Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 4-11)
av Pål Csaszni Halvorsen
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 12-27)
av Kari Steen-Johnsen, Øyvind Bugge Solheim, Marte Slagsvold Winsvold & Bernard Enjolras
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer narrativers betydning for befolkningens tillit til politikere etter terror, med utgangspunkt i angrepene i Oslo og på Utøya, i Barcelona og i Nice. I Norge så man etter 22.juli 2011 en sterk økning i politisk tillit, mens bildet for de to andre casene er mer sammensatt. Også etter angrepet i Barcelona i 2017 steg den politiske tilliten, mens den svekket seg fra et allerede lavt nivå etter angrepet i Nice i 2016. Mens myndighetene i Norge ser ut til å ha lyktes med å skape tillitvekkende og inkluderende narrativer i møtet med terroren, var det et tydelig fravær av samlende narrativer i Frankrike. Spania er en komplisert case, der katalansk selvstendighetskamp og mobilisering la viktige forutsetninger for hvilke narrativer som kunne formes, og befolkningen i Katalonia og i resten av Spania reagerte til dels på forskjellige måter. Vi argumenterer for at vellykkede narrativer styrker tiltroen til politikeres ærlighet og gode vilje, samt til den moralske og sosiale orden. Den politiske konteksten setter rammer for hvilke narrativer som kan formes og for hvilken gjenklang de finner.

The article discusses how narratives affect political trust in the aftermath of terrorist attacks, based on the attacks in Oslo and at Utøya, in Barcelona and in Nice. A strong increase in political trust could be observed in Norway after the 22nd of July 2011 attacks, while the two other cases yield more complex changes. Levels of political trust increased after the Barcelona attacks in 2017, while they were reduced in France after the 2016 attacks in Nice, from an already very low level. While Norwegian authorities seem to have succeeded in creating trustworthy and inclusive narratives faced with terrorism, a strong absence of narratives that could assemble the population was observed in France. Spain is a complicated case, since the Catalan independence movement laid important conditions for what narratives could be formed, and the population in Catalonia and Spain partly reacted in different ways. We argue that successful narratives strengthen trust in the good will and honesty of politicians, and to the moral and social order. The political context limits which narratives may be formed, and the resonance they may create in the population.

Åpen tilgang
Rettens rolle etter 22. juli:
Minnearbeid, overlevende og gjenoppbygging
Vitenskapelig publikasjon
(side 28-45)
av Kristin Bergtora Sandvik, Ingunn Ikdahl & Kjersti Lohne
SammendragEngelsk sammendrag

Mens de straffe- og sikkerhetsrettslige aspektene ved terrorangrepet 22. juli 2011 har vært grundig belyst i sakprosa og faglitteratur, har rettens mer generelle rolle i møte med 22. juli ikke blitt gjenstand for samme oppmerksomhet. Denne artikkelen skisserer en rettssosiologisk forskningsagenda ved å kartlegge de rettslige virkningene av 22. juli i lys av rettens møte med overlevende, minnearbeid og gjenoppbygging. Vi viser hvordan den norske staten og rettsapparatet i all hovedsak ser ut til å velge ordinære virkemidler i respons til det ekstraordinære 22. juli. Vi er interessert i hvordan retten fordeler ressurser og overprøver offentlige inngrep i sin reaksjon på 22. juli, og hvordan ulike aktører setter retten i spill i kampen om den autoritative fortellingen om 22. juli. På tross av at rettsliggjøring og rettslig mobilisering kan styrke rettigheter, viser våre foreløpige analyser at rettsliggjøringsprosesser også bidrar til å konsolidere sosiale og politiske konfliktlinjer, og kan vanskeliggjøre forsoningsprosesser i etterkant av 22. juli. Således er artikkelens formål å bidra til økt forståelse av rettens og rettssosiologiens rolle i møte med ekstraordinære hendelser og av 22. juli som en rettslig begivenhet med konsekvenser for det norske samfunnet.

While the criminal law and security governance aspects of the 22 July terror attack have been extensively analyzed in the academic literature, much less attention has been given to processes involving civil law, legal mobilization and legal-bureaucratic processes. The slow workings of the law means that the aftermath of 22 July is still unfolding in different legal processes. To begin to bridge that knowledge gap, the article carves out a socio-legal research agenda through an empirical and doctrinal mapping of how the law deals with survivors, their families and the bereaved; the juridification of the contestations over memorials and the reconstruction and securitization of the government quarters. We argue that in choosing between extraordinary and ordinary legal mechanisms and instruments to deal with the terror attack, the state and the legal system have opted for the latter. This emphasis on ‘ordinary law’ must be investigated. We are interested in how law distributes resources, rights and identities and set limits on government interventions – and how individual actors and organizations mobilize the law to shape the political, popular and legal narratives around the 22 July.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 46-62)
av Ingeborg Hjorth
SammendragEngelsk sammendrag

Prosessen med å etablere nasjonale minnesteder i Oslo og ved Utøya etter terroren 22. juli 2011 har vært lang og krokete. Ulike aktører, både med tilskrevne og tilkjempede maktposisjoner, har engasjert seg i arbeidet med å definere minnestedenes innhold, form og funksjon. Deres motstridende interesser har ført prosessen i uforutsette retninger. Hvordan fortoner denne minnestedsprosessen seg sammenlignet med prosesser bak nasjonale minnesteder etter terror i andre vestlige demokratier? Til tross for ulike sosiale, politiske og kulturelle omstendigheter omkring terroren og det påfølgende minnearbeidet, har prosessene i og utenfor Norge flere trekk til felles. Artikkelen bygger på enkeltstående studier av minnestedsprosesser etter terror i Europa og USA, med et særlig søkelys på den norske prosessen og eksemplene The Oklahoma City National Memorial og New Yorks National 9/11 Memorial. Gjennom en sammenlignende analyse, løfter den fram og diskuterer likhetstrekk som til sammen peker på en gjennomgående og paradoksal tendens ved denne typen minnearbeid, forstått som respons på terror. Dette er tendensen til at sentrale aktører tar valg som bidrar til å usynliggjøre den politiske dimensjonen ved hendelsene og ved det å minnes dem.

The process of establishing national memorials in Oslo and Utøya after the twin terror attacks on July 22, 2011 has been long and cumbersome. Various actors have engaged in the endeavor to define the content, form and function of the memorial sites. Their conflicting interests have led the process in unforeseen directions. How does this case compare to national memorial processes after terrorism in other Western democracies? Despite various social, political and cultural circumstances surrounding the terror and the subsequent memory work, the processes in and outside Norway have several features in common. The article builds on individual studies of memorial processes after terrorism in Europe and the United States, with particular focus on the July 22 national memorials, the Oklahoma City National Memorial and New York’s National 9/11 Memorial. Through a comparative analysis, it highlights and discusses similarities which point to a pervasive and paradoxical tendency in this type of memory work, understood as response to terror. This is the tendency that key actors make choices that veil from view the political dimension of the historical events and the act of remembering.

Norsk sosiologisk tidsskrift
3–2021, årgang 5
https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

Ansvarlige redaktører
Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

Temanummer-redaktører
Tore Witsø Rafoss, KIFO
Pål Csaszni Halvorsen, Universitetsforlaget

Temanummer-redaksjon
Ann Christin Eklund Nilsen, professor, Universitet i Agder
Gisle Andersen, forsker, NORCE – Norwegian Research Centre 
Ida Drange, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet
Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet – storbyuniversitetet 
Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet
Magne Flemmen, professor, Universitetet i Oslo
Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania
Guri Tyldum, forsker, FAFO

Redaksjonssekretær
Helle Dyrendahl Staven

Redaksjonsråd
Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Inger Furseth, Universitetet i Oslo
Cathrine Holst, Universitetet i Oslo
Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo
Arnfinn Midtbøen, Universitetet i Oslo
Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen
Olav Korsnes, Universitetet i Bergen
Ann Nilsen, Universitetet i Bergen
Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet
Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet
Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet
Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger
Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger
Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning
Brita Bungum, NTNU
Johan Fredrik Rye, NTNU
Jon Rogstad, Fafo
Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

Design og sats: Type-it AS, Trondheim
Omslagsdesign: KORD
ISSN online: 2535-2512
DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.
© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon