Sosiologer har typisk stått nokså fjernt fra å benytte eksperimentelle forskningsdesign til kausalanalyse. I denne artikkelen argumenterer jeg for at ett bestemt eksperimentelt design – surveyeksperimentet – utgjør et underutnyttet design for en kvantitativ sosiologi med kausale ambisjoner. Jeg presenterer også et surveyeksperiment for illustrasjonsformål; dvs. en case om naboeffekter på restaurantgjesters tipsbeløp. I lys av casestudien diskuteres noen momenter som ofte kommer opp ved forberedelse til, og gjennomføring av, et surveyeksperiment. Min konklusjon er at surveyeksperimentet i fremtiden bør få større plass i kvantitativ sosiologi med kausale ambisjoner, ikke minst fordi dette designet ofte vil være relativt enkelt og lite ressurskrevende å gjennomføre på sosiologiske temaer som til nå har vært lite utsatt for et kausalt perspektiv.
Traditionally, sociologists have typically been reluctant in using experimental research designs for causal analysis. Against this background, I argue in this study that one type of experimental design – the survey experiment – is an underutilized research design for a quantitative sociology with causal ambitions. For illustration purposes, I also present a case study based on a survey experiment, focusing on the effect of peers on restaurant guests’ tip amounts. In light of the case study, I also discuss some general features related to the planning and carrying out of survey experiments. My conclusion is that the survey experiment in the future should get a more prominent place in a causally oriented sociology, especially since this research design quite often is relatively easy and cheap to put into practice on sociological topics that so far have not been examined from a causal perspective.
Artikkelen belyser hvordan landbruket som kontekst påvirker fedrekvotepraksis. Bondeyrket utføres i tilknytning til heimen og har tids- og stedsfleksibilitet, men også lange arbeidsdager hvor bondens tilgjengelighet og erfaringsbaserte kunnskap er viktig for å holde gårdsdriften i gang. I denne konteksten som selvstendig næringsdrivende, er bonden selv ansvarlig for å organisere permisjonsuttaket. Basert på intervjuer med bønder, beskriver artikkelen strategier for å ta fedrekvote når arbeidet ikke kan utsettes. Strategiene innebærer forskjellige måter å kombinere arbeid og permisjon på, enten i form av faste permisjonsdager (gradert) eller mer «flytende» kombinasjoner der arbeidet gjøres samtidig med barneomsorgen. Selv om målsettingen med foreldrepermisjon er at far skal ta fri fra arbeidet for å ha omsorg for barnet, viser analysen at arbeidskonteksten hindrer dem i å ta helt fri i tråd med ordningens intensjon, samtidig som den samme arbeidskonteksten gjør fedrekvotebruk mulig.
The article highlights how the agricultural context have an impact on fathers’ parental leave practices. Farming is closely connected to the home, and have a flexibility in time and place. Working as a farmer is also known for its long days, and the farmers availability and experience-based knowledge is important to keep the farm going. As self-employed, the farmer himself is responsible for organizing the parental leave in this context. Based on interviews with farmers, this article describes strategies for the father’s quota, when the work can’t be postponed. The strategies involve different ways of combining work and leave, either in the form of part-time leave with fixed days, or more fluid combinations where the work and the care for the child is done at the same time. Although the intention for parental leave is that the father takes time off work to care for the child, the analysis shows that the working context prevents the farmers from taking complete time off in line with the scheme’s intention. Still, it is the very same working context that makes the use of father’s quota possible.
Norsk sosiologisk tidsskrift
6–2020, årgang 4
https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift
Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.
Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.
Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.
Ansvarlige redaktører
Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania
Temanummer-redaksjon
Ann Christin Eklund Nilsen, professor, Universitet i Agder
Gisle Andersen, forsker, NORCE – Norwegian Research Centre
Ida Drange, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet
Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet – storbyuniversitetet
Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet
Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo
Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania
Guri Tyldum, forsker, FAFO
Redaksjonssekretær
Helle Dyrendahl Staven
Redaksjonsråd
Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Inger Furseth, Universitetet i Oslo
Cathrine Holst, Universitetet i Oslo
Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo
Arnfinn Midtbøen, Universitetet i Oslo
Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen
Olav Korsnes, Universitetet i Bergen
Ann Nilsen, Universitetet i Bergen
Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet
Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet
Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet
Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger
Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger
Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning
Brita Bungum, NTNU
Johan Fredrik Rye, NTNU
Jon Rogstad, Fafo
Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole
Design og sats: Type-it AS, Trondheim
Omslagsdesign: KORD
ISSN online: 2535-2512
Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.
© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.