Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Kritikk i samfunnskunnskap: rettkomne og bandlagde elevar
Ein kvalitativ studie av klasseskilje på ein vidaregåande skule
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-18)
av Thomas Noven Eide
SammendragEngelsk sammendrag

Kritisk tenking er ein føresetnad for politisk danning i den norske einskapsskulen. Samtidig er sosial reproduksjon av klasseskilje eit vedvarande trekk ved det norske utdanningssystemet, noko som reiser spørsmålet om kva rolle klassebakgrunn spelar i danningsprosessen. Denne studien ser på to sider ved ulike elevar si deltaking i samfunnskunnskapsundervisinga. For det første korleis elevar møter undervisingssituasjonar der dei lærer ferdigheiter i kritisk tenking, for det andre korleis dei meistrar kritisk tenking i desse undervisingssituasjonane. Studien byggjer på eit fem månader langt feltopphald i to skuleklassar på vestlandet.

Resultata viser for det første at kritisk tenking var lågt prioritert, men kunne observerast i elevaktive undervisingssituasjonar slik som klasseromsamtalar, rollespel og vurderingssituasjonar. For det andre var det betydelege klasseskilje i korleis elevar møtte og meistra kritisk tenking. Fleire av middelklasseelevane møtte faget på ein aktiv måte og meistra kritisk tenking om politiske spørsmål. Til samanlikning hadde elevar med arbeidarklassebakgrunn tilbaketrekt framtoning i undervisingssituasjonane og viste lite kritisk tenking.

Nordamerikansk forsking har kritisert medborgaropplæringa i samfunnskunnskap for å ha ein middelklasse-bias grunna manglande relevans for arbeidarklasseelevar. Funna mine viser at den norske einskapsskulen ikkje skil seg ut på dette punktet. Mikro-mekanismane i skulekvardagen er undersøkt basert på Bourdieu sitt habitusomgrep. Til liks med Lareau (2011) finn eg at middelklasseelevane si framferd er kjenneteikna av «sense of entitlement» og arbeidarklasseelevar av «sense of constraint». Eg omsett dette til rettkomen og bandlagd framferd. Å vere rettkomen er både naudsynt og lønnsamt for å meistre dei krevjande undervisingssituasjonane der kritisk tenking vert utvikla. Artikkelen viser at vilkåra for politisk danning ikkje er like. Kunnskap om korleis samfunnskunnskap er innretta og verkar på elevane, er nødvendig om skulen skal nå målet med å løfte alle til kritisk tenkjande samfunnsmedlem.

Critical thinking is a premise for political Bildung in Norwayʼs comprehensive schooling. Simultaneously, social reproduction of class is persistent in the school system, which raises the question of the role social class plays in this formation process. This article investigates this by looking at two traits of pupilsʼ participation in social studies. The first is how pupils engage in teaching situations where critical thinking skills is prominent. The second is how pupils master critical thinking in these teaching situations. The analysis builds on material from a five-month field study in two school classes in western Norway.

The results show that critical thinking had a low priority but could be observed in most student active learning situations such as classroom conversations, role play, and assessment situations. In addition, there are class divisions in how pupils engage in and master such training. For example, most middle-class pupils engaged in the school subject actively and mastered critical thinking about politics. In comparison, most working-class pupils had a withdrawn approach in these teaching situations and showed few critical skills.

North American research has criticized citizenship education for being middle-class biased and lacking relevance for working-class pupils. My findings show that the Norwegian comprehensive school is no different. Building on Bourdieuʼs concept of habitus, the article investigates the classed micro-mechanisms in school. Like Lareau (2011), the result indicates that middle-class pupils show a sense of entitlement and working-class pupils a sense of constraint. Middle-class traits are both necessary and rewarded in demanding learning situations where critical thinking is developed. The article concludes that the terms for political Bildung are not equal. Knowledge about how social studies is facilitated by class is necessary if the school system is to make everyone critical thinking citizens.

Åpen tilgang
Burde Greta heller vært på skolen?
Om vilkårene for systemkritisk tenkning i skolen, med elevenes klimaopprør som utgangspunkt
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-36)
av Marlen Ferrer, Hedvig Skonhoft Johannesen, Annika Wetlesen & Per Anders Aas
SammendragEngelsk sammendrag

Å fremme kritisk tenkning er en viktig del av skolens mandat. Det aksentueres i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2019), den såkalte fagfornyelsen. Men hvis kritisk tenkning også innebærer systemkritikk, i hvor stor grad er det mulig å praktisere den innenfor skolens rammer? Spørsmålet aktualiseres i klimadebatten, der det kan vise seg en konflikt i samfunnet mellom miljøinteresser og norsk energipolitikk, og dermed kan det utløses en konflikt også i skolen mellom systemkritikk og systemlegitimering. En slik motsetning ble åpenbar da statsminister Erna Solberg roste miljøaktivisten Greta Thunbergs engasjement etter FNs klimatoppmøte i 2019, men henviste engasjementet til en plass utenfor skolen. Er dette en uløselig konflikt? I denne artikkelen spør vi hvilke vilkår skolen kan gi for systemkritikk med klimasaken som utgangspunkt. Gjennom diskursanalyse undersøker vi hvordan kritisk tenkning presenteres i grunnskolens styringsdokumenter. Læreplanen synes dels å fokusere på kritisk tenkning som mål, dels som vitenskapelig-instrumentelt verktøy. For å forstå systemkritikkens vilkår i skolen, må de to diskursene ses i en samfunnskontekst, og vi drøfter dette i lys av sosiologiske perspektiver, primært hentet fra Gramscis, Bourdieus og Foucaults maktkritiske arbeider. Vår gjennomgang viser at sosiologien kan gi pedagogikken en realitetsorientering: Skal man mobilisere skolen i et systemkritisk prosjekt, møter man tunge systemlegitimerende krefter. Samtidig kan pedagogisk danningsteori gi sosiologien impulser til å tenke nytt om hvordan systemkritikk kan realiseres. Spørsmålet er likevel om skolen har begrensinger som arena for systemkritikk, om den nødvendigvis må videreføres i sivilsamfunnet. Med andre ord: om Greta faktisk må ut av skolen.

Promoting critical thinking is an important part of the mandate of education. Critical thinking is accentuated in the new Norwegian national curriculum the Knowledge Promotion (Ministry of Education, 2019). If critical thinking also entails systemic criticism, to what extent is it possible to practice critical thinking about systems within the boundaries of school? The debate about the climate raises questions concerning possible conflicts in Norwegian society between environmental interests and oil politics, hence a potential conflict also exists in school between the critical thinking about systems and the legitimation of systems. This contradiction became apparent when prime minister Erna Solberg praised environmentalist activist Greta Thunberg for her involvement after United Nationʼs climate summit in 2019, but simultaneously placed this involvement out of the school context. Is this an irresolvable conflict? Our research question in this article concerns the conditions of school for systemic criticism, with the debate about climate as our point of departure. Through discourse analysis we examine how critical thinking is represented in government documents about upper and secondary education. We further use sociological theory in discussing the conditions of systemic criticism in school, primary from theories of power by Gramsci, Bourdieu and Foucault. Our analysis show that sociology can contribute perspectives of reality orientation to pedagogy perspectives: If mobilizing school in systems critique, one is encountered by strong power legitimization of the systems. Pedagogical theories of Bildung can provide new perspectives to sociology on how to rethink the realization of systemic criticism in school. However, school does have its limitations as a venue for systemic criticism, leading to questioning whether systemic criticism will have to be continued out of school, in civil society. In other words: Will Greta have to leave school?

Norsk sosiologisk tidsskrift
5–2021, årgang 5
https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

Ansvarlige redaktører
Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

Temanummer-redaktører
Ingeborg Krange, OsloMet - storbyuniversitetet

Temanummer-redaksjon
Ann Christin Eklund Nilsen, professor, Universitet i Agder
Gisle Andersen, forsker, NORCE – Norwegian Research Centre 
Ida Drange, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet
Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet – storbyuniversitetet 
Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet
Magne Flemmen, professor, Universitetet i Oslo
Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Guri Tyldum, forsker, FAFO

Redaksjonssekretær
Helle Dyrendahl Staven, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonsråd
Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Inger Furseth, Universitetet i Oslo
Cathrine Holst, Universitetet i Oslo
Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo
Arnfinn Midtbøen, Universitetet i Oslo
Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen
Olav Korsnes, Universitetet i Bergen
Ann Nilsen, Universitetet i Bergen
Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet
Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet
Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet
Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger
Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger
Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning
Brita Bungum, NTNU
Johan Fredrik Rye, NTNU
Jon Rogstad, OsloMet - storbyuniversitetet
Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

Design og sats: Type-it AS, Trondheim
Omslagsdesign: KORD
ISSN online: 2535-2512
DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.
© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon