsknings- og utviklingsarbeid ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Ut fra et sosiokulturelt læringsperspektiv drøfter vi hvordan analyse av praksisfortellinger i møter mellom studenter, praksislærere og pedagogikklærer kan fungere som en læringsstrategi og bidra til refleksjon som øker den profesjonelle kompetansen hos studentene. Våre funn viser at dette er krevende, og at intensjonen om læring og utvikling i et dialogisk forhold i stor grad avhenger av rammene for møtet, deltakerne og de muligheter som skapes i selve møtet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 28-38)
av Brita Bjørkelo, Eva Sunde, Guro Fjeld og Kristine Lønningen
Sammendrag

I alle yrker som har med mennesker å gjøre vil emosjoner spille en viktig rolle. Til tross for at den emosjonelle siden av læreryrket har hatt fokus i internasjonal forskning i flere år, har temaet etter vår oppfatning vært betraktet som lite sentralt i lærerutdanningen. Denne artikkelen beskriver derfor mulige begrep og perspektiv på hvordan emosjoner kan forstås og diskuterer ulike sider ved emosjonalitet og emosjonsarbeid i læreryrket. Videre ser vi på hvordan bevissthet rundt emosjoners rolle kan være en mulig vei til å videreutvikle ansvarlig og profesjonell læreratferd. Vårt mål er å rette oppmerksomheten mot et viktig tema som etter vår mening fortjener en tydeligere plass i lærerutdanningen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 40-51)
av Kristian Firing og Anne Torhild Klomsten
Sammendrag

Målet med denne artikkelen er å bidra til bevisstgjøring knyttet til skriveprosessen for både studenter og veiledere. I teksten presenterer vi en undersøkelse av skriveprosessen blant masterstudenter ved NTNU. Undersøkelsen viser at opplevelsen av skriveprosessen kan kategoriseres i studentenes selvregulering, meningsskaping, mestring og selvfølelse. Videre opplever studentene variasjon i spennet fra dårlige til gode skriveperioder. Avslutningsvis diskuterer vi sammenheng mellom kategoriene og hvordan togmetaforen kan representere et positivt skift i skriveprosessen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 52-62)
av Anne Mangen og Marie Kristiansen
Sammendrag

Digitale tekster har en rekke egenskaper som gjør dem forskjellige fra trykte tekster, og som kan innvirke på leseforståelsen. Forskning på digital lesing har særlig fokusert på kognitiv belastning ved hypertekst-lesing, og lesing av sammensatte tekster ut fra et semiotisk og/eller (sosio)kognitivt paradigme. I denne artikkelen vil vi framheve et underteoretisert aspekt ved digitale tekster, nemlig det at alle tekster på skjerm – både sammensatte (multimodale; som består av ulike modaliteter, som skriftspråklig tekst, bilde, film, grafikk, lyd etc.) og skriftlige («ikke-sammensatte» eller «monomodale», altså som kun består av skriftspråklig tekst) – er latent og/eller eksplisitt dynamiske, til forskjell fra den trykte tekstens permanens og uforanderlighet. Med henvisning til relevant teori og empiriske studier på feltet reflekterer vi omkring implikasjonene av en slik latent foranderlighet for leseforståelse på skjerm.

Vitenskapelig publikasjon
(side 63-75)
av Andrew Kristiansen
Sammendrag

Et rettferdig utdanningssystem der alle har lik rett til utdanning, er i Norge et mål i seg selv. I den anledning står begreper som rettferdighet, likhet, omfordeling og anerkjennelse sentralt. Ukritisk bruk av disse begrepene kan bidra til at de får preg av honnørord eller slagord i en populistisk utdanningsdebatt. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på begrepene, og drøfte noen implikasjoner som kan følge av anerkjennelseskrav i et samfunn der toleranse og like muligheter vurderes som verdifullt.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon