Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Vitenskapelig publikasjon
(side 412-423)
av Unn-Doris Karlsen Bæck
Sammendrag

I denne artikkelen gis en teoretisk drøfting av forholdet mellom sosiale prestasjonsforskjeller i skolen og kognitive forskjeller. Det tas utgangspunkt i en sosiokulturell forståelse av kognitiv utvikling som fremholder at utvikling har et sosialt grunnlag. Ulike sosiale settinger skaper ulike utgangspunkt for kognitiv utvikling, og dermed også for møter med utdanningssystemet, som forutsetter bestemte kognitive ferdigheter. Forskjeller knyttet til de ulike lærings- og utviklingsarenaer unge mennesker møter bidrar slik sett til å produsere og opprettholde systematiske prestasjonsforskjeller mellom ulike grupper av elever. Tema drøftes med utgangspunkt i sosiokulturelle perspektiver, Vygotskys kulturhistoriske aktivitetsteori og Bourdieus begrep om habitus.

Vitenskapelig publikasjon
(side 424-436)
av Marie-Lisbet Amundsen
Sammendrag

Når innsatte i norske fengsler faller utenfor utdanningssystemet, er det naturlig å stille spørsmål ved årsakssammenheng. Studien som presenteres i artikkelen omfatter 316 innsatte i sju norske fengsler, og hensikten er å få innsikt i hvordan disse selv opplevde møtet med ungdomsskolen. Sju av ti (67%) mannlige innsatte oppgir at det teoretiske arbeidet var for vanskelig, og hele seks av ti (56 %) hadde ikke noen venner mens de gikk der. Når ungdomsskolen framstår som en ekskluderende oppvekstarena, kan konsekvensene bli alvorlige.

Vitenskapelig publikasjon
(side 437-448)
av Britt Ingunn Misund
Sammendrag

I denne artikkelen argumenteres det for at de nasjonale målene for utvikling av elevenes sosiale kompetanse er -vage, og derfor lite egnede i en styringssammenheng. Uklarheten indikerer at disse målene ikke vil fungere som en retningsgiver for skolene. Dette står i motsetning til de faglige målene. Myndighetenes føringer for skolenes faglige oppgaver er preget av en instrumentell styringslogikk, hvor det legges vekt på å styre skolene gjennom klart formulerte målsetninger. I artikkelen belyses det at denne forskjellen gir ulike forutsetninger og konsekvenser med hensyn til å kunne etablere en mål-middel-kjede fra nasjonale myndigheter og ned til den enkelte skole.

Vitenskapelig publikasjon
(side 449-459)
av Cecilie Pedersen Dalland
Sammendrag

Gjenbruk av kvalitative data har vært en lite anvendt metode innen kvalitativ forskning, især for data en selv ikke har vært med å innhente. Argumenter om betydningen av autentiske data, og at data konstrueres i møte mellom forsker og informanter, har vært anført som begrunnelse for at data ikke kan gjenbrukes av andre. I denne artikkelen diskuteres utfordringer ved gjenbruk av andres kvalitative data. Jeg vil argumentere for at mange kvalitative datasett, med hell, kan re-analyseres i forhold til helt andre forskningsspørsmål enn de som ble stilt i den opprinnelige undersøkelsen. Især vil jeg hevde at videodata er hensiktsmessig til dette formål.

Vitenskapelig publikasjon
(side 460-471)
av Arne Kåre Topphol
Sammendrag

Truverdet til kvantitativ utdanningsforsking står og fell ved om vi kan stole på dei publiserte resultata, og på korrekt bruk av dei statistiske metodane. Det er mange snublesteinar på vegen. I denne artikkelen drøftar eg problemet, og viser gjennom eit døme frå boka Visible Learning: a synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement (Hattie 2009) at vi ikkje alltid kan stole på det som vert publisert. Dette er eit problem som må takast på alvor; u-tdanningsforskinga har ikkje råd til å misse truverde.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon