Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Kjøp av tjenester til hjemmet
Diskursiv normalisering – moralsk motstand
Vitenskapelig publikasjon
(side 308-324)
av Helene Tronstad Moe, Runar Døving, Kristin Undheim og Eirik Haus
SammendragEngelsk sammendrag

Det kjøpes lite tjenester til hjemmet. Vår kvantitative undersøkelse avdekker også stor motstand mot kjøp av tjenester i hjemmet. I den offentlige diskursen, derimot, fremstilles det som om slike tjenester etterspørres i økende grad. Artikkelen analyserer denne diskrepansen mellom diskurs, holdning og praksis. I denne studien søker vi å identifisere og analysere den offentlige diskursen rundt kjøp av tjenester i hjemmet. Diskursanalysen viser at tjenester i hjemmet inngår i en rekke polariserte diskurser om moral, fremskritt og kvinnekamp. Forskning på tjenestekjøp er en viktig referanse i disse diskursene, men funnene feilrepresenteres systematisk og støtter en forestilling om at både tilbud og etterspørsel etter tjenester til hjemmet er i rask vekst. Vi finner det vi har valgt å kalle en «diskursiv normalisering» i offentligheten, som står i sterk kontrast til det vi tolker som en moralsk praksis. Den peker på hvordan kjøp av tjenester bryter grenser mellom økonomiske sfærer preget av ulike moralkodekser.

Our quantitative survey reveals great resistance towards purchase of services in the home. In public discourse, on the other hand, it is portrayed as if such services are increasingly demanded. This paper analyzes this discrepancy between discurse and practice. This article discovers a quantitative resistance to the purchase of home-based services. In public, on the other hand, it is as if such services revolve in size. The article analyzes why resistance is so strong and the discrepancy between discourse and practice. In this study, we seek to identify and to analyze the public discourse associated with the purchase of services at home. The discourse analysis shows that home services are part of multiple polarized discourses regarding morality, progress and women’s rights. Studies of service procurement are important references in the public discourse, but the findings are systematically misrepresented to support the idea that both supply and demand for home services are rapidly growing. We find what we have chosen to call a «discursive normalization» in public, which contrasts strongly with what we interpret as the common moral practice. The article points out how purchasing services breaks boundaries between economic spheres characterized by different moral codecs.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 325-339)
av Gunnar Yttri
SammendragEngelsk sammendrag

Med perspektiv frå pragmatisk sosiologi undersøkjer artikkelen kva verdiar som har legitimert utbygginga av småkraftverk i Noreg etter år 2000. Situasjonar der styremaktene i det offentlege ordskiftet må grunngje standpunkt og satsingar, vert undersøkt. Studien finn at styremaktene på kort tid har mobilisert ulike grunngjevingar i spennet frå lokale til globale omsyn for å grunngje småkraft-satsinga. Som politisk saksfelt er småkraftfeltet kjenneteikna av stadige kompromiss mellom ulike verdiordenar. I ein tidleg fase var verdiskaping i distrikta (kollektiv verdiorden) og auke i fornyeleg energi (industriell og grøn verdiorden) dominerande. I ein seinare fase var monetære verdiar (marknadens verdiorden) meir framståande.

Based on a perspective from pragmatic sociology, the paper examines values that have legitimized development of small hydropower in Norway after 2000. Situations where the governing authorities have to legitimize politics are studied. The study finds that the governments in a short time have mobilized various justifications, ranging from local to global considerations, to pave the way for small-power efforts. As a political field, small hydropower is characterized by compromises between different orders of worth. In an early phase, value creation in the district and increase in renewable energy were dominant. In a later phase, monetary values were more prominent.

Åpen tilgang
Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobb
Mannlige lederes erfaringer med bruk av fedrekvote
Vitenskapelig publikasjon
(side 340-352)
av Elin Kvande og Lisa Vaagan Moen
SammendragEngelsk sammendrag

Innføringen av fedrekvoten i Norge i 1993 førte til at flertallet av norske fedre, 90 prosent, bruker retten til permisjon. Fedre med høy inntekt er imidlertid en av gruppene som er overrepresentert blant de som ikke benytter fedrekvote. I denne artikkelen bygger vi på intervjudata fra 2017 med ledere fra denne høyinntektsgruppen som har benyttet fedrekvote. Manglende bruk av permisjon innenfor denne gruppen er blitt forklart med karrierelogikken som tilsier at man må være kontinuerlig tilgjengelig og uerstattelig. Ved å benytte begrepsparet erstattelig/uerstattelig i analysen av mannlige lederes erfaringer med permisjonens virkning både i omsorgsarbeidet og i yrkeslivet, finner vi at innholdet i karrierelogikken kommer i bevegelse når fedrene opplever å være «uerstattelig» i omsorgen for barnet under permisjonen. De velger også å gjøre seg lite tilgjengelig for jobben og erfarer å bli erstattelig i arbeidet uten at det får konsekvenser for jobb og karriere. Disse funnene står i motsetning til tidligere forskning. Det kan til dels forstås på bakgrunn av at fedres uttak av en relativt lang fedrekvote er blitt en flertallspraksis blant mannlige arbeidstakere i løpet av de siste ti årene og dermed gjort det lettere også for ledere å benytte permisjon. Vår studie har imidlertid få informanter og flertallet er ingeniører og sivilingeniører. Framtidig forskning vil kunne vise om vi også kan observere en «normaliseringsprosess» blant andre grupper av mannlige ledere når det gjelder å benytte fedrekvoten.

The introduction of a fathers’ quota in Norway in 1993 led to the majority of Norwegian fathers, using the right to parental leave. Fathers with very high incomes, however, belong to the groups that are overrepresented among those who do not use the father’s quota. This article is based on interviews with managers belonging to this group, who have used the quota. Research has explained the low percentage of users within this group by pointing to the career logic requiring irreplaceability. By using the concepts replaceable and irreplaceable in the analysis of male managers’ experiences with childcare, we find that the content of the career logic might be in a process of change within this group. When the fathers experience being «irreplaceable» in caring for their child during the leave period it also influences how they practice their work as managers. They make themselves less accessible to the job and therefore experience being replaceable, without it having an effect on their career development. These findings can be understood on the background of fathers taking a relative long period of leave has become a majority practice among employees and thus laying the foundation for a general change in practice, which makes it easier for managers to take leave. However, our study has few informants, and future research will show whether this applies to the majority of male mangers.

Åpen tilgang
Beskytter assimilering mot diskriminering?
Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet
Vitenskapelig publikasjon
(side 353-371)
av Arnfinn H. Midtbøen og Ragni Hege Kitterød
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.

The article compares the degree of perceived labour market discrimination among immigrants and descendants of immigrants in Norway. The analyses are based on Statistics Norway's cross-sectional Living conditions survey among the immigrant population, conducted in 2016, and focus on respondents with backgrounds from Pakistan, Turkey, Vietnam and Sri Lanka in the age group 18-39 years. The multivariate analyses show no significant differences in experiences of discrimination at the workplace between immigrants and descendants. Respondents with Pakistani background do report higher levels of discrimination compared to respondents with Vietnamese background, but no generational differences are present for this group either. The main drivers of experiences of discrimination, for both immigrants and descendants, appear to be national identification, acculturation and structural integration, but these dimensions point in different directions: In line with classical assimilation theory, we find that national identification (feelings of belonging to Norway) and acculturation (high proportion of Norwegian friends) are positively correlated with less experiences of discrimination. However, in line with what is often referred to as the «integration paradox» we find that structural integration (employed in high-status professions) is positively correlated with more experiences of discrimination. In conclusion, we discuss the theoretical implications of these contradictory findings.

Norsk sosiologisk tidsskrift

5–2019, årgang 3

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, Uni Research Rokkansenteret

 

Redaksjonssekretærer

Pål Halvorsen, Nord universitet

Helga Hommedal Blikås

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon