I dette heftet finner vi artikler som tar opp temaer som er aktuelle i media, alt fra kvalitet i skolen til multikulturalitet og faglige og vitenskapelige diskusjoner i etterkant av tragiske hendelser. Skole og skoleledelse er stadig aktuelt. Rektorer oppfordres til å ta ansvar for dårlig kvalitet i skolen. «Rektorer som gjentatte ganger leverer dårlige resultater, må fjernes», uttaler FUG-leder Loveleen Rihel Brenna i Dagsavisen 10.2.2010. Og St.meld. nr. 31, 2007–2008 Kvalitet i skolen, presiserer at skolens ledelse skal ha en aktiv og tydelig rolle i skoleutviklingen.

Matematikklærere må kunne sitt fag. Kunnskapsdepartementet stiller nå også krav til både grunn-, etter- og videreutdanning av lærere. Og vi får i disse dager presentert TV-program med konkrete eksempler på hvordan gode lærere greier å motivere og engasjere elever også i matematikk. Det er kanskje redskaper til å knekke koden vi trenger?

Og før jul skjer det et tragisk drap på ei ung jente, der den unge gjerningsmannen sies å ha diagnosen Asperger-syndrom. «Syndromet kjennetegnes av mangel på medfølelse», står det i adressa.no den 29.12.2009. Tar skolen ansvar for barn med slike diagnoser? To av artiklene i dette heftet drøfter vitenskapsteorier og tiltak for hjelp til utsatte unge.

Grethe Steen Rønning skriver i sin artikkel Lojal mot rammeplanen – og tro mot seg selv om en undersøkelse som viser at førskolelærere ønsker å være lojale mot den nye rammeplanen. Men de ønsker også å bevare det de oppfatter som viktige elementer fra den gamle. Førskolelærernes definisjonsmakt kommer til uttrykk både når de tolker rammeplanens handlingsrom, og når de tolker den pedagogiske virksomheten de selv er en del av. I den grad både rammeplan og egne planer peker på fagområdene, er det også disse som løftes fram i dokumentasjon og evaluering i barnehagen. Så hvor blir det da av alt det andre innholdet i barnehagen? Forfatteren peker på at lojaliteten mot rammeplanen er stor, både på organisasjonsnivå og på individnivå. Hele organisasjonen er bygget opp rundt implementeringen av rammeplanen, gjennom møter, planer og dokumentasjon.

Janne Fauskanger og Reidar Mosvold trekker i sin artikkel Undervisningskunnskap i matematikk: Tilpasning av en amerikansk undersøkelse til norsk, og lærernes opplevelse av undersøkelsen fram resultater fra et prosjekt som har fokus på blant annet følgende spørsmål: Hvordan opplever norske lærere en undersøkelse som er utviklet for å måle amerikanske matematikklæreres undervisningskunnskap i matematikk? – Forskningsprosjektet deres har fokus på lærernes undervisningskunnskap i matematikk, og på hvordan lærerutdannere kan skaffe seg innsikt i denne kunnskapen. Artikkelforfatterne mener det er en utfordring å finne fram til elementer ved innholdet i etter- og videreutdanning som kan støtte kursdeltakerne i sin profesjonelle utvikling som matematikklærere. Det er viktig at matematikkdidaktiske forskere og lærerutdannere som skal arbeide med å operasjonalisere Kunnskapsdepartementets krav tilknyttet både grunn-, etter- og videreutdanning av lærere, arbeider med å finne gode redskaper og metoder som kan gi oss større kjennskap til læreres undervisningskunnskap i matematikk.

Else Stjernstrøm og Siw Skrøvset retter i sin artikkel De problematiske spenningene og rektors rolle fokus mot uenigheter som utviklet seg til problematiske spenninger mellom en gruppe lærere og rektor ved en skole. Empirien er hentet fra en av skolene i et nasjonalt forskningsprosjekt, og presenteres som fortellinger fra aktørene. Avslutningsvis drøftes noen etiske dilemmaer forskere kan møte når de kommer tett på praksis. Å bli konfrontert med eller gi uttrykk for uenigheter, vil etter forfatternes mening, medføre en betydelig risiko, da man er engstelig for at nære relasjoner kan ødelegges. For å minske risikoen for konflikter og få medlemmene i organisasjonen til å tørre å være uenige, er det avgjørende at det over tid er bygd opp grunnleggende tillit blant dem. I dette perspektivet frykter ikke ledere diskusjoner og meningsbryting, da disse ofte er forløpere til et mer nyansert syn på en problemstilling som kan kanaliseres i positiv retning, slik forfatterne ser det. Styringsretten for en rektor er ikke ukomplisert, ei heller for lærere som tradisjonelt har vært svært autonome i sin yrkesutførelse. Stjernstrøm og Skrøvset spør: Hvor mye kan rektor styre, hvor mye tillater han seg å styre, og i hvor stor grad aksepterer lærerne at han utøver sin styringsrett? St.meld. nr. 31, 2007–2008 (Kvalitet i skolen) presiserer at skolens ledelse skal ha en aktiv og tydelig rolle i skoleutvikling. Dette involverer rektor i utviklingsprosesser i langt større grad enn tidligere.

Tove Andersen Younis skriver i sin artikkel På lag? Minoritetsjenter som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter om minoritetsjenter som i mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn og unge og slik får færre muligheter til å sosialiseres med andre unge på fritida. Hun undres hvilke konsekvenser dette får for deres muligheter til integrering i storsamfunnet. Younis beskriver hvordan noen av disse jentene opplever sin situasjon, og ser det opp mot internasjonal forskning, som har pekt på fire forklaringstyper på underrepresentasjonen. Artikkelforfatterens informanter bruker hovedsakelig to forklaringstyper, religion (islam) og tradisjoner/ kulturelle forskjeller, i tillegg til egen manglende motivasjon. I den sammenhengen har det vært rettet sterk kritikk mot teorier om multikulturalisme, der disse ser det som viktig for integreringen å akseptere og bevare kulturelle forskjeller. En slik tankegang kan få store konsekvenser for jentene og kvinnene mener Younis. Begrepet integrering brukes om prosessen som skjer mellom minoriteten og majoriteten, der minoriteten får sin plass i majoritetens midte. I området Younis gjennomførte sitt prosjekt, var majoritetselevene svært få. Hvem skal da minoritetsbarna integreres med?

Nils Kaland skriver i sin artikkel Tiltak mot mobbing i skolen overfor elever med Asperger-syndrom eller høytfungerende autisme om mobbing og om tiltak mot mobbing. Kaland mener å ha belegg for å hevde at elever med Asperger-syndrom (AS) eller høytfungerende autisme (HFA) er spesielt utsatt for mobbing og trakassering, og at skolen bør utarbeide klare regler for å motvirke denne ukulturen. Han mener det er viktig at det skjer en opplæring av skolens ansatte, med en felles, konsistent forståelse av hva mobbing er, og hvilke konsekvenser den skal få for den som mobber. Når regler for akseptabel atferd er nedfelt, bør skolens ansatte, elever og eventuelt også foreldre tenke ut kreative måter å bekjentgjøre reglene på, hevder Kaland. En rekke personer med AS og lignende tilstander er ofte evnerike personer, og de kan fungere godt på spesielle områder. Dette forutsetter slik Kaland ser det, at samfunnet tar seg råd til å gi dem tilnærmet optimale utviklingsmuligheter.

Terje Halvorsen beskriver i sin artikkel Vitenskapskritikk og hjelp til utsatte unge aristotelisk begrepsrealisme, oppfatningen om at det i den sansbare virkeligheten eksisterer en naturlig orden i form av klart avgrensede kategorier, og hevder at dette er en helt sentral del i den moderne vitenskapstradisjonen. Vitenskapskritikken har trolig bidratt til en mer realistisk oppfatning om utfordringene som er knyttet til det å formulere kunnskap om menneskets psyke og fungering som sosialt vesen i følge Halvorsen. I en rekke faglige framstillinger velges nå oftere en forsiktigere form, hvor forskningsresultater framstilles som antakelser, og ikke som sikker kunnskap. Flere forfattere framholder slik Halvorsen ser det, usikkerheten som er knyttet til empiriske funn ved å påpeke endringer som har skjedd med hensyn til rådende oppfatninger på et felt. Kritikken av den moderne vitenskapstradisjonen har fått en fornyet og forsterket aktualitet som en kilde til innsikt og rasjonell skeptisisme for dem som har til oppgave å hjelpe utsatte barn og unge.

Svein Sando bidrar med sitt innhogg Barns bruk av IKT – et etisk sideblikk om teknologiens velsignelser og forbannelser i debatten om barns bruk av IKT. Teknologi er for en stor del blitt til som en følge av det som skjer i samspillet mellom sansing, erobring og forståelse. Det gjelder også IKT hevder Sando. Han mener at denne nye teknologien har en del egenskaper som er mer omfattende enn teknologier flest, nemlig at den både gjør seg bruk av sansing, påvirker sansingen, formidler andres forståelse og hjelper oss til mer avansert forståelse, og at den har en enorm erobringskraft. Stadig mer avanserte digitale opptaksmuligheter gir oss anledning til å reprodusere kildene til sanseinntrykk, og dermed til å gjenoppleve dem når vi måtte ønske det. Vi kan også dele disse med andre. Nettopp fordi IKT er et så kraftig verktøy med tidvis enorme ringvirkninger, må også barna møte dette medium som kan brukes til så mye kreativitet og ekspressivitet og utfoldelse og engasjement og kommunikasjon, på tvers av grenser og kulturer, hevder artikkelforfatteren. Vi må lære å se mulighetene for utfoldelse og erobring, og samtidig ta i bruk og styres og balanseres av tilbakeholdenhetens empatiske blikk.