Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Innledning
Åpen tilgang
(side 390-393)
av Kristin Buvik og Elin K. Bye
Artikler
Åpen tilgang
Målrettethed og kontrol
Studerendes fortællinger om brug af præstationsfremmende midler for at trives og præstere under uddannelse
Vitenskapelig publikasjon
(side 394-410)
av Jeanett Bjønness
SammendragEngelsk sammendrag

International forskning rapporterer om et øget pres på studerende for at præstere i uddannelsessystemet. Samtidig dokumenteres en stigning i studerendes brug af både receptpligtig medicin og illegale rusmidler med henblik på at forbedre koncentration og præstationer – ofte betegnet medicinsk, farmaceutisk eller kognitiv forbedring.

På baggrund af denne udvikling, og med udgangspunkt i sociologiske teorier om ’selvet’ og ’præstationssamfundet’, vil der i denne artikel være et analytisk fokus på studerendes narrativer om, motiver for og legitimering af brug af præstationsfremmende midler i uddannelsesmæssig sammenhæng.

Artiklen baseres på kvalitative interviews foretaget i 2015-2016 med 60 danske studerende (18-25 år), der har erfaring med at benytte receptpligtig medicin eller illegale rusmidler i forbindelse med uddannelse.

Analysen peger på, at de fleste studerende i undersøgelsen oplever præstationsfremmende midler som nødvendige for at opnå deres mål, men at der er interessante kønnede mønstre, både når det gælder den måde, de unge oplever pres på, og de midler, de bruger for at imødekomme dette. Mange, flest kvinder, oplever, at de går på kompromis med personlige idealer for at leve op til samfundsmæssige krav om præstationer, effektivitet og ambition, mens andre, overvejende mænd, har et mere optimerende brug, som de oftest betragter som relativt uproblematisk. Artiklen viser, at de unge overvejende oplever store præstationskrav, men at de håndterer og forhandler kravene forskelligt, samt at de legitimerer medicinbrug for at leve op til dem på meget forskellige måder. Nogle distancerer sig fx fra ’misbrugerne’, der bruger substanser af ikke legitime grunde, mens andre er mere optaget af at optræde etisk. De unges narrativer om præstationsfremmende midler analyseres som manøvrer i spændingsfeltet mellem samfundsmæssige krav om akademisk præstation og den enkeltes dispositioner, herunder de kønnede (Bourdieu, 1997, 1999). Brugen af præstationsfremmende midler analyseres altså i rummet mellem det, som opleves som samfundsmæssige imperativer, og det, som opleves som ønskeligt og muligt.

International research report on an increased pressure on students to perform in the educational system, as well as an increase in student use of both prescription drugs and illicit drugs to improve concentration and performance.

Based on qualitative interviews conducted in 2015-2016 with 60 Danish students (18-25 years) who have used prescription drugs or illicit drugs to thrive or to perform in the educational system, this article analyses the young people’s narratives on pharmaceutical performance enhancement in the tension between societal demands for academic achievement and own individual dispositions and aspirations.

The article shows that most students experience performance enhancement as necessary to achieve their goals. However, there are also important gender differences, both in terms of how young people experience pressure and regarding their strategies to accommodate this pressure. Female students often find that they compromise personal ideals when striving to live up to societal demands for performance, efficiency and ambition, while male students often consider competition as fun and as something they adapt to with more ease than female students do.

The article discusses the young student’s strategies in the light of sociological theories of the self in ‘the performance society’.

Åpen tilgang
Innrammet beruselse
En analyse av alkoholbruk og fellesskap under fadderuken
Vitenskapelig publikasjon
(side 411-425)
av Inger Eide Robertson, Silje Lill Rimstad og Anne Schanche Selbekk
SammendragEngelsk sammendrag

Fadderuken er et årlig arrangement ved norske høyskoler og universiteter spesielt rettet mot nye studenter med målsettingen om å legge til rette for et godt og inkluderende studentmiljø. Et kjennetegn ved arrangementet er at det konsumeres mye alkohol. Den alkoholdrevne beruselsen under fadderuken blir utsatt for mye kritikk i media. I denne artikkelen ønsker vi å utforske nærmere nettopp bruken av alkohol og spesielt beruselsens betydning i forbindelse med fadderuken ut fra et sosiologisk perspektiv. Artikkelen er basert på en feltstudie av fadderuken ved Universitetet i Stavanger og dataene ble analysert med utgangspunkt i begrepene kollektiv effervesens og kroppsliggjort beruselse (embodied intoxication), som bygger på Durkheims teorier om betydningen av beruselse innenfor rituelle eller seremonielle handlinger. Vår analyse foreslår at beruselsen som finner sted i tilknytning til fadderuken er innrammet på en slik måte at den bidrar til å bygge fellesskap og tilhørighet blant studenter, og dermed representerer «normale» former for kroppsliggjort beruselse, i motsetning til «abnormal» beruselse som ikke makter å knytte individet til fellesskapet. Alkoholbruken innenfor rammen av fadderuken kan derfor på den ene siden være mindre problematisk enn man kan få inntrykk av gjennom media. Samtidig vil det være studenter som nettopp på grunn av alkoholbruk velger å ikke delta på alle delene av arrangementet. Avslutningsvis stiller artikkelen spørsmål om hvorvidt høgskole og universitet klarer å omsette den sterke fellesskapsfølelsen som skapes innenfor rammen av fadderuken til god integrering i varig fellesskap.

The intention of the yearly mentor week at Norwegian universities and university colleges is to welcome new students and provide a healthy and socially including academic community. Despite good intentions, the students who participate in mentor week are often criticized for high alcohol consumption and intoxication. This article investigates the meaning of use of alcohol and intoxication among the students participating at the mentor week from a sociological perspective. Data from a field study on mentor week is analysed by drawing on the concepts collective effervescence and embodied intoxication. These are concepts implicit in Durkheim’s writings on ritual assemblies, where intoxication is seen as a necessary element for the individual to be attached to collectivises. The analysis suggests that within the mentor week, the combination of intoxication, marking of the bodies through custom made T-shorts and the structure of the event create an effervescent assembly, where embodied intoxication can occur. Delirious excess is harnessed to student life and participants are rejuvenated in their relation to the collective. We argue here that the use of alcohol within the mentor week serves as an example of how excessive use of alcohol can be considered as constructive drinking because it emboldens the collectively. This perspective needs to be considered up against a one-sided focus on risk factors on alcohol use. The article further ask to what extent the universities and university colleges holds student fellowships beyond the mentor week that are sufficient to ensure continued social integration and lasting student collectivises.

Åpen tilgang
Totalavhold og skadereduksjon
Om offentlig styring av rusbehandling
Vitenskapelig publikasjon
(side 426-441)
av Hilgunn Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å analysere myndighetenes forsøk på å tvinge sosialfaglige behandlingskollektiver til å implementere medisinske løsninger. Behandling av rusavhengige har historisk handlet om totalavhold, men fra 1980-tallet ble skadereduserende tiltak integrert i narkotikapolitikken. Å tilby rusavhengige medikamenter gjennom Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) medførte motstand i behandlingsapparatet. I 2011 krevde helseforetaket for første gang at samtlige behandlingstilbud måtte inkludere LAR-pasienter, og behandlingskollektivene responderte ulikt. Anbudsfinansiering har medført en homogenisering av rusbehandling og en opplevelse av å måtte oppgi målsettingen om totalavhold i behandlingssektoren. Dette belyses gjennom en studie av fire behandlingskollektivers handlingsrom i en anbudsprosess. Data består av intervjuer med nøkkelpersonell ved behandlingskollektivene, anbudsdokumenter, samt skriftlig informasjon fra kollektivenes hjemmesider. Behandlingskollektivene sees som bakkebyråkratier, som kan utøve skjønn i forhandlingene med helseforetakene. De må avveie helseforetakets krav mot egen idelogi og hensyn til pasientens beste. Analysene viser at to av de fire behandlingskollektivene kan beskrives som LAR-vennlige, og de to andre har motsatt seg styring og beskrives som konservative. De konservative kollektivene benyttet muligheten for å forhandle i anbudsrunden, mens et av de LAR-vennlige kollektivene ikke oppfattet en slik forhandlingsmulighet og aksepterte LAR-pasienter mot sin vilje. Det teoretiske bidraget til denne artikkelen er en ukonvensjonell bruk av begrepene bakkebyråkratier og politisk fremmedgjøring, som her brukes på organisasjonsnivå.

The aim of this article is to analyze the authorities’ attempts to force in-house drug rehabilitation centers to implement medical solutions. Historically, addiction treatment had temperance as a main goal, but from the 1980’s harm reduction measures was integrated into the drug policy. However, the harm reduction measure of proving Opioid Maintenance Treatment (OMT) for problematic drug use was met with scrutiny by some of the in –house rehabilitation centers. In 2011 the health authorities demanded that all rehabilitation centers had to include OMT- patients. This demand and the tender financing of the treatment services resulted in a homogenization of the sector. Moreover, the practitioners in the in-house rehabilitation centers experienced a pressure to give up their goal of abstinence.

In this study the bidding processes involving four different in-house rehabilitation centers are analyzed. The article is based on interviews with key personnel working at the in-house rehabilitation centers, tender documents, as well as written information about these centers. The rehabilitation centers are understood as street level bureaucracies, whom exercise discretion in their negotiations with the health authorities. When using their discretion, they try to balance the health authorities’ claim against their own ideology and the best interest of the patient. The analyzes show that two in- house rehabilitation centers are OMT-friendly, whereas the other two centers oppose to OMT- patients and are, thus, described as conservative. The conservative centers took advantage of the opportunity to negotiate their position in the bidding process. However, one of the OMT-friendly treatment centers, did not use the bidding process as an opportunity to negotiate and had to accepted OMT- patients, although this was against their initial interest. The theoretical contribution of this article, is an unconventional use of the concepts of street level bureaucracies and policy alienation, used here at organizational level.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 442-456)
av Lillian Bruland Selseng og Oddbjørg Skjær Ulvik
SammendragEngelsk sammendrag

Rusproblem er eit fleirtydig fenomen der ulike forståingar har dominert gjennom historia og mellom samfunn. Også i vår samtid blir samfunnets reaksjonar mot problematisk rusbruk utforma i skjeringspunkt mellom ulike ideologiar og forståingar. Kva faglege, ideologiske og moralske forståingar som rår, dannar vilkår for korleis hjelp til personar med rusproblem kan utformast. Éi forståing som i vår samtid har fått auka støtte i den internasjonale forskingslitteraturen, er at rusproblem er ei langvarig liding prega av ein syklisk endringsprosess. Trass i at denne forståinga av rusproblem er framtredande i forskingslitteraturen, er ho lite utforska, deriblant korleis forståinga er representert i profesjonell praksis. Praksisforteljingar er ei kjelde til innsikt i kva forståingar av rusproblem som er i bruk. Basert på forteljingsfokuserte intervju med 23 rådgjevarar ved tre ulike NAV-kontor som arbeider med brukarar dei meiner har rusproblem, reiser vi i artikkelen forskingsspørsmålet: Korleis vert endring forstått i rådgjevarane sine praksisforteljingar? Som analysereiskap nyttar vi det diskursteoretiske omgrepet tolkingsrepertoar. Vi presenterer tre typar tolkingsrepertoar som vi har valt å kalle eit profesjonelt avmaktrepertoar, eit vendepunktrepertoar og eit verdsetjingsrepertoar. Vi diskuterer kva diskursive ressursar som er i bruk i desse forteljingane, og vi diskuterer forteljingane i lys av den framveksande forståinga av rusproblem som ei langvarig liding. Vidare diskuterer vi kva profesjonelt handlingsrom dei ulike repertoara skaper.

Substance use problems is an ambiguous phenomenon, variously conceived through history and across societal contexts. Societal reactions to problematic substance use are shaped in the tensions between various ideological ways of understanding. The dominating professional, ideological and moral understandings shape the conditions for developing professional support for persons who have substance use problem. An emerging contemporary conception in international research literature is that substance use problems are a long-term disorder marked by cycles of recovery, relapse and repeated treatment. Despite of the prominent position this conception has achieved in research literature, if and how this conception is represented in relevant fields of practice is understudied. Practice narratives are a source of knowledge of circulating conceptions. Based on teller-focused interviews with 23 counselors in the Norwegian welfare administration NAV who work with clients whom they consider to have substance use problems, we raise the research question: How is change understood in the counselors practice narratives? The concept interpretative repertoires from discourse theory is used as an analytical tool. Three types of interpretative repertoires are presented, named repertoire of professional powerlessness, repertoire of turning points, and repertoire of appreciation. We discuss the discursive resources of these repertoires, and we discuss them in the light of the emerging conception of substance use problems as a long-term disorder. We also discuss the professional agency provided by the various repertoires.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 457-471)
av Willy Pedersen, Anders Bakken og Tilmann von Soest
SammendragEngelsk sammendrag

Cannabis ble introdusert i Norge på 1960-tallet, i kjølvannet av ungdomsopprøret som rullet over den vestlige verden. Bruken var stabil på 1970- og 80-tallet, men økte kraftig på 1990-tallet og ble da knyttet til teorien om «normalisering». Det ble hevdet at cannabis var i ferd med å spre seg til helt vanlige ungdomsgrupper. Bruken av cannabis øker nå igjen i Oslo. Har økningen vært knyttet til en «normalisering» som det ble hevdet skjedde på 1990-tallet? Vi bruker surveystudien Ung i Oslo, som har pågått fra 1996 til 2018. Elever fra grunnskolen og videregående skole har deltatt. Mest inngående blir materialet fra 2015 (N = 21.017) og 2018 (N = 23.261) belyst. Det ble samlet inn data om cannabisbruk, sosiodemografiske kjennetegn, foreldrerelasjoner, skoleresultater, angst og depresjon, ensomhet og atferdsproblemer. Bruken av cannabis var høy på 1990-tallet og stabiliserte seg så på et lavere nivå etter årtusenskiftet. Den økte så markant fra 2015 til 2018. Da var det nærmere 40 % av guttene i slutten av videregående skole som hadde brukt stoffet. Brukerne fortsatte likevel å rapportere flere psykososiale problemer enn andre, som dårligere oppfølging av foreldre, svake skoleresultater, atferdsproblemer, angst og depresjon. Slike problemer var mer uttalt blant de yngre enn eldre brukerne. Konklusjonen er at økningen i bruken av cannabis ikke er knyttet til noen klar «normalisering» av brukerne. Særlig de yngste brukerne har fortsatt mange psykososiale utfordringer. Funnene peker imidlertid mot et paradoks: Bruken er høyest i Oslo vest hvor levekårene er bedre enn øst i byen. Hos de eldste brukerne er det også en positiv sammenheng til høy sosiale klasse og brukerne har flere nære venner enn ikke-brukerne. Vi trenger derfor mer forskning på hvordan tradisjonelle risikofaktorer spiller sammen med sosial klasse, oppvekst- og skolekulturer, nettverk og grad av integrasjon.

Cannabis was introduced in Norway in the mid-1960s, in the wake of new youth cultures. The prevalence remained at a stable level throughout the 1970s and 1980s, but increased in the 1990s and was then linked to the theory of «normalization». It was claimed that cannabis use spread to «ordinary youth groups». Use of cannabis is once more increasing. Has this increase been linked to a similar «normalization» that was claimed happened in the 1990s? We use the Young in Oslo survey study which has been conducted from 1996 to 2018. Pupils from lower and upper secondary schools have participated; most extensively we use data from 2015 (N = 21,017) and 2018 (N = 23,261). We have data on use of cannabis, sociodemographic characteristics, parental relations, school results, anxiety and depression, loneliness and conduct problems. There was a high prevalence of cannabis use in the 1990s, whereas the use levelled off after the turn of the century. From 2015 to 2018, cannabis use again increased. Now, almost 40 % of the boys at the highest levels of secondary school have used cannabis. However, the users continued to report more psychosocial problems, less parental monitoring, poor school results, more conduct problems and anxiety and depression. However, these problems were more prevalent among the younger users. Thus, the increased prevalence was not linked to a «normalization». In particular the youngest users still report many psychosocial problems. We witness, however, a paradox: Cannabis use is most prevalent in Oslo west, where living standards are better that in eastern parts of the city. In the elder user groups, there is a positive association to high parental social class, and cannabis users report closer peer relations than non-users. Thus, we need more research regarding how traditional risk factors interact with social class, neighborhood factors and social integration.

Bokessay
Åpen tilgang
(side 475-480)
av Bergljot Baklien og Hilde Pape

Norsk sosiologisk tidsskrift

6–2019, årgang 3

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, Uni Research Rokkansenteret

 

Redaksjonssekretærer

Pål Halvorsen, Nord universitet

Helga Hommedal Blikås

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon