Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 324-337)
av Christer Thrane
SammendragEngelsk sammendrag

Sosiologer har typisk stått nokså fjernt fra å benytte eksperimentelle forskningsdesign til kausalanalyse. I denne artikkelen argumenterer jeg for at ett bestemt eksperimentelt design – surveyeksperimentet – utgjør et underutnyttet design for en kvantitativ sosiologi med kausale ambisjoner. Jeg presenterer også et surveyeksperiment for illustrasjonsformål; dvs. en case om naboeffekter på restaurantgjesters tipsbeløp. I lys av casestudien diskuteres noen momenter som ofte kommer opp ved forberedelse til, og gjennomføring av, et surveyeksperiment. Min konklusjon er at surveyeksperimentet i fremtiden bør få større plass i kvantitativ sosiologi med kausale ambisjoner, ikke minst fordi dette designet ofte vil være relativt enkelt og lite ressurskrevende å gjennomføre på sosiologiske temaer som til nå har vært lite utsatt for et kausalt perspektiv.

Traditionally, sociologists have typically been reluctant in using experimental research designs for causal analysis. Against this background, I argue in this study that one type of experimental design – the survey experiment – is an underutilized research design for a quantitative sociology with causal ambitions. For illustration purposes, I also present a case study based on a survey experiment, focusing on the effect of peers on restaurant guests’ tip amounts. In light of the case study, I also discuss some general features related to the planning and carrying out of survey experiments. My conclusion is that the survey experiment in the future should get a more prominent place in a causally oriented sociology, especially since this research design quite often is relatively easy and cheap to put into practice on sociological topics that so far have not been examined from a causal perspective.

Åpen tilgang
Fleksibel permisjon i fleksibelt arbeid?
Fedrekvotestrategier i en landbrukskontekst
Vitenskapelig publikasjon
(side 338-353)
av Inga Marie Hansen Hoøen & Berit Brandth
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen belyser hvordan landbruket som kontekst påvirker fedrekvotepraksis. Bondeyrket utføres i tilknytning til heimen og har tids- og stedsfleksibilitet, men også lange arbeidsdager hvor bondens tilgjengelighet og erfaringsbaserte kunnskap er viktig for å holde gårdsdriften i gang. I denne konteksten som selvstendig næringsdrivende, er bonden selv ansvarlig for å organisere permisjonsuttaket. Basert på intervjuer med bønder, beskriver artikkelen strategier for å ta fedrekvote når arbeidet ikke kan utsettes. Strategiene innebærer forskjellige måter å kombinere arbeid og permisjon på, enten i form av faste permisjonsdager (gradert) eller mer «flytende» kombinasjoner der arbeidet gjøres samtidig med barneomsorgen. Selv om målsettingen med foreldrepermisjon er at far skal ta fri fra arbeidet for å ha omsorg for barnet, viser analysen at arbeidskonteksten hindrer dem i å ta helt fri i tråd med ordningens intensjon, samtidig som den samme arbeidskonteksten gjør fedrekvotebruk mulig.

The article highlights how the agricultural context have an impact on fathers’ parental leave practices. Farming is closely connected to the home, and have a flexibility in time and place. Working as a farmer is also known for its long days, and the farmers availability and experience-based knowledge is important to keep the farm going. As self-employed, the farmer himself is responsible for organizing the parental leave in this context. Based on interviews with farmers, this article describes strategies for the father’s quota, when the work can’t be postponed. The strategies involve different ways of combining work and leave, either in the form of part-time leave with fixed days, or more fluid combinations where the work and the care for the child is done at the same time. Although the intention for parental leave is that the father takes time off work to care for the child, the analysis shows that the working context prevents the farmers from taking complete time off in line with the scheme’s intention. Still, it is the very same working context that makes the use of father’s quota possible.

Norsk sosiologisk tidsskrift

6–2020, årgang 4

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

 

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

 

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

 

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Ann Christin Eklund Nilsen, professor, Universitet i Agder

Gisle Andersen, forsker, NORCE – Norwegian Research Centre 

Ida Drange, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet – storbyuniversitetet 

Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo

Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Guri Tyldum, forsker, FAFO

 

Redaksjonssekretær

Helle Dyrendahl Staven

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Arnfinn Midtbøen, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon