Lærerkvalifisering innebærer både en prekvalifisering til arbeidet (tre-, fire- eller femårig lærerutdanning) og den kontinuerlige kvalifiseringen som må til for profesjonsutøvelse på arbeidsplasser som preges av iboende usikkerhet, endringer i forventninger og skiftende rammefaktorer. Forskere er enige om at lærerrollen er kompleks og krevende. Derfor er det heller ikke uvanlig at lærerrollen i norsk skole debatteres. Blant annet St.meld. nr. 11 (2008–2009) «Læreren. Rollen og utdanningen» peker på behovet for en mer aktiv og pågående lærer som stiller særlige krav til lærerkvalifisering. Artiklene i dette temaheftet bidrar alle til en utvidet forståelse av kontroverser, utfordringer, dilemmaer og muligheter i læreres arbeid og i kvalifisering til lærerarbeidet.

Medredaktørene for dette heftet sitter begge sentralt i arbeidet med ny lærerutdanning. Elaine Munthe har vært medlem av rammeplanutvalget, og skal lede arbeidet med å følge de nye grunnskolelærerutdanningene i de neste fem årene. Peder Haug har ledet arbeidet med det nye faget «pedagogikk og elevkunnskap». I sin artikkel «En integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert grunnskolelærerutdanning» tar de utgangspunkt i NOKUTs evaluering fra 2006, og kritikken som fulgte, av den norske allmennlærerutdanningen som fragmentert, for svakt profesjonsrettet og for mangelfullt forskningsbasert. Gjennom selvrapporterte svar fra et nasjonalt utvalg av lærerutdannere ble disse aspektene studert. Artikkelen bringer fram interessante funn som tyder på at lærerutdannere har en annen forståelse av arbeidet i lærerutdanningene enn det som er kommet fram i tidligere studier blant studenter eller ved enkeltutdanninger. Forfatterne påpeker behovet for longitudinelle studier som kan kople studentsvar med deres læreres svar for å kunne utforske denne problematikken videre.

I Anne Grete Solstad sin artikkel «Praksisnær teori og teorinær praksis – den nødvendige relasjonen» utdypes problemstillinger relatert til både integrering og profesjonsretting. Hun diskuterer kritisk det mest nevnte «botemiddel»; en mer praksisnær teoriutdanning, og konstaterer at dette middelet i liten grad problematiserer kvaliteten ved praksisopplæringen. Videre presenteres resultater fra en undersøkelse av ett kull allmennlærerstudenter. De viser at større helhet i utdanningen ikke entydig er et spørsmål om mer praksisnær teoriundervisning, men like mye om en mer teoribasert praksisopplæring. Studien bekrefter og understreker betydningen av praksislærernes evne til å trekke teoretiske perspektiv inn i veiledningen. Å løfte veiledningen ut over praktiske spørsmål og ferdigheter er en av de mest kritiske faktorer i studentenes utvikling av profesjonskompetanse. Dersom studentene ikke møter teoretiske og profesjonsorienterte perspektiv i praksis, og heller ikke ved overgang til yrkesutøvelse, vil teoretiske perspektiv etter kort tid kunne oppleves som lite meningsbærende og relevante. Manglende helhet mellom teori- og praksisfeltet som mange nyutdannete lærere beretter om, kan derfor like gjerne avspeile en teorifjern praksis som en praksisfjern teori, hevder forfatteren.

I artikkelen «Lærar som kontrollør versus tilretteleggjar i matematikkundervisning» av Frode Opsvik og Leif Bjørn Skorpen bringes vi inn i klasseromsforskningen. Lærerrollen blir drøftet i forhold til metaforene «kontrollør» og «tilrettelegger». De studerer matematikkundervisning, og forfatterne påpeker at det har vært en utvikling i læringssyn innen matematikkdidaktikk de siste 20 årene. Det er skjedd en utvikling fra et syn på læring som knyttet til det å skaffe seg et eierforhold til kunnskapstilegnelse, til en forståelse av læring som en prosess der den lærende blir del av en større helhet gjennom deltakelse i læringsfellesskap. Analysene til Opsvik og Skorpen er basert på videoopptak av fem matematikktimer i to fjerdeklasser (totalt ti timer), og de har valgt ut samtalesekvenser fra hver klasse til å illustrere likheter og ulikheter i læreres arbeid. Noe av det som påpekes, er at tilretteleggerrollen krever andre kompetanse- og kunnskapsområder av lærere enn kontrollørarbeid. Forfatternes analyser viser hvordan ulike handlinger kan åpne opp eller lukke det matematikkfaglige innholdet. Rollen som læreren inntar blir dermed avgjørende for om det faglige innholdet blir privatisert og individualisert, eller om det blir delt med klassefellesskapet i en åpen refleksjon. Læreren sin kompetanse blir i ulik grad synliggjort og utfordret gjennom ulike lærerroller.

I artikkelen «Det relasjonelle aspektet ved lærerrollen» fokuserer forfatterne Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl på hvordan fire lærere på 7. trinn beskriver sin lærerrolle og relasjoner til elevene. Læreryrket beskrives gjerne som en relasjonsprofesjon og en omsorgsprofesjon, og betydningen av relasjoner mellom lærer og elev står derfor sentralt i lærerrollen og i kvalifisering til arbeidet. Resultater av denne studien viser også den sentrale betydningen som lærerne tillegger relasjoner med elever. I studien formidler alle lærerne at de opplever å ha gode relasjoner til elevene, men de legger ulikt meningsinnhold i hva denne relasjonen er og i arbeidet med å skape og opprettholde gode relasjoner til elevene. Å tilegne seg kunnskap om hva som kan bidra til å skape og opprettholde gode relasjoner er en viktig utfordring for videre forskning. I tillegg vil det være viktig å studere hvordan elevene opplever relasjoner til lærere.

Drama som læringsform er tema for artikkelen «Hva kan drama som læringsform bidra med i undervisnings- og læringsprosessen?» av Aud Sæbø og Tor Helge Allern. Drama inngår i flere av Kunnskapsløftets læreplaner for fag og i Læringsplakatens punkt om at skolen skal fremme varierte arbeidsmåter. Forskning viser likevel at drama i liten grad blir integrert i det faglige arbeidet, gjerne på grunn av læreres mangel på dramafaglig kompetanse. I denne studien vektlegges prosessdrama som læringsform. Prosessdrama er et læringsforløp som ikke handler om å lage dramatiseringer eller forestillinger for framføring. Det dreier seg om en læreprosess der elevene engasjeres i undersøkelser og spillsituasjoner, der siktemålet er å lære ved å spille. Det særegne er at elevene arbeider i roller, og at dette rollearbeidet kan integreres med andre kreative læringsstrategier og med skolens mer vanlige læringsaktiviteter. I tillegg arbeider læreren ofte i rolle. Forfatterne finner blant annet at gutter å synes å profittere på slike læringsmuligheter, og videre identifiserer de aspekter ved prosessdrama som synes å ha stor betydning for elevenes læring. Elevene som deltok i studien rapporterer om motivasjon og engasjement og forskerne finner at det lærerstrukturerte prosessdramaet åpner for nye muligheter hvor det felles og det individuelle aspektet i opplæringen kan forsterke hverandre.

Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken har skrevet om lesing av fagtekster i artikkelen «Læraren som leselærar». De er opptatt av hvordan lærere legger til rette for lesing i fagene RLE og naturfag i andre og femte klasse ved en skole, og av hvilke utfordringer både minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever møter. Data er ulike former for elevintervju. De har snakket med elever etter at de har lest utvalgte kjente og ukjente tekster, og de har brukt en bestemt intervjumetode som gjør det mulig å sammenlikne elevers tekstforståelse på ulike alderstrinn. Studien finner at minoritetsspråklige elever ofte har vansker med relativt vanlige og elementære begreper på norsk. Fagspråket kan også være komplekst og krevende for høytpresterende majoritetsspråklige elever, og særlig kan lærebøker med svak sammenheng mellom illustrasjoner og tekst skape forståelsesproblemer. Selv når læreren har gjort et grundig arbeid med å introdusere tekstene før elevene starter lesingen, kan elevene fortsatt ha uklare forestillinger om betydningen av ord, bilder og begreper. På den andre siden gis det eksempler på at reflekterte elever er i stand til å finne fram til hva i en tekst som kan skape forståelsesproblemer, og som kan være en ressurs for lærerne i deres forberedelse. De mener også å ha grunnlag for at høytlesing er en god måte å sjekke ord og begrepsforståelse på.