Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 170-171)
av Are Turmo og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 172-181)
av Sigmund Ongstad
Sammendrag

I artikkelen inspiseres nettverk, publikasjoner og prosjekter for å komme på sporet av trekk, trender og utviklingslinjer i internasjonal morsmålsdidaktisk forskning. Siden feltet er stort, nytt og komplekst, problematiseres sentrale begreper som morsmål, forskning og fag, samt ulike andre begrepssett brukt til beskrivelse og avgrensning av feltet. En av konklusjonene er at fagfeltet verken i nasjonalt eller internasjonalt perspektiv kan sies å fremstå som samlet. En annen er at økt vekt på kommunikative aspekter i morsmålsdidaktisk forskning i vesentlig grad utfordrer hva et fag egentlig er. Paradoksalt nok undergraver og styrker derfor morsmålsfaget seg som eget forskningsfelt.

(side 185-196)
av Barbro Grevholm
Sammendrag

Två internationella översiktsartiklar från 1979 och 2007 ger en grundläggande bild av trender som kan urskiljas i matematikdidaktisk forskning. Källorna från tiden 2007-2011 är tidskrifterna Nordic Studies of Mathematics Education och Journal of Mathematics Teacher Education. Forskningsfrågorna och problemområdena som studerats fanns stort sett med redan på 1970-talet men åldersnivåerna omfattar numera allt från förskolan till vuxenstudier. Läraren och lärarutbildningen har varit i fokus i hög grad från sekelskiftet. Olika skolor inom forskningen går från att vara lokala till att bli kända globalt. Forskningen påverkar praktiken i klassrummen då forskarna arbetar nära och uthålligt tillsammans med lärare.

(side 199-203)
av Trond Solhaug
Sammendrag

Artikkelen redegjør for noen internasjonale trender i forskning på samfunnsfagdidaktikk med vekt på «citizenship education» eller medborgerundervisning. Det er internasjonalt bred enighet om at undervisning skal bidra til en deltakende og ansvarlig (republikansk) forståelse av medborgerskapet. Mange kritiserer en svært formal-orientert undervisning om demokrati, medborgerskap og samfunnsspørsmål. Kritikken reflekteres inn i ny teoriutvikling om hvordan lære samfunnsorientering og medborgerskap, og i nylig publisert internasjonal forskning. Forskning på samfunnsfagdidaktikk må likevel karakteriseres som multi-paradigmatisk. Artikkelen avrundes med et forslag til en forsk-ningsagenda for samfunnsfagdidaktikk i Norge.

Vitenskapelig publikasjon
(side 210-220)
av Nina Hermansen og Kjell Olsen
Sammendrag

Denne artikkelen analyserer hvordan mødre med barn som har og har hatt samiskundervisning utenfor det samiske språkområdet oppfatter det ansvar og den risiko som skolen påfører dem: I møte med de konkrete praksiser som følger av denne lovfestede rettigheten, må de ta kontinuerlige valg. De valg mødrene foretar på vegne av sine barn skjer innenfor rammene av tidligere koloniale prosesser som knyttet, og i et postkolonialt Finnmark fortsatt knytter, identitet til kulturelle ferdigheter og spesielt til språk. Samtidig blir disse individualiserte valgene grunnleggende for å opprettholde og videreføre samisk språk som en viktig kompetanse for det samiske samfunn som helhet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 223-235)
av Line Wittek og Laurence Habib
Sammendrag

Denne artikkelen handler om hvordan vi kan forstå undervisningskvalitet. Den går inn på mulige definisjoner for god og læringsfremmende undervisning, og reiser spørsmålet om hvorvidt vi kan og bør operere med generelle definisjoner for kvalitet på undervisning. Teoretisk utviklede -kategorier kobles sammen med empiri fra ulike undervisningspraksiser i høyere utdanning. Kvalitet i undervisning handler om noe mangefasettert, noe som har en rekke ulike betydninger med linjer til høyst ulike referanserammer. Hva som er god undervisning må også sees i lys av tradisjoner, konvensjoner og kulturell historie knyttet til den aktuelle akademiske disiplinen eller profesjonen. Systematisk kvalitetsarbeid må således foregå på praksisnivå og «eies» av de involverte fagpersonene. Det empiriske materialet er hentet fra tre ulike masterprogram ved et stort skandinavisk universitet. Drøftingen tar utgangspunkt i fire ulike kategorier for tenkning om kvalitet i utdanning (Harvey & Green 1993).

Vitenskapelig publikasjon
(side 238-246)
av Kirsti Vindal Halvorsen og Kari Smith
Sammendrag

Temaet for artikkelen er utviklingen av partnerskap mellom en lærerutdanningsinstitusjon og barnehager, og mer spesifikt mellom faglærere og praksislærere. Presentasjonen bygger på en caseundersøkelse hvor den dominerende -metoden er intervju, og analysegrunnlaget er et økologisk perspektiv. Undersøkelsen viser at utviklingen fører til et utforskende læringsmiljø preget av et sterkt felles profe-sjonelt engasjement blant studenter, praksislærere og faglærere. Det felles interessefeltet og målet representerer en avgjørende motiverende drivkraft.

Innhogg
(side 250-251)
av Alfred Oftedal Telhaug
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon