Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 327-329)
av Are Turmo og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 330-343)
av Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg
Sammendrag

Hensikten med artikkelen er å oppsummere empirisk forskning som har undersøkt hvordan ferdigheter på morsmålet påvirker andrespråksferdigheter, og på bakgrunn av dette vurdere teoretiske og praktiske implikasjoner. Resultatene samlet sett viser at det er en moderat til stor grad av sammenheng mellom ferdigheter knyttet til avkoding på morsmålet og avkodingsferdigheter på andrespråket, mens for språkforståelse er sammenhengen mellom morsmålsferdigheter og andrespråksferdigheter liten. Når det gjelder leseforståelse har avkodingsferdigheter på morsmålet, men ikke språkforståelse på morsmålet, innvirkning på ferdighetene. Teoretisk gir resultatene delvis støtte til modeller som argumenterer for overføring, men da primært når det gjelder avkodingsrelaterte ferdigheter. Praktisk bør det vektlegges å kartlegge elevenes ferdigheter på undervisningsspråket, siden læringsutbyttet i skolen (målt med leseforståelse) er sterkt relatert til språk- og begrepsforståelse på andrespråk

Vitenskapelig publikasjon
(side 344-359)
av Øystein Lund
Sammendrag

Mange tiltak foreslås for å ruste norske lærere til å møte stadig større pedagogiske utfordringer. Nettbasert veiledning er et slikt tiltak, og forventningene til de teknologi-baserte løsningene har vært store. Imidlertid finnes det lite forskning på hvordan lærere anvender og vurderer tilbud om nettbasert faglig støtte. Artikkelen belyser funn fra en studie av læreres bruk av det nettbaserte veiledningstil-budet «Lærerforum». Lærerne vurderer forumets relevans som høy, men er mer tilbakeholdne i sin vurdering av hvilken effekt bruken av forumet har. Videre ser man at bruk av et nettbasert veiledningsforum ikke synes å fortrenge faglige samtaler med kolleger. Nyansene i funnene gir viktig informasjon for videre utvikling av lignende tilbud.

Vitenskapelig publikasjon
(side 360-373)
av Therese Nerheim Hopfenbeck
Sammendrag

Selvregulert læring har blitt et av de store områdene innen utdanningsforsk-ning. Teoretiske modeller beskriver idealet hvor den selvregulerte eleven er motivert for å løse opp-gaver og vet hvilke strategier som er mest hensiktsmessig å bruke. I klasserommet står lærere overfor en større oppgave når de skal forsøke å implementere selvregulering. I denne artikkelen belyses noen av utfordringene lærere møter dersom de ønsker å omsette teori til praktisk handling på dette feltet. Spørsmålet blir da: Hvordan kan lærere støtte elevenes utvikling av selvregulert læring i klasserommet?

Vitenskapelig publikasjon
(side 374-385)
av Marit Aas
Sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et longitudinelt aksjonsforskningsprosjekt der leseeksperter støtter rektor og lærere på sju skoler i deres arbeid med å utvikle skolens -leseundervisning. Gjennom analyse av refleksjonsnotater, intervju og forskerlogg studeres hvilke spenninger som oppstår når deltakerne planlegger og iverksetter en ny helhetlig lesepraksis på skolen. Teoretisk rammeverk er aktivitetst-eori. Studien viser at en mer felles lesepraksis krever både en kollektiv oppslutning og strukturelle endringer i skole-organisasjonen. Spenninger mellom deltakernes oppfatninger, erfaringer og interesser opptrer både som utviklings-potensial og som hindringsfaktorer i utviklingsarbeidet. For rektorer kan det å gi rom for diskusjoner bidra til å avdekke spenninger, og dermed skape et bredere grunnlag for å vurdere hva som er kulturelt mulig å endre i skolen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 386-397)
av Jon Grythe
Sammendrag

Artikkelen problematiserer begrepet «forskningsbasert undervisning» og understreker at høyere utdanninger ved -siden av å være basert på forskning, også må trekke veksler på erfaringskunnskap. Med bakgrunn i evidensdebatten gis et bidrag til etablering av et likeverdig kunnskapsgrunnlag for undervisningspraksis som samtidig sprenger rammene for en snever evidensforståelse. Å fremheve undervisningspraksis i høyere utdanning som en legitim kunnskapsbasert virksomhet blir dermed en utfordring til den mer alminnelige forståelsen av «forskningsbasert undervisning».

Vitenskapelig publikasjon
(side 398-408)
av Dag Øystein Nome
Sammendrag

Et av de mest sentrale temaer i dagens utdanningspolitiske debatt er forholdet mellom dannelse og målstyring og hvorvidt disse to ulike perspektiv(ene) på undervisning kan leve side om side eller om de gjensidig utelukker hverandre. Rammene rundt privat skoledrift i Norge og Sverige blir i denne artikkelen forsøkt brukt som en indikator på dannelsesperspektivets skjebne i møte med nye krav om literacy-standardisering og målstyring. Mye tyder på at frittstående skoler i Sverige, på tross av liberale godkjenningskrav og stor formell frihet, har mindre undervisningsmessig autonomi enn de norske privatskolene som fortsatt er underlagt svært restriktive godkjenningskrav. Slik autonomi er en forutsetning for et levende danningsperspektiv ved undervisning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon