Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Ungdommens idealer
En kvalitativ/kvantitativ studie av verdsettinger blant norsk ungdom
Vitenskapelig publikasjon
(side 68-84)
av Jan Frode Haugseth
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen kategoriserer jeg generelle trekk ved 381 norske 19-20-åringers idealer. Empirien består av fokusgruppeintervjuer med 18 ungdommer, og en kvalitativ/kvantitativ spørreundersøkelse med 363 svar. Informantene er rekruttert fra hele Norge via betalte annonser på Facebook og Instagram.

Rent metodisk har jeg undersøkt hvilke egenskaper informantene forteller om når jeg spør åpent hvem og hva som inspirerer dem. Jeg anvender et analytisk redskap fritt etter Boltanski og Thévenots (2006) handlingsteori for å diskutere resultatene. Resultatet gir et pluralistisk perspektiv på hvilke idealer som er legitime blant unge i dag, og jeg ser nærmere på de mest utbredte idealkategoriene knyttet til omsorg og prestasjon.

Sammenstilt med tidligere undersøkelser ser idealer knyttet til prestasjon ut til å være mer utbredt i dag. Informantene verdsetter i nærmest like stor grad familie og venners prestasjoner som deres evne til å yte trygghet og omsorg. Avslutningsvis drøfter jeg mine funn i lys av nyere norsk ungdomsforskning, og konkluderer med at idealer som både verdsetter trygge relasjoner og gode resultater ser ut til å være utbredt.

In this article I categorize general features of 381 Norwegian 19-20 year old’s ideals. The data consists of focus group interviews with 18 young people, and a qualitative / quantitative survey with 363 responses. The informants are recruited from all over Norway via paid ads on Facebook and Instagram.

Methodically, I have investigated what qualities my informants provide, when I ask openly who inspires them. I use an analytical tool inspired by Boltanski and Thévenot’s (2006) action theory, to discuss the results. The result provides a pluralistic perspective on what ideals are legitimate amongst Norwegian youth, and I focus on the most widespread ideals in my sample, related to caring and achievements as worthy.

In comparison with previous surveys, ideals related to achievements appear to be more prevalent today. Ideals linked to both care and achievement are about as common and informants almost equally appreciate family and friends’ achievements as of their ability to provide security and care. Finally, I discuss my findings considering recent Norwegian youth research, and concludes that ideals that both value safe relationships and good results appear to be widespread.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 85-105)
av Jan Ove Tangen
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne artikkelen er todelt. Dels diskuteres bruken av metaforer i forskning på politikk generelt og Per Selles bruk av familiemetaforen på idrettspolitikkfeltet spesielt. Dels slås det til lyd for en mer bevisst bruk av metaforer (metaforikk) for å dekonstruere og konstruere det forskningsobjekt som studeres. Det vil kunne bidra til ny og viktig kunnskap.

En viktig konklusjon er at forskere ikke kan unngå å bruke metaforer. Men da bør forskerne i det minste dekonstruere de brukte metaforene for å se hva de virkelig denoterer og konnoterer og forsøke å belegge denotasjonene og konnotasjonene empirisk. På den måten vil forskernes uunngåelige konstruksjon av forskningsobjektet bli mer kompleks og mer dekkende og dermed gi en dypere forståelse av de strukturer, prosesser og politiske fenomener som studeres.

Denne oppfordringen er i denne artikkelen anskueliggjort gjennom å bruke metaforen «treenighet». Det åpner opp for å se flere sider ved forholdet mellom idretten og det offentlige og mellom idretten og markedet. Metaforen gir muligheter for å beskrive disse forholdene slik at feltets enhet og aktørenes autonomi blir mer tydelig og mer forståelig enn hva familiemetaforen får fram. Ved å forfølge denotasjoner og konnotasjoner som metaforen utløser, avdekkes i større grad den verdslige treenighetens allestedsnærværenhet, allmektighet og allvitenhet, samt den misjonering som finner sted. Det er en innsikt som i liten grad er fremhevet som nyttig i andre idrettspolitiske studier.

The aim of this article is twofold. First, I discuss the use of metaphors in research on politics in general and the use of Per Selle’s use of the «family» metaphor in particular. Second, I argue there is a need to be more conscious about the use of metaphors (metaphorics) in order to deconstruct and construct the object of research. This may reveal new and important knowledge about the phenomena one studies.

Doing research and writing about the findings, the use of metaphors seems unavoidable. This should, however, force the researchers to deconstruct the metaphors they use to see what the metaphors connote and denote, and then try to cover empirically all the denotations and connotations of the metaphors. The unavoidable construction of the research object will then be more complex, but more suitable to the structures, processes and political phenomena that are studied.

The request of using metaphors more consciously and systematically is elucidated by suggesting the metaphor of «secular trinity» and its denotations and connotations and the show how these aspects could be substantiated with empirical data. This opens for seeing more sides or nuances of the relationships between sport and government and sport and market. The trinity metaphor gives more possibilities for describing these relationships in ways so that the field of sports politics and the actors’ autonomy appear more explicit and more understandable than the metaphor of «family» is able to do. Pursuing the connotations and denotations that are elicited by the metaphor, the secular trinity’s omnipresence, omnipotence, omniscience and evangelizing are revealed better. These kinds of conscious reflection on how to use metaphors in social and political science could be beneficial.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 106-122)
av Helga Eggebø
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk og europeisk forskingspolitikk legg opp til store samarbeidsprosjekt på tvers av land, disiplinar og institusjonar, og dette krev gode metodar for samarbeid i alle delar av forskingsprosessen. Men i metodelitteraturen blir analyse som regel framstilt som ein individuell prosess, og kollektivt analysearbeid ser ut til å vera unntaket heller enn regelen. Føremålet med denne artikkelen er å bidra til metodeutvikling ved å presentera ein framgangsmåte eg har nytta i fleire forskingsprosjekt, og som eg har vald å kalla «kollektiv kvalitativ analyse». Metoden har fire trinn: 1) felles gjennomgang av datamaterialet, 2) temakartlegging, 3) temagruppering og 4) disposisjon og arbeidsplan. Eg nyttar døme frå eigne forskings- og analyseprosessar for å forklara metoden. Kollektiv kvalitativ analyse er startpunktet for analysen, og føremålet er å skapa rom for ein kreativ analytisk prosess kor me kan korrigera og vidareutvikla tolkingar og læra av kvarandre. Målet med artikkelen er å bidra til – og oppfordra andre til å ta del i – utviklinga av kollektive analysemetodar.

Current research policies create incentives for large collaborative research projects across disciplines, institutions and countries. Even though qualitative researchers are increasingly expected to be involved in research collaboration, qualitative analysis is mostly presented as an individual endeavour. The aim of this article is to contribute to the scholarly literature about qualitative analysis, by presenting a procedure that I call «collective qualitative analysis». The method has four steps: First, the research group works through the entire data material by presenting abstracts of each interview. The seconds step is mapping data, and third step is about sorting data. The fourth step is to make a disposition and outline a workplan. I explain these steps by using examples from my own research projects. By engaging into collective qualitative analysis, we can make room for a creative analytical process where we can develop our understandings of empirical data and the process of analysis by learning from each other. I argue that it would be fruitful to further develop collaborative forms of qualitative analysis and aim to contribute to this endeavour.

Norsk sosiologisk tidsskrift

2–2020, årgang 4

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Gisle Andersen, forsker, NORCE - Norwegian Research Centre 

Ida Drange, forsker II, OsloMet - storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet - storbyuniversitetet 

Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet - storbyuniversitetet

Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo

Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Guri Tyldum, forsker, FAFO

 

Redaksjonssekretærer

Pål Halvorsen, Nord universitet

Helga Hommedal Blikås

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon