Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 238-253)
av Hilde Åsheim
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hva som ligger til grunn for beslutninger som tas underveis i arbeidsavklaringsprosesser, altså prosesser som kan resultere i uføretrygd. Avklaringsprosessene er således en viktig del av arbeidslinja. Problemstillingen er: Hvordan kan tiltak og overganger begrunnes i arbeidsavklaringsprosessen? Problemstillingen er utforsket med utgangspunkt i et praktisk eksempel med en ung kvinne med psykiske lidelser. Datagrunnlaget består av intervjuer, observasjon og dokumenter fra en lengre tidsperiode. Med en institusjonell etnografisk tilnærming viser jeg hvordan begrunnelsene er vanskelige å finne, og at hvilke vurderinger begrunnelsene bygger på, i liten grad synliggjøres skriftlig. Begrunnelsene kan i hovedsak karakteriseres som standardformuleringer, også begrunnelser som tilsynelatende er personlige. Jeg argumenterer for at begrunnelsene har ulike funksjoner: De legitimerer videreføring av tiltak, de oppfyller overordnet styringstekst, og begrunnelsene legitimerer NAV-arbeideres praksis sett opp mot systemforventninger. Det kan dessuten synes som om begrunnelsene bunner i en institusjonell forståelse om at arbeidstrening bidrar til at unge kommer nærmere arbeidslivet. Denne forståelsen kan problematiseres, ettersom arbeidstrening kan synes å videreføres uavhengig av om det bidrar til fremgang eller ikke.

This paper aims to understand the assessments that leads to different measures during the process before the final conclusions concerning the right to disability benefits. The research question is therefore: How are measures in a work assessment process justified? A practical example of a young woman with mental health issues is used to explore the research question. Different types of data material are used, which consist of interviews, observation and documents from a longer period. Through an analysis in an institutional ethnographical perspective, I show how justifications are difficult to find, and that the assessments they are built on, to a limited extent, are made visible in writing. The justifications found in the documents seem to take the form of standard formulations, including justifications that are seemingly personal in character. I argue that the justifications have different functions; they legitimize continuation of measures, they fulfill the boss-text, and they legitimize the social workers’ practices.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 254-268)
av Ronald Mayora Synnes
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen belyser unge muslimer og kristnes forhandling av kjønn i migrantmenigheter: 1) Hvordan forhandler unge muslimer og kristne forventningene knyttet til kjønn, forbundet med religiøse klesdrakter og kjønnsdelte arbeidsoppgaver? Og 2), hva kan ungdommenes oppfatninger av religiøse koder og kjønnsdelte arbeidsoppgaver fortelle om symbolsk grensedragning mellom deres tilhørighet til en minoritetsgruppe og tilhørighet til majoritetssamfunnet? Data består av 23 kvalitative intervjuer med tenåringer og unge voksne i alderen 16–35 år. Ungdommene forhandlet stadig kleskoder og kjønnsdelte arbeidsoppgaver ut fra ulike religiøse, moralske og kulturelle forventninger. De skilte mellom religion og kultur, og argumenterte for likestilling ut fra religiøse tekster eller praktiske hensyn. De la vekt på verdier som mangfold og toleranse – de muslimske også autentisitet og individualitet.

The article examines how young Christians and Muslims negotiate gender roles in immigrant congregations: (1) How do young Christians and Muslims negotiate gender-related expectations associated with religious dress codes and gender-related tasks? And (2) what can the young people’s perceptions of clothing regulations and gender-shared tasks tell about symbolic boundaries between their belongings to a minority group and the majority community? The data consists of 23 qualitative interviews with teenagers and young adults aged 16–35 years. Young people increasingly negotiate religious dress codes and gender-related tasks based on various religious, moral and cultural expectations. They distinguished between religion and culture and argued in favour of equality based on religious texts or practical considerations. They emphasized values such as diversity and tolerance, and among the Muslim youths, also authenticity and individuality.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 269-283)
av Emil Øversveen
SammendragEngelsk sammendrag

Teknologier for planlegging, selvmonitorering og dosering av medisin blir brukt i behandlingen av en rekke kroniske sykdommer. Disse teknologiene er designet for å redusere den daglige byrden av å leve med en kronisk sykdom, men kan også forsterke sosiale ulikheter i helse om de ikke gjøres tilgjengelige for alle. I denne artikkelen studerer jeg samspillet mellom medisinsk teknologi og sosial ulikhet i behandlingen av diabetes type 1. Artikkelen bygger på dybdeintervjuer med 24 mennesker med diabetes type 1, som analyseres ut fra teoretiske perspektiver hentet fra forskning på sosiale helseforskjeller og kritisk realisme. Det er en utbredt oppfatning blant informantene at diabetesteknologi er vanskelig tilgjengelig i det norske helsevesenet. I møte med den opplevde mangelen på teknologi utvikler de mest ressurssterke en strategisk orientering for å få det de vil ha, mens andre kjøper teknologien på et kommersielt diabetesteknologimarked. Med bakgrunn i resultatene diskuterer jeg avslutningsvis hvordan helseteknologisk utvikling kan bidra til å (re)produsere sosiale helseforskjeller.

Technologies for self-monitoring, planning and calculating drug doses are increasingly used in the treatment of chronic diseases. These technologies are designed for reducing the strain of living with a chronic disease, but may also exacerbate social inequalities in health if they are not made available to everyone. Drawing on semi-structured interviews with 24 patients with type 1 diabetes, this article examines the relationship between medical technology and health inequalities from a theoretical perspective informed by health inequality research and critical realism. The data indicates that there is a widespread perception among diabetes patients that technology is difficult to acquire through the Norwegian health system. In the face of a perceived lack of resources in the Norwegian health system, the most socially advantaged informants develop a strategic orientation for gaining access, while others purchase the technology on a commercial diabetes technology market. The article concludes with a discussion of how technological innovation in health care may contribute to the (re)production of social inequalities in health.

Errata
Åpen tilgang
(side 304)
av Bente Rasmussen

Norsk sosiologisk tidsskrift

4–2019, årgang 3

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

 

Ansvarlige redaktører

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

 

Temanummer-redaksjon

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, Uni Research Rokkansenteret

 

Redaksjonssekretær

Pål Halvorsen, Nord universitet

 

Redaksjonsråd

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

 Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon