Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Utbytting i den digitale fabrikken
En kritikk av internettøkonomien
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-18)
av Lars Erik L. Gjerde
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er en teoretisk diskusjon av bruken av såkalte «sosiale» medier-plattformer. Ofte fremstilles internett som en nøytral arena for sosial kontakt og nærhet. Denne forståelsen tilslører internetts økonomiske sider, og især hvordan nettbrukerne utbyttes som gratisarbeidere. Tekstens formål er derfor å utfordre den «sosiale» forståelsen av internett. Jeg anvender i denne anledning marxistisk teori for å analysere nettbruken som arbeid. «Sosiale» medier analyseres som en digital fabrikk hvor gratisarbeidet konstitueres som sosiale aktiviteter adskilt fra kapitalens instrumentelle mål. Jeg kontekstualiserer slik etableringen av «sosiale» medier som et ledd i en større økonomisk prosess hvor skillet mellom fritid/arbeid viskes ut mens våre liv koloniseres av kapitalen på grunn av den sosiale fabrikkens fremvekst. Denne koloniseringen fører dessuten til varegjøring av nettbrukerne. Jeg konkluderer med at vi trenger nytekning rundt arbeid som fenomen for å begrense kapitalens evne til utbytting, så vel som rundt det såkalte «sosiale» internett for å begrense kapitalens evne til å generalisere produksjonsmodellen som kjennetegner internett, til samfunnet i sin helhet.

This article is a theoretical discussion of the so-called «social» media platforms. The internet is often perceived as a neutral arena for social contact and closeness. This understanding veils internet’s economic sides, and especially how internet users are exploited as unpaid labourers. The purpose of this text is to challenge our «social» understanding of the internet. I utilize Marxist theory in order to analyse internet usage as labour. «Social» media platforms are understood as digital factories where free labour is constituted as social activities separated from the instrumental objectives of capital. I contextualize the establishment of «social» media platforms as a part of a bigger economic process where the distinction between work/non-work withers away while our lives are colonized by capital due to the emergence of the social factory. This colonization also leads to commodification of the users. I conclude that we need to rethink labour as a phenomenon to decrease capital’s abilities to exploit users, and we need to reconsider the idea of the so-called «social» internet in order to limit capital’s abilities to generalize this mode of production to society in total.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-33)
av Kristen Nordhaug
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen sammenligner frekvensen av industristreiker i forhold til befolkning i to hovedområder for eksportindustri i Kina og Vietnam; Guangdong-provinsen i Kina og provinsene Ho Chi Minh-byen, Binh Duong og Dong Nai i Vietnam. Streikefrekvensen er høyere i de vietnamesiske provinsene enn i Guangdong. Årsaker til dette drøftes. En første forklaring er at den industrielle oppgraderingen i Guangdong har gått sammen med enklere opplæring, økt gjennomtrekk og korte ansettelser blant ufaglærte arbeidere. Til forskjell fra dette er produksjonen i Vietnams eksportsentre mer avhengig av arbeidere med relativt lang arbeidserfaring. Noen av disse erfarne arbeiderne blir typisk streikeledere. For det andre har Kina et mer velfungerende juridisk system for å løse arbeidskonflikter enn Vietnam. Kinesiske arbeidere velger derfor ofte juridisk konfliktløsning i situasjoner der vietnamesiske arbeidere tyr til streik. For det tredje har lokale myndigheter i Guangdong i sterkere grad enn i de tre vietnamesiske provinsene skatteinteresser av å støtte arbeidsgivere. Dette bidrar til at de i større grad undertrykker streiker og avskrekker arbeidere fra å streike. For det fjerde bidrar de vietnamesiske arbeidernes «arbeiderlandsbyer» i større grad enn de kinesiske arbeidernes «sovesaler» til å fremme utveksling av informasjon mellom arbeidere fra forskjellige bedrifter. Dette fremmer større spredning av streiker i Vietnam enn i Kina.

The article compares the frequency of strikes relative to population in manufacturing industries in two main areas of manufacturing export production; the province Guangdong in China and the provinces Ho Chi Minh City, Binh Duong and Dong Nai in Vietnam. It finds a higher frequency of strikes in the Vietnamese provinces than in Guangdong and identifies possible causes. First, industrial upgrading in Guangdong has gone along with deskilling and short-term employment of the unskilled manual workforce. In Vietnam’s export centres the work organisation still relies on experienced workers. Some of them will frequently serve as strike leaders. Second, China has a more well-institutionalised system of legal labour conflict settlement than Vietnam. Chinese workers therefore often choose legal conflict settlement in situations where Vietnamese workers go on strike. Third, fiscal interests make local authorities take a more pro-business, labour-suppressing approach in China than in Vietnam, which deter Chinese workers from striking. Fourth, Vietnam’s housing of migrant workers in «worker villages» facilitates easier information exchange among workers in different enterprises and greater spread of strikes within industrial zones than the housing of migrant workers in enterprise dormitories in China.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 34-49)
av Susanna Maria Solli
SammendragEngelsk sammendrag

Konstruktivisme som vitenskapsteoretisk posisjon synes å ha en uklar betydning og forbindes i en del debatter med relativisme og fornuftskritikk. I denne artikkelen undersøkes noen historiske forutsetninger for konstruktivistiske posisjoner og deretter posisjonenes legitimitet. Diskusjonen tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Kan konstruktivismen forsvares innenfor rammene av en tradisjonell forståelse av vitenskap og rasjonalitet? I argumentasjonen for dette vektlegges den historiske utviklingen av konstruktivisme, før nyere teoretiske bidrag diskuteres. I den historiske gjennomgangen blir det vist at posisjonen har dype røtter i opplysningstenkningen og utgjør et nødvendig fundament for moderne vitenskap. I tillegg til å redegjøre for de erkjennelsesteoretiske forutsetningene for konstruktivismen knyttet til Kant, skisseres også den kunnskapssosiologiske tradisjonens avgjørende betydning for nyere konstruktivistiske posisjoner. I diskusjonen av nyere posisjoner benyttes Robert Merton, Thomas Kuhn, Pierre Bourdieu og Bruno Latour til å belyse klassiske vitenskapsteoretiske begreper som oppdagelse og begrunnelse, symmetri, paradigmer og inkommensurabilitet.

Constructivism as a position within the theory of science seems to have an undefined meaning and is in some debates understood as a form of relativism and critic of scientific reason. This article will first examine the historical preconditions of constructivist positions, and thereafter the scientific legitimacy of these positions. The discussion will start with the following question: Is it possible to defend constructivism within the frame of traditional science? The argument will emphasize the historical development of constructivism before recent theoretical contributions to this debate will be discussed. In the historical overview it will be shown that constructivism has deep roots in the tradition of enlightenment and constitutes a necessary foundation for modern science. In addition to this historical account of the preconditions of constructivism related to Kant, the article will also account for the importance of the sociology of knowledge when it comes to updated constructivist positions. In the discussion of updated positions I will use Robert Merton, Thomas Kuhn, Pierre Bourdieu and Bruno Latour to enlighten the classical terms within the theory of science like context of discovery and justification, symmetry, paradigm and incommensurability.

Kommentarartikkel

Norsk sosiologisk tidsskrift

2–2021, årgang 5

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

 

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

 

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

 

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Ann Christin Eklund Nilsen, professor, Universitet i Agder

Gisle Andersen, forsker, NORCE – Norwegian Research Centre 

Ida Drange, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet – storbyuniversitetet 

Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo

Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Guri Tyldum, forsker, FAFO

 

Redaksjonssekretær

Helle Dyrendahl Staven

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Arnfinn Midtbøen, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon