PEDAGOGISK MANGFOLD

I dette nummeret av NPT får en tegnet et bilde av pedagogikkens mangfoldige nedslagsfelt.

Karl-August Haslestad ser tilbake på Normalplanen av 1939 fram til Læreplanen av 1997, På leting etter friluftsliv i grunnskolens læreplaner. Han mener å se en utvikling fra vage anbefalinger til klare føringer. I sin drøfting av dette ser Haslestad friluftsliv i så vel et historisk som kulturelt, politisk og sosiologisk perspektiv.

Asle Gire Dahls innfallsvinkel er også den historiske. Han følger norsk pedagogisk programvareutvikling fra datamaskinene ble introdusert for om lag 20 år siden og fram til i dag. Hans hovedkonklusjon framgår av tittelen på artikkelen: Norsk pedagogisk programvare - en mislykket læremiddelreform.

Liv Kari B. Tønnesen og Ragnhild Valviks artikkel, De første reformelevene gjennom småskolen, bygger på en intervjuundersøkelse med 20 lærere som har ført klasser gjennom de fire første årene av grunnskolen. Spørsmålet som reises er hvordan den nye småskolen er blitt.

Gullaug Lereim Dybdahl har studert praktiseringen av fritak fra KRL-faget i grunnskolen. Tittelen forteller at: Hjem og skole i samarbeid finner veier i vanskelig terreng.

Janne Fauskanger er opptatt av hvordan matematikk kan fungere som et regifag i tverrfaglig undervisning. Fauskanger forsøker å vise hvordan storylinemetoden kan tjene som en ramme rundt tverrfaglig arbeid der matematikk får stor plass i selve forløpet. Problemstillingen som trekkes opp i artikkelen er: Storyline - med matematikk innenfor eller utenfor?

I sin artikkel Om veiledende vurdering drøfter Guro Hansen Helskog og Berit Bratholm forskjellige aspekter og dilemmaer knyttet til veiledningssituasjoner, med utgangspunkt i et case.

Skal universiteter og høgskoler være noe mer enn effektive markedsaktører?, spør Ove Daniel Jakobsen i sin artikkel. Jakobsen mener at dersom etterspørsel og effektivitet erstatter akademisk frihet, da vil en viktig dimensjon ved høyere kunnskapsutvikling og formidling stå i fare, med konsekvenser som selv økonomene ikke vil like.

Ola Stafseng hevder i artikkelen Pedagogikkens ungdomsproblem - ung­dommens pedagogikkproblem at ungdoms- og utdanningsforskningen med få unntak har utviklet seg på hver sin side av en ugjennomtrengelig skolemur. Et motsetningsforhold Stafseng anser som modent for fall. Det drøftes i artikkelen hvordan skillelinjene historisk har oppstått og hvilke trekk ved den samtidshistoriske situasjonen som tilsier at en kan legge disse problemene bak seg.

I dette nummeret finner en også to bokmeldinger. Knut Imerslunds anmeldelse av Sylvi Pennes bok Jeg. Norsk som identitetsfag, og Carl Chr. Bachke som anmelder Per Lauvås og Camilla Rumps bok Kollegavejledning som metode til udvikling af undervisning ved højere læreanstalter.