Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-150)
av Maren Sand Helland, Linda Larsen, Torkild Hovde Lyngstad, Michael Gähler og Tonje Holt
SammendragEngelsk sammendrag

I denne studien la vi systemisk familieteori til grunn for å undersøke hvordan mønstre for foreldrekonflikter varierer med familieform blant foreldre som nylig har vært i kontakt med Familieverntjenesten. Formålet var å øke kunnskapen om mønstre for foreldrekonflikter i familier med særlige utfordringer.

Data ble hentet fra FamilieForSK-studien. Deltakerne ble rekruttert da de møtte til samtaler eller mekling i Familieverntjenesten. Analysene er basert på svarene foreldrene ga på en rekke strukturerte spørsmål om konflikter og samhørighet dem imellom. Regresjonsanalyse ble brukt til å sammenligne mønstre for konflikter mellom foreldredyader i ulike familieformer som skiller seg fra hverandre ved om foreldrene bor sammen eller ikke, og i grad av kompleksitet på familiesystemet i form av tilstedeværelse av nye partnere eller særkullsbarn.

Vi fant at mønstre for konflikter varierer med familieform blant foreldre som nylig har vært i kontakt med et familievernkontor. Blant foreldre som bodde sammen var det ingen forskjeller i konfliktmønstre mellom foreldre-dyader med eller uten særkullsbarn (kjernefamilier versus ny-kjernefamilier). Sammenlignet med foreldre som bodde fra hverandre, hadde foreldre i kjernefamilier større omfang av konflikter, men også bedre konfliktløsning og mindre destruktiv konfliktatferd. Blant foreldre som bodde fra hverandre viste resultatene bedre konfliktløsning og mindre destruktiv konfliktatferd i foreldre-dyader som inngår i mindre komplekse familiesystemer (hvor ingen av foreldrene har ny partner), sammenlignet med mer komplekse familiesystemer. Høyere grad av samhørighet mellom foreldrene hang sammen med mindre destruktiv konfliktatferd i samtlige familieformer, men sammenhengen var signifikant sterkere i foreldre-dyader i de mer komplekse familieformene (med særkullsbarn eller nye partnere). Funnene blir diskutert i relasjon til systemisk familieteori og Giddens begrep om «rene relasjoner».

Using Family Systems Theory as framework, the present study investigated how conflicts vary with family constellation among parents in contact with a family counselling centre. The aim of the study was to increase the knowledge-base on interparental conflict during periods where the family system is under pressure.

The present study used data from the FamilieForSK-study. Participants were recruited when attending a family counselling centre for counselling or mediation. Analyses are based on parents’ responses to structured questions about conflict and cohesion in their relationship. Regression analyses were used to investigate whether patterns of interparental conflict varied in different family constellations characterized by whether or not parents live together, and the degree of complexity of the family system in terms of parents’ new partners or children from former relationships.

We found that conflict patterns varied with family constellation among parents who have recently been in contact with a family counselling centre. For parents who live together, there were no differences in conflict patterns between those with and without children from former relationships (nuclear family versus new-nuclear family). Compared to parents living apart, parents in nuclear families reported more frequent conflicts, but better resolution and less destructive conflict behaviors. Among parents living apart, results show better conflict resolution and less destructive conflict behaviors in less complex family systems (i.e., where neither parent has a new partner) compared to more complex family systems. Higher reported cohesion between parents was associated with less destructive conflict in all family constellations, but the association was significantly stronger in more complex family systems (i.e., where parents have a new partner or there are stepchildren). The findings are discussed in relation to Family Systems theory and Giddens term of «pure relationships».

Åpen tilgang
Konflikt mellom dannelse og kompetansemål
Læreres bruk av skjønn i undervisning om kontroversielle temaer
Vitenskapelig publikasjon
(side 151-164)
av Silje Andresen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen handler om hvilke betydninger læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsvurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle. Skolens formål er på den ene siden å fremme kritisk tenkning, demokrati og likestilling. På den andre siden skal elevene tilegne seg fagspesifikk kompetanse i tråd med kompetansemålene for hvert enkelt fag. Dette skjer i klasserom hvor ulike holdninger og verdisyn møtes og forhandles om, ideelt sett i det Iversen (2014) kaller et uenighetsfellesskap. Et flertall av lærerne som ble intervjuet opplever imidlertid at kontekstuelle faktorer som støy og uro, mangel på tid og relasjonen til ulike elevgrupper kan føre til at de velger bort undervisning som skaper debatt og diskusjoner. Det å arbeide med fagstoff som dekker fagets kompetansemål får ofte forrang, fordi det er det elevene prøves i til eksamen. Artikkelen bygger på klasseromsobservasjon i fagene samfunnsfag og i religion og etikk ved to videregående skoler i Oslo, samt intervjuer med 16 lærere. Det teoretiske rammeverket er inspirert av begrepene agonistisk diskusjon og lærere som bakkebyråkrater, og ser på hvilken betydning kontekstuelle faktorer har for lærernes skjønnsutøvelse i praksis.

This article discusses the importance of curricula, student composition and organization of school life for teachers’ discretion when teaching topics that may be perceived as controversial. On one hand, the school’s purpose is to promote critical thinking, democracy and equality. On the other hand, the students must acquire subject-specific competence as recorded in the competence aims for each subject. This happens in classrooms where different attitudes and values meet and are negotiated, ideally in what Iversen (2014) calls a community of disagreement. Most of the interviewed teachers find that contextual conditions such as noise, lack of time and their relation to different pupils might lead them to opt out of teaching that creates debate and discussion. The subject’s competence aims take precedence, because it is what the students are tested for in exams. The article is based on classroom observations in the subject’s social studies, and religion and ethics at two upper secondary schools in Oslo, as well as interviews with 16 teachers. The theoretical framework is inspired by the concept of agonistic discussion and teachers as street level bureaucrats and highlight the importance of contextual factors for teachers’ discretion in practice.

Åpen tilgang
Loven øst for Glomma
Om støtte for ulovlig jakt på ulv som uttrykk for politisk motstand
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-180)
av Olve Krange og Ketil Skogen
SammendragEngelsk sammendrag

Konfliktene som utspiller seg rundt forvaltningen av ulv har etablert seg som et stabilt og synlig trekk i den norske politiske offentligheten. Også på bakken, ute blant vanlige folk, er kontroversene sterke. I deler av samfunnet har naturforvaltningen, og kanskje særlig rovdyrforvaltningen, svært lav legitimitet. Et markert, og man kan si spissformulert, uttrykk for dette finnes i det ikke ubetydelige omfanget av ulovlig avlivning av ulv. Vår interesse ligger i den mulige støtten slike handlinger har i befolkningen. Vi spurte et representativt utvalg av nordmenn om de mener at det er akseptabelt å skyte ulv ulovlig. Svarene ble gitt på en skala som varierte fra «helt uakseptabelt» til «helt akseptabelt». Variasjonen i svarene er stor nok til at det lar seg gjøre å studere hvem som er tilbøyelige til å akseptere slike lovbrudd. Analysene viser at aksepten føyer seg inn i et bredere mønster av motsetninger i det norske samfunnet, uttrykt ved fenomener som fremmedfiendtlighet, klimaskepsis, anti-elitisme og lav tillit til institusjoner som arbeider for å bevare norsk natur. Om man er jeger eller har ulv området der man bor, spiller mindre rolle.

Conflicts over wolf management are established as a stable and visible feature of the Norwegian public debate. In some segments of the population, nature management, and especially predator management, has very low legitimacy. An especially strong expression of these controversies is illegal killing of wolves, a practice that is sufficiently extensive to have significant impact on wolf population size. This contribution is a study of the support for such illegal actions. We asked a representative sample of Norwegians if they think it is acceptable or not to shoot wolves illegally. Answers were given on a scale ranging from «completely unacceptable» to «perfectly acceptable.» Analyses show that acceptance joins a broader pattern of controversies in Norwegian society, expressed by phenomena such as xenophobia, skepticism of anthropogenic climate change, anti-elitism and low confidence in institutions working to preserve Norwegian nature. Being a hunter or having wolves in the neighborhood matters less.

Norsk sosiologisk tidsskrift

3–2020, årgang 4

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Ann Christin Eklund Nilsen, førsteamanuensis, Universitet i Agder

Gisle Andersen, forsker, NORCE - Norwegian Research Centre 

Ida Drange, forsker II, OsloMet - storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet - storbyuniversitetet 

Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet - storbyuniversitetet

Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo

Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Guri Tyldum, forsker, FAFO

 

Redaksjonssekretærer

Pål Halvorsen, Nord universitet

Helga Hommedal Blikås

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon