Gjenbruk av kvalitative data har vært en lite anvendt metode innen kvalitativ forskning, især for data en selv ikke har vært med å innhente. Argumenter om betydningen av autentiske data, og at data konstrueres i møte mellom forsker og informanter, har vært anført som begrunnelse for at data ikke kan gjenbrukes av andre. I denne artikkelen diskuteres utfordringer ved gjenbruk av andres kvalitative data. Jeg vil argumentere for at mange kvalitative datasett, med hell, kan re-analyseres i forhold til helt andre forskningsspørsmål enn de som ble stilt i den opprinnelige undersøkelsen. Især vil jeg hevde at videodata er hensiktsmessig til dette formål.