Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 407-412)
av Elisabeth Bjørnestad og Åse Røthing
Vitenskapelig publikasjon
(side 413-424)
av Susanne V. Knudsen
Sammendrag

En intersektionel kønspædagogik søger at sammenflette køn med sociokulturelle positioner som seksualitet, etnicitet, nationalitet, dis/abilitet og klasse. Vejene hen mod en intersektionel kønspædagogik er i artiklen eksemplificeret med to danske cases, der er anvendt til at belyse dropout-problematikken. De to cases peger på minoriteter, som udgør problemer i skolen, der kan føre til dropout. Afslutningsvis udstikkes der metoder i en intersektionel (køns)pædagogik, der kan imødekomme mangfoldigheden blandt elever i skolen. Artiklen er primært teoretisk og metodisk diskuterende, mens empirien fungerer eksemplificerende.

Vitenskapelig publikasjon
(side 425-441)
av Astrid Roe og Wenche Vagle
Sammendrag

I denne artikkelen studerer vi resultatene fra de nasjonale leseprøvene på åttende trinn med fokus på kjønnsforskjeller. Gjennomsnittlig presterer jentene klart bedre enn guttene, men kjønnsforskjellen viser stor variasjon, både mellom oppgaver og tekster. Vi studerer hvordan denne variasjonen henger sammen med egenskaper ved oppgavene og tekstene – som lesemåte, oppgaveformat, innhold, vanskegrad, sjanger og språkbruk. Våre funn peker blant annet i retning av at elevenes interesser og identifiseringsmuligheter kan være avgjørende for deres prestasjoner, og mye tyder på at dette er viktigere for gutter enn for jenter. Vi drøfter avslutningsvis noen utfordringer som skolen – og samfunnet – står overfor når det gjelder guttenes lesekompetanse.

Vitenskapelig publikasjon
(side 441-452)
av Magnus Åberg og Maria Hedlin
Sammendrag

Få män arbetar som pedagoger i förskolan. En anledning till detta sägs ibland vara att män skrämts bort av debatten kring sexuella övergrepp i förskolan. Frågan är dock hur debatten påverkar de män och kvinnor som faktiskt vill arbeta som förskollärare. I den här artikeln undersöks denna fråga med utgångspunkt i en intervjuundersökning med tjugo förskollärarstudenter i slutet av sin utbildning. Resultaten visar att både kvinnor och män tvingas förhålla sig till diskursen om sexuella övergrepp. Detta sker på sätt som inte alltid följer dominerande föreställningar om kön.

Vitenskapelig publikasjon
(side 453-464)
av Ylva Odenbring
Sammendrag

I föreliggande artikel studeras könade kategoriseringar i samtal. Analysen tar sin utgångspunkt i teoretiska antaganden om att kategoriseringar som uttrycks i människors dagliga samtal ger signaler om en persons sociala status. Kategoriseringar som anspelar på kön, definierat som könade kategoriseringar i artikeln, är en sådan typ av etikettering. Ofta uttrycks könade kategoriseringar i våra samtal utan att omgivningen direkt reagerar över vad som sagts. Resultaten pekar på att könade kategoriseringar får olika betydelser beroende på sammanhang. Empiriskt baseras artikeln på videoinspelningar från en förskoleklass i Sverige som har analyserats samtalsanalytiskt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 465-475)
av Silje Valde Onsrud
Sammendrag

Artikkelen setter søkelys på musikkfaget som arena for kjønnsperformans. Eksempler fra en studie av musikkaktiviteter i ungdomsskolen illustrerer hvordan elever iscenesetter og forhandler kjønn og seksualitet ved hjelp av sang, rap, dans og spill på instrumenter innenfor samtidens populærmusikalske sjangre. Artikkelen problematiserer hvordan subtile og regulerende mekanismer settes i spill når ungdomskulturelle uttrykk som dette blir brukt i skolesammenheng. Forfatteren argumenterer for at kjennskap til og forståelse for ungdoms musikkbruk er en viktig del av den generelle elevkunnskapen det kreves at pedagoger som underviser i ungdomsskolen skal ha.

Vitenskapelig publikasjon
(side 476-490)
av Turid Skarre Aasebø
Sammendrag

Utvikling og vekst er forankret i samspill mellom individ og omgivelser. Overganger mellom ulike pedagogiske kontekster, slik som overgangen fra ungdomsskole til videregående, åpner for nye muligheter for elevers utvikling og vekst; muligheter som kan forstås som autonomi, som løsrivelse fra voksne eller som nytt innhold i relasjonene til omverdenen. Etter å ha fulgt en skoleklasse gjennom første høst i videregående skole drøfter jeg hvordan elevenes modenhet eller vekst kommer til uttrykk på tre ulike dominerende måter: gjennom sosiale væremåter og kompetanse, gjennom å ta større ansvar for egne læreprosesser og gjennom å demonstrere egen frihet fra voksenkontroll. Kjønn spiller en vesentlig rolle for hvordan elevene aktualiserer modenhet og vekst, og jeg argumenterer for hvordan dette kan skape ulike forutsetninger for undervisning og læring.

Vitenskapelig publikasjon
(side 491-504)
av Marit Kjærnsli og Svein Lie
Sammendrag

Det er viktig å øke rekrutteringen til utdanning og yrker innen realfag. I denne artikkelen presenteres noen analyser basert på data fra PISA 2006 om «framtidsrettet motivasjon for naturvitenskap», særlig om hvor stor andel av norske 15-åringer som kan tenke seg et realfagrelatert yrke sammenliknet med i andre land. Hvordan dette varierer mellom kjønn, står sentralt. Begrepet «science», eller realfag, har en bred definisjon i PISA-undersøkelsen og inkluderer også helsefagene som blant annet medisin. Resultatene viser at det er ubetydelige kjønnsforskjeller når det gjelder å ta sikte på et realfagrelatert yrke. Det er først når man deler realfagene inn i to grupper, her betegnet «harde» og «myke», at store kjønnsforskjeller i yrkespreferanser viser seg. Våre analyser viser tydelig at tilsvarende kjønnsforskjeller er vanlige også internasjonalt, men også at de forekommer med forskjellig styrke i ulike grupper av land.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon