Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 190-196)
av Nicolay B. Johansen og Kjersti Røsvik
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 197-210)
av Bjørn Schiermer
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen beskæftiger sig kritisk med Durkheims forskellige opfattelser af det sociale gennem forfatterskabet, fra de programmatiske skrifter i 1890’erne til det sene religionssociologiske værk udgivet i 1912. I første del af artiklen kritiserer jeg en række af de ideer og forestillinger om socialitet der ligger bag den yngre Durkheims begreb om »sociale fakta«. I artiklens anden halvdel stiller jeg skarpt på senværkets beskrivelser af ritualer, kollektiv intensitet og projektion af kollektive energier over på objekter. Til slut sammenligner jeg de to forståelser af det sociale.

The present article engages critically with Durkheim’s different notions of the social across his work, from the programmatic writings published in the 1890s to the late work on religion in 1912. In the first part of the paper, I criticise the ideas behind Durkheim’s well-known concept of «social facts«. In the second part, I focus on the descriptions found in the late work of ritual, collective intensity and projection of collective energies upon objects. Finally, I compare the two conceptions of the social.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 211-224)
av Willy Guneriussen
SammendragEngelsk sammendrag

Durkheims forhold til det moderne er preget av ambivalens. Han er kollektivist/holist når det gjelder sosiologiske forklaringer. Samfunnet er en egen realitet og en kraft som påvirker individenes tankeliv, følelser og motiver, om enn ikke i alle detaljer. Men selv om han er metodologisk kollektivist, er det ikke nødvendigvis slik at han også er kollektivist når det gjelder politiske og moralske dimensjoner. I hans tidlige arbeider var han en uforbeholden kritiker av individualisme, men senere endrer han analysen og begrepsbruken. Han utvikler og forsvarer en idé om «moralsk individualisme» og taler om en historisk ny «individkult» som kan være et normativt og sosialt operativt grunnlag for en moderne samfunnsorden – en orden som gir grunnlag for individuell frihet og selvrealisering og samtidig fremmer hensyn til fellesskap og solidaritet. Han trekker også politisk-praktiske implikasjoner av sine analyser og inkluderer elementer fra en liberal tradisjon (f.eks. forsvar for demokrati og menneskerettigheter) og en sosialistisk/syndikalistisk tradisjon (f.eks. forslag om profesjonsgrupper og nasjonale korporasjoner som kan bidra til å regulere økonomien og fremme solidaritet).

Is Durkheim conservative critic of central tendencies in modern society? His concern about and critique of individualism, weakening of social bonds and anomie resemble traditional conservative reactions to modernity. There is a basic collectivist tone in his sociology. Durkheim seems to appear as a relentless opponent to any kind of liberal (and liberalist) culture and social order based on individualism. However, this picture is too one-sided. His conception of modernity is marked by ambivalence. Durkheim is undoubtedly a collectivist/holist when it comes to sociological explanations. Society constitutes a reality and a force of its own over and above individual actors. It influences thoughts, emotions and actions – if not in every detail. In his early works, Durkheim was a relentless critic of individualism. Later on changed his conceptions in important ways. It is no longer individualism as such but some one-sided and widespread conceptions of it against which he directs his critique. He develops a new concept of individualism that does not amount to pure egoism. He constructs concepts of «moral individualism» and a new «cult of the individual». This will be an order in which individual freedom and self-realization can be combined with concern for common values and a general solidarity. Durkheim also drew political-practical implications of his analysis. He tried to combine elements of a liberal tradition (i.e. defense of human rights and democracy) and a socialist/syndicalist tradition (i.e. proposals of professional groups and national corporations that can contribute to regulating the economy, reducing anomie and furthering solidarity).

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 225-240)
av Tore Witsø Rafoss
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker nordmenns følelser i tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011. Hva følte folk etter terroren, i og utenfor rosetogene? Hvordan kan vi best gi en sosiologisk analyse av disse følelsene? Hvorfor opplevde noen at de var sterkt berørt av det som hadde skjedd, mens andre følte at det ikke angikk dem? Disse spørsmålene blir besvart ved hjelp av Émile Durkheim, spesielt hans teorier om sorgritualer. Artikkelen viser at følelsene i tiden etter 22. juli bar preg av å være felles, offentlige og motsetningsfylte. Respondentene beskriver også en emosjonell dobbelthet: De følte sorg og sinne, men de felles minnemarkeringene skapte varme og samhold. Samtidig er det noen som oppgir at de ikke følte seg berørt av terrorangrepene eller minnemarkeringene. Artikkelen undersøker hvorfor noen stod utenfor dette følelsesfellesskapet, og jeg argumenter for at det jeg beskriver som «ofrenes representativitet» formet graden av medfølelse. Datamaterialet er de tekstene som ble gitt som svar på åpne spørreskjemaer distribuert av Norsk etnologisk gransking i 2011 og 2012. Her har 329 respondenter, med egne ord, beskrevet tanker og følelser knyttet til terrorangrepene og minnemarkeringene.

The article examines Norwegians’ emotions in the time after the terrorist attacks on July 22, 2011. What emotions did people experience, inside and outside the so-called «rose marches? How can we best provide a sociological analysis of these feelings? Why did some people feel that they were greatly affected by what had happened, while others felt that it did not concern them? These questions are answered with the help of Émile Durkheim, especially his theories of rites of mourning. The article shows that the feelings in the time after July 22 were characterized by being common, public and contradictory. The respondents also describe an emotional duality: They felt sadness and anger, but the common memorial services created warmth and cohesion. At the same time, some say they did not feel affected by the terrorist attacks or the memorials. The article explores why someone stood outside this community of emotions, and I argue that what I describe as «victims’ representativeness» shaped the degree of compassion. The data are texts that were given in response to open questionnaires distributed by the Norwegian Ethnological Research in 2011 and 2012. Here, 329 respondents, in their own words, described thoughts and feelings related to the terrorist attacks and public memorial services.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 241-252)
av Iver B. Neumann
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en lesning av Durkheims statsteori, som tar utgangspunkt i at staten har en moralsk oppgave og kan frigjøre individet fra samfunnets despotiske grep. Durkheims lesning, som altså betoner hvordan individets fremvekst og frihet er betinget av staten, står i direkte motsats til liberal tenkning, som tilskriver sivilsamfunnet denne oppgaven. Artikkelen plasserer også kort Durkkeims statsteori i forhold til andre sentrale statsteorier.

The article presents Durkheim’s theory of the state, which focuses on how the state has a moral task in emancipating the individual from society’s despotic grip. In stressing how the state is the historical guarantor of the free individual’s emergence, Durkheim positioned himself directly against classical liberal thinking, which ascribed this function to civil society. The article also gives a short précis of how Durkheim’s theory stands in relation to other well-known theories of the state.

Norsk sosiologisk tidsskrift

4–2020, årgang 4

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Ann Christin Eklund Nilsen, professor, Universitet i Agder

Gisle Andersen, forsker, NORCE - Norwegian Research Centre 

Ida Drange, forsker II, OsloMet - storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet - storbyuniversitetet 

Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet - storbyuniversitetet

Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo

Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Guri Tyldum, forsker, FAFO

 

Redaksjonssekretærer

Pål Halvorsen, Nord universitet

Helga Hommedal Blikås

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Arnfinn Midtbøen, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon