Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 4-7)
av Lise Widding Isaksen & Kari Stefansen
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-22)
av Ulla Forseth
SammendragEngelsk sammendrag

I The Managed Heart. Commercialization of Human Feeling (1983), introduserte Arlie R. Hochschild begrepet emosjonelt arbeid i en casestudie blant kabinansatte. Hun argumenterte for at dette var kjønnet, underkjent arbeid, og at når følelser blir transformert til en vare i et kommersielt marked og underlagt styring fra ledelsen, kunne ansatte bli fremmedgjort fra en del av selvet. Basert på data fra flyselskapet SAS, analyserer jeg endringer i kabinarbeid. Analysen illustrerer hvordan emosjonelt arbeid handler om ulike aspekter i ulike historiske og kulturelle sammenhenger. På 1970-tallet var dette et godt betalt, feminisert og glamorøst yrke for unge kvinner. Med økt mangfold i arbeidsstokken og blant passasjerene fulgte kampen for profesjonalisering og oppgjør mot globale stereotypier. I dag er handlingsrommet for å utøve emosjonelt arbeid endret, og kabinarbeidet er intensivert, devaluert og prekarisert.

In The Managed Heart. Commercialization of Human Feeling (1983), Arlie R. Hochschild introduced the concept emotional labour in a case study among cabin crew. She argued that this was gendered, underestimated work, and when emotions are transformed into a commodity in a commercial market and subject to management by the employer, the labourer can become alienated from an aspect of the self. Based on data from Scandinavian airlines, I analyze changes in cabin work. The analysis illustrates how different dimensions of emotional labour come into play in different historical and cultural contexts. In the 1970s it was a well-paid, feminized and glamorous profession for young women. With increased diversity in cabin crew and passengers followed a fight for professionalization against global stereotypes. Today the scope for performing emotional labour has been changed, and cabin work has become intensified, devalorized and precarious.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-37)
av Sabina Pultz
SammendragEngelsk sammendrag

I det danske dagpengesystem opfordres unge arbejdsløse til at netværke i bestræbelsen på at finde et job. De formelle jobsøgningskanaler kommer til kort på dagens arbejdsmarked, hvor personlighed og sociale kompetencer spiller en stadig større rolle. På baggrund af interviews med 39 unge arbejde undersøger jeg, hvilket følelsesarbejde der kræves af unge arbejdsløse, når de opfordres til at netværke. Jeg anvender Hochshilds (1979, 1983) terminologi om følelsesarbejde. For at udvide mit begrebsapparat i forhold til at forstå emotioners politiske og distribuerede karakter supplerer jeg med begreber fra affektteori. Særligt Ahmed (2014) tilbyder en god analytisk ramme til at få greb om de stemninger, unge arbejdsløse rammes af, når de bliver dagpengemodtagere. De unge skal foretage et følelsesarbejde for at komme af med den negative affektive subjektivering, som arbejdsløshed ofte medfører i en tid, hvor selvforsørgelse og selvansvar besynges, og kontrol og stramninger præger policy-udviklingen i beskæftigelsessystemet. De unge arbejdsløse skal mobilisere tilstrækkeligt med engagement, motivation og passion og sætte disse affektive kapaciteter i spil for at indgå i meningsfulde netværkspraksisser og således forøge deres sandsynlighed for at finde et arbejde. Analysen bidrager til at sætte emotionelle og affektive styringspraksisser under lup og stiller således skarpt på de mange måder, hvor politik og psykologi er viklet ind i hinanden. Et felt, som Hochshild i den grad var med til at etablere, og som kun bliver mere relevant, i takt med at grænserne mellem det private og det professionelle i stigende grad eroderes.

In the Danish unemployment benefit system, young unemployed people are encouraged to network to find a job. The formal job search channels fall short in today’s job market, with personality and social skills playing an ever-increasing role. Based on interviews with 39 young people, I investigate what emotional labor is required of young unemployed people when they are encouraged to network. I use Hochschild’s (1979, 1983) terminology on emotion work. To expand my conceptual apparatus in understanding the political and distributed nature of emotions, I supplement concepts from affect theory. In particular, Ahmed (2014) offers an excellent analytical framework for addressing the affective subjectification of young unemployed people when they receive money from the welfare state rather than contributing to it. Young people need to do emotional labor to get rid of the negative affective subjectivation that unemployment often entails in a time when self-sufficiency and self-responsibility are cherished and demands and controls are expanded. The young unemployed need to mobilize sufficient commitment, motivation, and passion and put these affective capacities into play to engage in meaningful networking practices and in that way, increase their likelihood of finding a job. It is not enough to have objective qualifications today – these must also be communicated in an affective language, with a particular intensity and energy. The analysis helps to explore the emotional and affective governance practices and contributes to our understanding of the complex interplay between politics and psychology. A field that Hochschild indeed helped establishing. A field which is becoming even more relevant as the boundaries between the private and the professional increasingly erode.

Åpen tilgang
Reproduksjon og sosiologi i grenseland
Hochschilds møte med surrogatimarkedet
Vitenskapelig publikasjon
(side 38-51)
av Ingvill Stuvøy
SammendragEngelsk sammendrag

Arlie R. Hochschild har vært toneangivende i å sette markedsgjøringen av det intime liv på den sosiologiske dagsorden. Dette er også tema i en av hennes nyeste bøker, The Outsourced Self (2012), hvor hun peker på transnasjonal kommersiell surrogati som illustrerende for hvordan markedet i dag brer om seg. Med utgangspunkt i denne boka spør jeg hvordan vi skal forstå markedets grenser i markedsgjøringens tid – og hvordan vi skal tilnærme oss pågående grenseforskyvninger mellom marked og intimitet. I artikkelen analyserer jeg Hochschilds grensebegrep ved siden av min egen empiri, bestående av intervjuer med norske kvinner og menn som ble foreldre gjennom transnasjonal kommersiell surrogati. Mitt bidrag ligger i å synliggjøre behovet for å ta på alvor den måten markedet ikke kun opererer gjennom å rykke framover, men også gjennom å ramme inn det som foregår innenfor markedet på måter som gjør markedsgjøringen til å leve med for folk. Videre argumenterer jeg for viktigheten av å forstå hvordan grensene mellom marked og intimitet er gjensidig konstituerende. Jeg peker her på hvordan idealet om den normative kjernefamilien og surrogatimarkedet muliggjør hverandre.

Arlie R. Hochschild has for decades been a shrewd observer of ongoing marketization of intimate life. This is also the case in one of her most recent books, The Outsourced Self (2012), where she points to transnational commercial surrogacy as illustrative of the market’s forward movement. Taking this book as my starting point, I ask how we should understand the «limits» of the market – and how we should approach the disrupted boundaries between markets and intimate life. I put Hochschild into dialogue with my own empirical material, consisting of interviews with Norwegian citizens traveling abroad for surrogacy. In the analysis, I render visible the significance not only of a market frontier on the move, as Hochschild emphasizes, but also of how the market sets up internal boundaries in order to make marketization of pregnancy and babies viable to its customers. Furthermore, I emphasize the necessity of grasping how the boundaries between market and intimacy can be mutually constitutive, pointing to how the ideal of a normative nuclear family and the surrogacy market work together.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 52-64)
av Kamila Biszczanik & Sabine Gruber
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln är ett empiriskt bidrag som med utgångspunkt i Arlie R. Hochschilds teori om känslohantering undersöker emotionella dimensioner av behandlingsassistenters arbete med låst tvångsvård av barn och unga i Sverige. De institutioner som står i fokus för studien är så kallade särskilda ungdomshem. Karaktäristiskt för dessa institutioner är ett riskorienterat förhållningssätt till målgruppen, som kommer till uttryck i ett tilltagande organisatoriskt fokus på säkerhet, såsom höga staket, låsta dörrar och fönster, kameror, larm och långtgående restriktioner för ungdomarna. Syftet med denna artikel är att analysera hur dessa högt ställda krav på säkerhet får betydelse och förstås av de behandlingsassistenter som arbetar på institutionerna, med fokus på hur denna förståelse tar sig uttryck i ett emotionellt arbete. I analysen visar vi att säkerhet på särskilda ungdomshem inte kan reduceras till enbart rumsliga och materiella dimensioner, utan att säkerhet också är något som i hög grad görs av behandlingsassistenterna genom det emotionella arbete de utför. Vi redogör för två framträdande strategier i detta emotionella arbete som vi kallar att vara på sin vakt utan att visa det respektive att backa upp varandra. Med hjälp av Hochschild kan vi också fånga den växelverkan som sker mellan de särskilda ungdomshemmens institutionella kontext och behandlingsassistenternas känsloarbete, och hur behandlingsassistenternas arbete är förenat med ett krävande ytagerande. Det empiriska underlaget för studien omfattar två etnografiska forskningsprojekt, som totalt omfattar sju avdelningar för pojkar och unga män i åldern 13–21 år, fördelade på fem särskilda ungdomshem. Materialet för den föreliggande artikeln är baserat på deltagande observationer och intervjuer med institutionernas behandlingsassistenter.

This article is an empirical contribution that adopts Arlie R. Hochschild’s theoretical approach to emotions and emotional work to examine the emotional dimensions of working in secure units for youth in Sweden. The institutions in focus in the study are so-called special residential homes for young people. Characteristic of these institutions is a risk-oriented approach towards the targeted group, expressed in an increasing organisational focus on security, such as high fences, locked doors and windows, cameras, alarms and far-reaching restrictions for the youth within these institutions. The aim of the present study is to analyse how these high safety demands become important and are understood by the treatment staff working at the institutions, with a focus on how this understanding is expressed in emotional work. In the analysis, we show that the safety of special residential homes cannot be reduced only to spatial and material dimensions but that safety is also something that is largely achieved done by the treatment staff through the emotional work they perform. We describe two prominent strategies in this emotional work, which we call being on guard without showing it and backing each other up. With Hochschild, we can also capture the interaction that takes place between the institutional context and the emotional work of the treatment staff’s emotional work and how the treatment assistants’ work demands a comprehensive surface action. The empirical basis for the study includes two ethnographic research projects, which comprise seven departments for boys and young men aged 13–21, divided into five special residential homes. The material for the present article is based on participatory observations and interviews with the institutions’ treatment staff.

Norsk sosiologisk tidsskrift

1–2021, årgang 5

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

 

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

 

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

 

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Ann Christin Eklund Nilsen, professor, Universitet i Agder

Gisle Andersen, forsker, NORCE – Norwegian Research Centre 

Ida Drange, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet – storbyuniversitetet 

Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo

Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Guri Tyldum, forsker, FAFO

 

Redaksjonssekretær

Helle Dyrendahl Staven

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Arnfinn Midtbøen, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon