Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 255-257)
av Are Turmo og Elisabeth Bjørnestad
(side 258-268)
av Britt Ulstrup Engelsen
Sammendrag

Metodeorientering og læreplanlojalitet har helt siden 1980 og fram til i dag vært sentrale karakteristika ved fagdidaktikken i nasjonale rammeplaner for lærerutdanningen. I eldre læreplaner var imidlertid også fagsyn og faglig refleksjon viktige stikkord. Til grunn for denne påstanden ligger en analyse av tre relativt ulike skolefag: norsk, musikk og samfunnskunnskap (se for øvrig også Engelsen 2008; Dale, Engelsen & Karseth 2011). Først tar jeg for meg fagdidaktikkpresentasjoner i lærerutdanningens lære- og fagplaner fra ca. 1980 og fram til 1999. Denne analysen gir en bakgrunn for å undersøke hvordan fagdidaktikken blir framstilt i læreplaner fra 2000-tallet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 269-281)
av May Britt Postholm og Janne Madsen
Sammendrag

Denne artikkelen baserer seg på en studie av opplevelser knyttet til et toårig FoU-arbeid gjennomført i grunnskolen. Det er tre lærerutdannere sine opplevelser som løftes frem i teksten. På bakgrunn av innsamlet materiale og analyse av dette, fokuserer vi i artikkelen på opplevelser knyttet til målsettinger og ønsket utbytte for et FoU-arbeid. Videre presenteres lærerutdannernes opplevelser av et konkret FoU-arbeid, og opplevde betingelser for dette. I en avsluttende refleksjon går vi inn på nasjonale myndigheters krav til forskningsbasert undervisning, og peker på utviklingsmuligheter i lærerutdanningen og lærerutdanneres muligheter til å kunne imøtekomme dette kravet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 282-292)
av Jorun Høier
Sammendrag

I artikkelen rettes oppmerksomheten mot det faglige samspillet mellom personalgrupper med ulik kunnskapsbase. Konteksten er møtet mellom førskolelærer i videreutdanning og vedkommendes personalgruppe. I artikkelen reflekteres det over forutsetninger for å utvikle en felles kunnskapsbase for det pedagogiske arbeidet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 293-304)
av Ion Drew
Sammendrag

Leseteater går ut på at en gruppe leser høyt en tekst som er delt opp i mindre enheter. Metoden kan brukes i fremmedspråkundervisning med elever av ulik alder og på ulike nivå, og med ulike teksttyper. Artikkelen gjør greie for bakgrunnen for og utviklingen av metoden, setter leseteater i sammenheng med forskning omkring kognitive og affektive gevinster ved bruk av leseteater i skolen, og presenterer ulike modeller og framgangsmåter som kan anvendes i fremmedspråkundervisning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 305-316)
av Mona-Iren Hauge
Sammendrag

Omskjæring av jenter er en sensitiv og til dels tabubelagt praksis, som mange lærere opplever som vanskelig å ta opp med elever som kan være berørt. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 21 jenter i alderen 17–22 år med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt, belyser artikkelen hvilke erfaringer jenter har med at omskjæring blir tematisert i skolekonteksten. Jentene snakker lite om omskjæring med venner og familie. Flere hadde erfaring med at en lærer tematiserte omskjæring i undervisningen, og hadde opplevd det som vanskelig og ubehagelig. Lærere og andre kan ta omskjæring opp, men det må da være basert på et ønske om å ivareta jenter som kan være utsatt. I artikkelen blir det argumentert for at omskjæring i seg selv ikke representerer et tabu, men at omskjæring utgjør et politisert tema som gjør det vanskelig for lærere og andre å tematisere inngrepet, noe som igjen bidrar til at mange jenter ikke har nødvendig kunnskap om helseskader som følge av omskjæring.

(side 317-328)
av Aud Solbjørg Skulstad
Sammendrag

Mens fremmedspråkdidaktikken historisk sett har vært preget av skiftende metoder, er det i dag mer presist å karakterisere vår tid som postmetodenes tidsalder. Det betyr i all hovedsak at det ikke er én bestemt læringsteori som er rådende, men snarere en rekke ulike tilnærmingsmåter og trender. Denne artikkelen har valgt å fokusere på følgende fire trender: Content and Language Integrated Learning (CLIL), et større fokus på interkulturell kompetanse, sjangerperspektiv på undervisning og læring, og multilitterasitet og multimodale aspekter av tekst og kommunikasjon. Det er et internasjonalt perspektiv som presenteres, men linjer trekkes til situasjonen i Norge.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon