Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 335-336)
av Are Turmo og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 337-347)
av Cecilie Rønning Haugen
Sammendrag

Mye oppmerksomhet rettes i disse dager mot utdanningssystemenes tendens til å reprodusere sosiale forskjeller. -Aktuell utdanningspolitikk er opptatt av resultatstyring over resultatlikhet for å bedre likeverd. Internasjonal forskning viser imidlertid at denne tilnærmingen kan bidra til at ulikhetene øker. Med bakgrunn i kritisk utdanningsteori problematiserer forfatteren aktuell politikk og argumenterer for at det er behov for å rette et større fokus mot de grunnleggende verdiene utdanningen bygger på og hvordan disse er forankret i samfunnets maktstrukturer, om en skal ha som ambisjon at utdanning skal virke demokratisk og sosialt utjevnende.

Vitenskapelig publikasjon
(side 348-360)
av Trond Skaftnesmo
Sammendrag

Evidensbasering er en resept for «best praksis» fundert i forskning på «hva som virker». Det er også ment å være en resept mot autoritetstro. Heretter skal nye evidenser veie tyngre enn gamle eminenser. Denne artikkelen skisserer først evidensparadigmets intensjon, deretter noen dilemmaer det stiller oss overfor. Det vises hvordan evidensbasering kan bli en ny type eminens, der prosedyre vil veie tyngre enn innsikt. Videre drøftes hva som ikke kan manualiseres i en lærers praksis. Dette henger sammen med lærerens profesjonalitet; å se hva situasjonen krever. Endelig vurderes hvilke versjoner av evidensparadigmet som danner et mulig møtefelt mellom skeptikere og entusiaster.

Vitenskapelig publikasjon
(side 361-372)
av Anita Berg-Olsen
Sammendrag

Aldersblanding i ulike skoleslag synes å forstås og vurderes på ulike måter, og organiseres gjerne ut fra ulike behov og begrunnelser. Artikkelen bygger på en undersøkelse av -aldersblanding i små skoler hvor hensikten var å bidra til en større forståelse av hvordan aldersblanding forstås og praktiseres som læringsvirksomhet. Gjennom casestudier av tre små aldersblandete skoler, er det empiriske materialet innhentet ved bruk av intervju og observasjon av lærere og elever. Resultatene viser at aldersblanding i små skoler fungerer som et naturlig læringsfellesskap gjennom varierte relasjoner og læringsformer i spesifikke læringskontekster. Aldersblanding blir ikke bare en metode, men også et -læringssystem.

Vitenskapelig publikasjon
(side 373-386)
av June Junge
Sammendrag

Målet med artikkelen er å kartlegge kjennetegn i lærernes samtaler om elever, og diskutere hvilken betydning disse kan tenkes å ha for samtalenes læringspotensial. Empirisk grunnlag for artikkelen er samtaler i en studiegruppe med norske ungdomsskolelærere som møttes jevnlig over to år for å utvikle kunnskap om egen undervisning. Utgangspunkt for disse møtene var audiovisuelle opptak fra egen undervisning. Resultater av analysene kan tyde på at særtrekk ved samtalene fungerer hemmende på læringspotensialet i samtalene.

(side 386-401)
av Åsta Haukås og Eva Thue Vold
Sammendrag

I denne artikkelen redegjør vi for noen sentrale trender innen fremmedspråksdidaktisk forskning. Vi valgte å avgrense det omfattende forskningsfeltet ved å konsentrere oss om trender innen de tre hovedområdene fra Kunnskaps-løftets læreplan i fremmedspråk. Basert på systematiske -litteratursøk i internasjonale tidsskrifter og tema for nyere bokutgivelser og konferanser valgte vi ut følgende temaer: For hovedområdet Språklæring presenterer vi forskning på tredjespråkslæring. For hovedområdet Kommunikasjon -fokuserer vi på ny utvikling innen grammatikkundervisning og IKT. Nyere forskning på interkulturell kompetanse er tema for hovedområdet Språk, kultur og samfunn. -Avslutningsvis presenterer vi kort noen tanker om forsk-ningens rolle for praksisfeltet.

Innhogg
(side 402-406)
av Tore Dahlen
Sammendrag

I denne artikkelen ser jeg nærmere på enkelte grunnleggende trekk ved den sokratiske (majeutiske) metode for læring. Det vil være min påstand at Sokrates’ metode, slik denne er gjengitt i Platons dialoger, fanger inn viktige sider ved den individuelle læringsprosessen i den kritiske fasen hvor eleven går fra automatisert læring til en mer selvstendig til-egnelse av kunnskap innen et teoretisk eller praktisk fagfelt. Ved å beskrive disse sidene i detalj, håper jeg å gjøre det -lettere for leseren å ta stilling til hvorvidt den sokratiske metoden inneholder forbilledlige trekk som kan innarbeides i eller inspirere en moderne pedagogikk.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon