Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Narkotikamarkeder på nett. En begrepsutvikling av digital kapital

Online drug markets. A concept development of digital capital
Lektor, Sociologisk institut, Københavns universitet
Stipendiat, Sociologisk institut, Københavns universitet

En økende del av dagens narkotikahandel foregår på nett. Bruk av ulike nettbaserte plattformer har forenklet distribusjonen av narkotika og globalisert den helt ned på forbrukernivå. Handelen foregår blant annet på krypterte markeder på det mørke nettet, på åpne sosiale medier og gjennom meldingsapplikasjoner. Mange av kjennetegnene ved digitale markeder er gjenkjennelige i den tradisjonelle litteraturen på narkotikamarkeder, for eksempel kan bruken av meldingstjenester være en naturlig utvikling fra den tidligere bruken av SMS-er og personsøkere (May & Hough, 2004). Likevel er det flere sider ved de digitale markedene som fører til nye muligheter og utfordringer for markedsaktørene. I denne artikkelen utvikler vi «digital kapital» som et nytt begrep for å forstå verdiene og behovene til aktørene på digitale narkotikamarkeder. Begrepet diskuteres opp mot Sandberg og Pedersens (2006) begrep «gatekapital». Til forskjell fra gatekapital, kreves det høy innsikt i krypteringsverktøy og andre anonymiseringsmetoder for å unnslippe myndigheter. Selvpresentasjon tas vekk fra klær og utseende, og byttes ut med profilbilder og skriftlige fremstillinger av språk, både i egen profil eller produktannonse og ved deltagelse i diskusjoner. Åpenheten gjennom tilbakemeldingssystemer i de digitale markedene gjør det også nødvendig med god kundeservice fra selgerne og en kontinuerlig oppdatering av informasjon og rykter om andres erfaringer. Analysen baserer seg på 114 semistrukturerte intervjuer med både selgere og kjøpere på disse markedene, og flere hundre timer med digital etnografi i markedene og tilknyttede diskusjonsforum.

Nøkkelord: Narkotika, marked, kriminalitet, kulturell kapital, internett

A growing part of today’s drug markets takes place online. The use of multiple online-based platforms has simplified the distribution of illegal drugs, globalizing it all the way to the consumer level. The trade takes place on encrypted markets on the darknet, on open social media, and through messaging applications, among others. Many of the characteristics of digital markets are similar to those of traditional drug markets. For example, the use of online messaging applications might be a natural evolution from the earlier use of SMSs and personal pagers (May & Hough, 2004). However, there are many characteristics leading to new possibilities, as well as challenges, for the market participants. In this article, we develop «digital capital» as a new concept to understand the values and needs of the participants in digital drug markets. The concept will be discussed against Sveinung Sandberg and Willy Pedersen’s concept of «street capital» (Sandberg & Pedersen, 2006). Differently to street capital, there is a need of high insight into encryption tools and other anonymizing methods to escape authorities. Self-presentation is not about clothes and looks, but rather profile pictures and written language, both in their personal profile or product description and during discussions. Openness through feedback systems in the digital markets makes good customer service from the sellers necessary, along with a continuous update of information and rumours of other’s experiences. The analysis is based on 114 semi-structured interviews with sellers and buyers from these markets, and hundreds of hours of digital ethnography in different online markets and connected discussion forums.

Keywords: Drugs, markets, cultural capital, crime, Internet

Innledning

Selger: Narkotikahandelen har blitt veldig sofistikert de siste årene, og muligheten for å oppnå suksess er større enn tidligere. (…). Hvis du sammenligner det med gatene i [skandinavisk storby], så er det faktisk skuddsikkert når det blir gjort riktig.

Intervjuer: Hva må man gjøre for å «gjøre det riktig»?

Selger: Det inkluderer en lang prosess med ting som du må gjøre både på nett og i det virkelige livet. Du må leve etter koder som ikke kan bli brutt.

Internett og digitalisering spiller en stor rolle i dagens samfunn. Ikke bare påvirker det kommunikasjonsformene mellom privatpersoner og i bedrifter. Det digitale rom har også gitt nye muligheter for utøving av kriminalitet. Handlinger som hacking og visse former for identitetstyveri ville ikke eksistert hvis det ikke var for den digitale utviklingen. Andre mer tradisjonelle, ulovlige handlinger, som barnepornografi og grove trusler, drar nytte av digitale hjelpemidler på akkurat samme måte som enhver lovlig bedrift. I denne artikkelen vil vi undersøke hvordan den økte digitaliseringen av narkotikamarkedene har innflytelse på de ulike formene for nødvendig kompetanse. Vi vil gjøre dette gjennom utvikling og diskusjon av begrepet digital kapital.

De siste årene har det skjedd en økning i bruk av internettbaserte markeder for narkotikahandel. I starten befant markedene seg på det åpne, vanlige internett. Ved enkle søk dukket mengder av nettsider opp, hvor det hovedsakelig ble solgt såkalte «spice» og «legal highs» (Hillebrand, Olszewski & Sedefov, 2010; Hall & Antonopoulos, 2016). Dette var stoffer som unngikk de fleste nasjoners lovgivning ved å ha en annen kjemisk sammensetning enn stoffene på narkotikalisten. Etter hvert ble flere av listene gjort generiske (Bilgrei & Bretteville-Jensen, 2013), der grupperinger av stoffer er blitt gjort ulovlige istedenfor ett og ett stoff. De åpne markedene ble derfor raskt lukket. Dermed oppstod de såkalte kryptomarkedene. Kryptomarkeder, også kalt darknet-markeder, befinner seg på det mørke nettet og er kun tilgjengelige ved bruk av visse nettlesere med riktig kryptering. I denne typen markeder er kryptering og anonymitet svært viktig, og det brukes digitale kryptovalutaer som betalingsmiddel (bl.a. bitcoin og monero). Den seneste utviklingen er markeder på sosiale medier som foregår både åpent (bl.a. Facebook og Instagram), men også gjennom mer private meldingstjenester (bl.a. Wickr og SnapChat).

Digitalisering spiller uten tvil en stor rolle i utviklingen av dagens moderne narkotikamarkeder. En økende del av markedene drar nytte av internettbaserte hjelpemidler og kommunikasjonsformer, og bryter med noen av de kjente strukturene ved tradisjonelle markeder. Det skapes dermed både nye muligheter og nye utfordringer. I denne artikkelen vil vi utvikle «digital kapital» som et nytt begrep for å fange opp dette nye kunnskapsbehovet. Begrepet «digital kapital» bygger på det velkjente begrepet «gatekapital» (Sandberg, 2008), opprinnelig inspirert av Bourdieus «kulturelle kapital». Ved å utvikle begrepet videre til et spesifisert kapitalbegrep for digital kultur, fremheves den unike kompetansen som kreves i virtuelle samfunn. Samtidig hjelper kapital-begrepet med å understreke viktigheten ved fellesskapet og opplevelsen av rangeringer og forskjeller både innad i og utenfor nettsamfunnene (bl.a. Anheier, Gerhards & Romo, 1995). Kapitalbegrepet er derfor en sterk teoretisk optikk for å forstå praksisen narkotikaselgere bruker for å bevege seg uanstrengt i disse markedene. I denne artikkelen vil vi se nærmere på digital kapital i nettbaserte narkotikamarkeder, og dermed hva slags kompetanse man må mestre for å lykkes i disse nye markedene. Datamaterialet består av 114 semistrukturerte intervjuer med kjøpere og selgere fra ulike digitale markeder, samt flere timer med digital etnografi på markedsplassene og tilknyttede forum. Dette vil gi en dyp forståelse for hva markedsaktørene må gjøre for å holde seg trygge og unngå mest mulig risiko, men også hva som skal til for å lykkes i disse markedene.

Kryptomarkeder og sosiale medier-markeder

I 2012 ble Silk Road oppdaget og omtalt av journalister som det første store kryptomarkedet. Dette førte til betydelig oppmerksomhet, både i befolkningen generelt og blant forskere. I tiden etter har det oppstått flere titalls kryptomarkeder med variert størrelse og suksess. Mange av dem har blitt stengt direkte av myndigheter eller lukket ned av eierne, noe som kun har resultert i at enda flere markeder har vokst frem. De fleste markedene er internasjonale, men to av de største ikke-engelskspråklige markedene er fra Sverige og Finland (EMCDDA, 2017). Det har også skjedd en økning av kryptomarkedsforskning. Til tross for økt fokus, retter mye av forskningen seg inn mot visse temaer som mer deskriptive studier (bl.a. Barratt & Aldridge, 2016; Aldridge & Décary-Hétu, 2016), risiko (Aldridge & Askew, 2017; Ladegaard, 2017) og skadereduksjon (Martin, 2017; Barratt et al., 2016). Mer dyptgående, sosiologiske analyser er nærmest fraværende, foruten noen artikler om tillit (Tzanetakis et al., 2016), markedsstruktur og økonomi (Bakken, Moeller & Sandberg, 2017; Munksgaard, Demant & Moeller, 2017) eller politiske og kulturelle orienteringer (Munksgaard & Demant, 2016). Sosiologiske perspektiver vil gi innsikt i hvordan aktørene på markedene handler og hvorfor de gjør som de gjør, samtidig som en utvikling av begreper for å sette ord på handlingene vil være svært nyttig.

Narkotikamarkeder på sosiale medier er derimot et felt med helt fraværende forskning. Etter hva vi er kjent med, er det kun vårt eget prosjekt «Nordic Drug Dealing on Social Media» det blir forsket på. Sosiale medier blir uten tvil hyppig brukt til handel av narkotika (Demant et al., kommer). En type markeder foregår på mer åpne sosiale medier som Facebook og Instagram, hvor mange kan nås samtidig. Dette blir typisk brukt for å utvide kundekretsen eller selgerutvalget, og ser ut til å være et marked hvor de fleste deltagere hyppig kommer til og faller fra. Facebook-gruppene for narkotikasalg er ofte skjulte og derfor ikke søkbare, men adgangen fås enkelt ved å spørre rundt i riktige forum eller hos enkeltpersoner. En mer skjult bruk av sosiale medier er meldingstjenester, både krypterte og ukrypterte, der salg og kjøp foregår hovedsakelig en-til-en. Tilgang oppnås som regel gjennom bekjente, og kan derfor sies å være et mer lukket marked. Likevel ses en hyppig bruk av fellesmeldinger, der selgere annonserer hvilke varer de har inne til flere samtidig, for eksempel gjennom å opprette en «story» på SnapChat eller fellesmelding på Wickr.

Til tross for at både kryptomarkeder og sosiale medier-markeder forekommer digitalt og på internett, er det grunnleggende forskjeller på markedene. Blant annet er graden av kryptering høyere på kryptomarkeder, og kryptovalutaen bitcoins brukes som oftest til betaling. Produktene sendes deretter i posten. Markeder på sosiale medier er i mye større grad forankret lokalt, og selve handelen foregår fysisk med kontanter. Forskjellene påvirker også aktørene i de ulike markedene, og vi har derfor valgt å presentere dem som to ulike digitale narkotikamarkeder. Både kryptomarkeder og sosiale medier-markeder tilbyr narkotika, men cannabis er helt klart det dominerende stoffet sammen med kokain, amfetamin, ecstasy og MDMA. Mengdene varierer fra enkle doser til flere kilo myntet på videresalg, men som oftest selges mindre mengder til eget forbruk og nærmeste vennekrets.

Fysiske markeder og gatekapital

De fysiske narkotikamarkedene har blitt studert i flere år. Matza argumenterte i sin klassiske bok Delinquency & Drift for at selve studien av unge og narkotika kan spores helt tilbake til første verdenskrig (1918) (Matza, 1964). Senere har vi sett en spesifikk litteratur hvor det blant annet har blitt fokusert på organisert kriminalitet, åpne gatemarkeder, lukkede sosiale nettverk og kvinnelige selgere. Store deler av narkotikalitteraturen har forholdt seg til en spesifikk nordamerikansk etnisk populasjon. Studiene har vært, og er stadig, inspirert av den tidligere Chicagoskolen, med dens etnografiske fokus. Studier av narkotikahandel i konteksten av velferdsstater er færre, men det finnes noen skandinaviske studier av spesifikke aktørgrupper (bl.a. Grundetjern, 2015; Hammersvik, Sandberg & Pedersen, 2012) og åpne narkotikamarkeder (bl.a. Lalander, 2003; Moeller, 2009; Frantzsen, 2001; Houborg, Frank & Bjerge, 2014), ofte med fokus på narkotikapolitikk eller politiets innsats mot narkotikamiljøer. Men særlig har det norskutviklede begrepet «gatekapital» blitt en del av litteraturen.

«Gatekapital» ble introdusert av Sveinung Sandberg og Willy Pedersen i boken deres med samme tittel (Sandberg & Pedersen, 2006), der de så nærmere på livet til narkotikaselgerne langs Akerselva i Oslo. «Gatekapital»-begrepet er utviklet som et teoretisk rammeverk ut fra det som ofte ble kalt «gatesmarthet» eller «code of the street» (Anderson, 1990, 1999). Det bygger på samfunnsvitenskapelig litteratur om gatekultur, der det fremheves at gatekultur burde bli analysert som sosiale systemer med egne verdier, regler og reguleringer (Sandberg, 2008). Gatekultur har vokst frem som en motreaksjon på avvisningen mange opplever fra storsamfunnet, og har blitt til et alternativt forum hvor personer føler seg verdige (Bourgois, 2003). «Gatekapital» fanger derfor opp de relasjonelle og situasjonelle kjennetegnene ved ferdighetene mennesker tilegner seg i gatekulturen. Noen av de viktige sidene ved kapitalen i gatemarkeder er å tilegne seg kunnskap om andre aktører i gatekulturen, hvordan bevege seg, se ut, opptre og kle seg (Anderson, 1999). For eksempel er det viktig å vite hvordan man kan unngå politiet og gjøre gode handler, men også å være forberedt på å bruke vold og å representere seg selv som «gangster» (Sandberg & Pedersen, 2006).

Begrepet «gatekapital» bygger på Pierre Bourdieus begrep «kulturell kapital» (Bourdieu, 1984). Bourdieu definerer «kulturell kapital» som en kroppsliggjort kulturell kompetanse som gir makt i samfunnet. I tillegg til økonomisk (verdier) og sosial kapital (sosiale nettverk), kan den kulturelle kapitalen gi status i storsamfunnet og er noe mennesket streber etter å besitte. Når en besitter den riktige kapital knyttet til et særlig felt, betyr det at personen uanstrengt kan handle. Man har med Bourdieus termer en praktisk sans (Bourdieu, 1998). Habitus er lærte systemer for preferanser og praksiser som produseres av historiske og sosiale betingelser (Bourdieu, 1998; Bourdieu & Wacquant, 1992). Det som skiller «gatekapital» fra «kulturell kapital» er at kunnskapen ikke lar seg enkelt overføre til andre sosiale arenaer. Kunnskap tilegnet seg på gaten har med andre ord begrenset verdi i storsamfunnet, og det kan til og med være en ulempe (Sandberg, 2008). «Gatekapital» er derimot kunnskap som er nødvendig å tilegne seg i det gatebaserte narkotikamarkedet som en spesifikk sosial arena.

Begrepsutvikling – mot et begrep om digital kapital i narkotikamarkeder

«Digital kapital» er et begrep som allerede er i bruk på visse områder. I en sosiologisk forståelse blir begrepet brukt som en videreutvikling av Bourdieus kapital-begrep, da ofte for å beskrive det digitale skillet som finnes i verden i dag (se Kvasny & Keil, 2006; Hsieh, Rai & Keil, 2011). Park (2017) er en av dem som går nærmest inn på begrepet. Hun definerer digital kapital som en del av alle hovedformene for kapital hos Bourdieu, og at det kan hjelpe oss med å forstå hvordan teknologi påvirker livet vårt. Det som derimot ikke er belyst, er bruken av kryptering og dermed balansen mellom å være åpen og skjult på nett. Denne balansen av synlighet og anonymitet er viktig kunnskap for visse områder og aktiviteter på nett, som for eksempel narkotikahandel, som ved gatemarkedene (Sandberg & Pedersen, 2006). Man kan videre diskutere om denne kompetansen også blir mer relevant i storsamfunnet, i takt med at kontroll over egne data er blitt en større del av alles hverdag.

Henson, Swartz & Reyns (2016) tar for seg Andersons (1990) begrep «Code of the Street» i en online kontekst. Deres analyser peker på at den digitale narkotikahandelen er påvirket av gatelivets koder, og mener det er nødvendig å forstå disse kodene for å sammenligne gaten og fengselet med det som foregår på internett. Vi mener derimot at det er vesentlig å arbeide frem et distinkt begrep om digital kapital som inneholder både elementer av den brede digitale kapitalen, men også mer om narkotikahandelens spesifikke kapitaler. Dette vil gi en bedre forståelse av mulighetene internett tilfører narkotikaøkonomien, samtidig som det gir et innblikk i hvem aktørene er og hvordan de rasjonaliserer handlingene sine. Skillet mellom digitale markeder og gatemarkeder er til tider preget av gråsoner, blant annet ved at salg/kjøp på sosiale medier ofte innebærer fysiske møter ved bytte av produkt og penger, eller at gatemiljøer bruker meldingstjenester for salg/kjøp. Likevel fremstår skillet mellom digital kultur og gatekultur som sterkt, og vil bli presentert som typer for ulike kapitalformer.

I denne artikkelen arbeider vi spesifikt med kapitalformer i de digitale narkotikamarkedene som omhandler mestring av digitale teknologier og praksis for å oppnå sikkerhet og suksess. Digital kapital utvikles her gjennom en konkret empirisk studie ved å identifisere de sentrale elementene for å håndtere en operasjonell sikkerhet for å unngå myndighetene, selvpresentasjon og kunderelasjon. Til slutt i artikkelen vil vi diskutere hvordan gatekapital og digital kapital kan sees som to kapitalformer som i varierende grad bidrar til ulike måter å handle narkotika på. Vi vil derfor nyansere tankegangen om at de gatespesifikke ressurser (kapitaler) kan dras direkte over i den digitale verden. Digital kapital vil sannsynligvis ha andre sentrale elementer dersom det empiriske fokuset var rettet mot annen internettkriminalitet, som ulovlig bildedeling eller sikkerhetsangrep.

Metode og data

Data består av semistrukturerte intervjuer og netnografi fra kryptomarkeder og sosiale medier-markeder. Data er innsamlet i to omganger. Først er forståelsen av kryptomarkeder, som er hentet fra flere år med netnografiske studier av markedsplasser på det mørke nettet og tilknyttede forum. I netnografi tilpasses etnografisk forskningspraksis til nettbasert kommunikasjon (Kozinets, 2010), og vi har gjort hva Garcia et al. (2009) kaller «sniking»: etnografi gjennom passiv observasjon av nettforum. Samme fremgangsmåte blir brukt i flere studier på kryptomarkeder og det mørke nettet (se Bancroft & Reid, 2016; Aldridge & Askew, 2017). Hoveddelen av etnografidataene er fra januar til mars 2017, hvor vi aktivt observerte tråder på internettforum og søkte etter informasjon på kryptomarkeder. I tillegg har vi gjort syv semistrukturerte intervjuer med fire kjøpere og tre selgere fra kryptomarkeder. Intervjuene med selgerne ble gjort over krypterte chattetjenester, mens kjøperintervjuene ble gjort ansikt-til-ansikt. Flere av informantene fra sosiale medier-prosjekter hadde også erfaring med kryptomarkeder.

Videre er datamaterialet som omhandler kjøp og salg av narkotika gjennom sosiale medier, hentet fra prosjektet «Nordic Drug Dealing on Social Media». I prosjektet ble det samlet inn intervjuer og etnografiske data i fem nordiske land (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island), i tidsrommet august 2017 til januar 2018 – totalt 107 intervjuer fordelt på landene, bestående av 35 selgere, 38 kjøpere, og 34 vi identifiserte som både kjøpere og selgere (på sosiale medier). For begge materialene er inndelingen i selgere og kjøpere basert på hva de gjorde på det spesifikke digitale markedet de ble intervjuet for. Selv om profilvalgene i digitale markeder ofte gir aktørene den ene eller den andre rollen, ser vi som i gatemarkedene at det kan være en flytende grense mellom kjøp og salg, ofte på tvers av markedene. De aller fleste intervjuene ble gjort ved hjelp av den krypterte meldingstjenesten Wickr. Intervjuguiden inneholdt spørsmål rundt temaer som risiko, tillit og generell praksis. Alle informantene ble lokalisert ved hjelp av digital etnografi gjort i ulike sosiale medier, mens noen ble rekruttert gjennom oppslag i rusrelaterte forum på nett. Grunnen til at rekrutteringsmåten varierte, var at narkotikahandelen på sosiale medier foregikk svært forskjellig på tvers av landene (Demant et al., kommer). Mens Facebook og Instagram var mest populært i Danmark, Sverige og Island, foregikk narkotikahandelen i Norge og Finland mer skjult gjennom meldingstjenester eller ved bruk av det mørke nettet. Landene med størst bruk av åpne sosiale medier gav store mengder med etnografisk datamateriale, noe som er en del av vår forståelse av disse markedene. Til tross for tydelige forskjeller mellom landene, velger vi i denne artikkelen å ikke gjøre noen nasjonal komparasjon, men trekker markedene frem som eksempler på variasjoner i digitale markeder.

Ved både datainnsamlingen på kryptomarkeder og sosiale medier har vi tenkt nøye igjennom etiske og metodiske utfordringer. Netnografi og intervjuer over krypterte meldingstjenester er begge relativt nye metoder, hvor det fremdeles diskuteres en del rundt hva som er etisk riktig. Det viktigste for oss er at informantene forblir anonyme, spesielt siden forskningen omhandler ulovlig aktivitet. De fleste intervjuene ble gjort gjennom krypterte meldingstjenester, noe som beskytter både intervjuperson og intervjuer. For å sikre anonymitet, er alle selgernavn eller brukernavn i artikkelen fiktive. Alle sitatene har blitt oversatt fra originalspråk til engelsk for så til norsk for denne artikkelen. Alle informantene har samtykket, og kunne når som helst avslutte intervjuet. Prosjektet Nordic Drug Dealing on Social Media har etisk godkjennelse fra Københavns Universitet.

Å unngå myndighetene

En viktig kunnskap for de aller fleste som begår ulovlige handlinger, er å unngå mest mulig kontakt med politiet eller andre myndigheter som kan gi reaksjoner på ulovlighetene. Som gatekapital betyr dette blant annet at man er i stand til å oppdage når politiet er på vei, og at man klarer å løpe vekk (Sandberg & Pedersen, 2006). Dette er kunnskap som deltagerne i gatemarkedet tilegner seg ved erfaring, og som må til for å oppnå suksess og status i miljøet. Ved å være tydelig til stede i åpne gatemarkeder for narkotika, har kontroll- og hjelpeapparatet stor innvirknings på hvordan markedene er formet (Lundeberg & Mjåland, 2017). Lignende kunnskap er nødvendig i digitale narkotikamarkeder, og handler ofte om å følge med i diskusjonene rundt politiets og tollvesenets digitale utvikling og aksjoner mot markedene. I tillegg er en viktig del av den digitale kapitalen å oppdatere seg på stadig videreutviklede muligheter for anonymitet og kryptert beskyttelse.

Kryptering spiller en vesentlig rolle hos deltagerne, og kan være nødvendig for ikke å bli tatt av politiet. På kryptomarkeder oppnår man kryptering ved for eksempel å bruke nettleseren TOR,1 som kreves for å få tilgang. For å være helt anonym og trygg må man selv aktivt bruke ytterligere kryptering, som å bruke pgp-kryptering2 på alle meldingene eller for verifiseringsgrunnlag av selgere. Kryptering er teknisk sett vanskelig å forstå, men det er minst like vanskelig å forstå riktig krypteringspraksis. Å bruke de tekniske redskapene korrekt er grunnleggende kunnskap for å minimere risiko, både mot politiet, men også andre markedsdeltagere med uærlige hensikter. Mange av aktørene på kryptomarkeder har formell bakgrunn innenfor IT eller genuin interesse i IT-sikkerhet (Van Hout & Bingham, 2014), men flere deltar også uten å ha noe særlig kunnskap om feltet. Da blir det ekstra viktig å tilegne seg markedsspesifikk kunnskap gjennom å lese diskusjonsforum, og de får fort hard medfart på darknet-forumer hvis mangelen på kunnskap blir tydelig. For eksempel fikk en kjøper dette svaret etter å ha fortalt i et diskusjonsforum å ha blitt lurt av en selger:

Velkommen til forumet. [Selgernavn] har i lang tid stått på listen over selgere som vi advarer mot. Han startet med å true andre selgere og egne kunder. Han har også kommet med drapstrusler og trusler om å kontakte bekjente. Hvis du vil fortsette å handle på darknet, vil jeg anbefale deg å lese litt her på forumet.

Kjøperen har tydeligvis ikke oppsøkt forumene for informasjon, og blir med en gang ønsket velkommen som ny. Informasjonen i forumene er ikke kun teknisk, men i høy grad også etiske og moralske råd. For å få tilgang til rådene må man bruke de digitale diskusjonsplattformene. Uten den digitale kapitalen vil man lett kunne gjøre feil, noe som fort blir gjenkjent av andre deltagere. Dette gjelder også kunnskap om markedene og kulturen generelt, noe denne utenlandske kjøperen ikke har når han skriver i en Facebook-gruppe: «Advice for people in [finsk by]! (…) I’m looking for some high ;) I’m not crazy… just desperate :’(» . Narkotikasalg i Finland foregår svært sjelden utenfor det mørke nettet, og han blir umiddelbart vist videre til kryptomarkeder: «You have to use [darknet forum]. My English is not that good. But google it. There is info. (…)».

I sosiale medier-markeder søker man å unngå politiet ved å opprette en falsk profil uten tilknytning til egen personinformasjon. Flere av selgerne på Facebook velger å bruke navn og bilder av kjente personligheter tilknyttet narkotikahandel eller andre ulovligheter, som Pablo Escobar og Al Capone. Andre hinter til forretningen sin med navn som «Kongen Av Hvitt» eller «Amfe Tamin». Profilbildene reflekterer ofte det de selger med bilde av varene eller hint som fargerike, abstrakte bilder hos selgere av LSD eller bilder av kjendiser eller TV-figurer. Balansen mellom å ha en fullstendig anonym profil og å likevel tilby nok informasjon for å oppnå tillit, er basert på grunnleggende kunnskap om markedskulturen. Samtidig skapes ytterligere tillit gjennom digital relasjonsbygging. Andre risikominimerende valg er mer individuelle, for eksempel er det flere Facebook-grupper som velger å gjøre gruppen skjult etter en stund. Dette gjør at man ikke kan søke seg frem til gruppen, men kun inviteres inn av allerede medlemmer, slik som denne administratoren har gjort med sin gruppe: «Siden det har kommet så mange medlemmer nå, har jeg gjort gruppen hemmelig. Da er det kun dere medlemmer som kan invitere dem dere kjenner fremover». Det er også vanlig av selgere å verifisere nye kunder, for eksempel ved å lytte til felles bekjente, høre med andre selgere om tidligere erfaringer med personen, eller å be personen legitimere seg.

I tillegg til politiet, utgjør tollvesenet en stor risiko for de digitale markedene, særlig i kryptomarkeder hvor varene sendes i posten ofte på tvers av landegrenser. Grunnleggende kunnskap går dermed ut på hvordan man skal unngå å bli oppdaget i tollen, eller å unngå tollen generelt. Igjen spiller diskusjonsforumer en sentral rolle i kunnskapsformidling. For eksempel er dette en av de første beskjedene man får ved å lese i norske forum: «Vi anbefaler på det sterkeste å handle innenlands! (…) de fleste [internasjonale] pakkene blir tatt i tollen.» Ved å kun kjøpe fra innlandsselgere, unngår man den internasjonale postforsendelsen hvor risikoen er langt høyere for brev/pakker å bli gjennomsøkt. De danske kryptomarkedsaktørene mangler nasjonale kryptomarkedsforum, og der ser man et høyere antall internasjonale forsendelser (Munksgaard, Bakken & Demant, 2017). Om dette har med den generelle tiltroen til tollvesenet, tilgjengeligheten på informasjon eller det at Danmark er innenfor EUs tollmurer, vites ikke, men det er ingen tvil om at spredningen av informasjon er en fordel for å minimere risiko. Et annet sikkerhetstiltak er såkalte «stealths», som er betegnelsen for innpakningen selgeren gjør av varene for å minimere sjansene for å bli oppdaget i tollen/postvesenet. Dette er kunnskap som sjelden deles åpent og må læres gjennom erfaring, noe som er tydelig på forumer og i intervjuer.

Å ha kunnskap om risiko og mulige løsninger er viktig i alle typer narkotikamarkeder, men hvilke tiltak som er nyttige for å minimere risikoen varierer. Til tross for ulikhetene er det flere felles kjennetegn. Det grunnleggende er å oppnå nok erfaring og kunnskap til å gjenkjenne risiko, som ved å lære seg å tyde tegn og forstå situasjoner. Flere av informantene omtaler det som «magefølelse» eller «intuisjon», men ofte er det basert på lengre tid med erfaringer. I tillegg til å oppnå egen erfaring fra den bestemte kulturen, er det like viktig i de digitale markedene som i gatemarkedene å dele informasjon med andre aktører. Diskusjonsforum og nettsider tilbyr mengder av både nødvendig og nyttig informasjon til aktørene i kryptomarkeder, mens i miljøet langs Akerselva beskrives det et nært kameratskap mellom aktørene i miljøet (Sandberg & Pedersen, 2006). Blant annet beskrives det en hendelse hvor det oppstår en slåsskamp, og plutselig strømmer det på med flere fra miljøet for å støtte opp. Sandberg (2008) forstår det som at ordet spredte seg raskt per telefon. På nett unngår man de voldelige hendelsene, og behovet for fysisk støtte utgår, men følelsen av et fellesskap som støtter opp for hverandre ved å dele risikorelatert kunnskap er like så viktig, og ordet om uærlige selgere og kjøpere spres raskt. En av de interessante forskjellene er at man ikke kan vite hvem man snakker med på de digitale sosiale plattformene (pga. kryptering), og at tilliten som bygges opp kun er basert på ens (eller andres) vurdering av om man har forstått og brukt informasjonene riktig.

Selvpresentasjon

En annen viktig del ved gatekapital er å ha kjennskap til riktig bruk av klær og symboler. Sandberg og Pedersen (2006) beskriver stilen i et bestemt miljø langs Akerselva som nær opp mot hiphop-kulturen, med visse klesmerker, sko og gullsmykker. Ved å kle seg i den stilen, oppnår de respekt og viser at de forstår de kulturelle normene. Bruker man ikke de riktige symbolene, fremstår man som ny eller uten evne til å passe inn. Dette minsker tilliten til de andre i gatekulturen, og man fremstår som mindre profesjonell for kundene. Ikke bare skal man se riktig ut, man må også lære seg korrekt kroppsspråk, oppførsel og ikke minst språk (Sandberg & Pedersen, 2006), noe som også gjelder andre gatekulturer. Gjennom kroppsspråk oppnår man respekt fra andre, gjerne ved å være villig til å bruke fysisk vold. Sandberg og Pedersen observerer også en evne til å tilpasse språket og de personlige fortellingene etter hvem gateaktørene snakker med. I møtet med hjelpeorganisasjoner vinkles språket mot en offerrolle, mens det med andre i gatemiljøet snakkes oftere om voldsepisoder og andre hendelser hvor maskuliniteten og tøffheten er viktigere.

I de digitale markedene er fysisk kroppsspråk, klær og symboler byttet ut med skriftlige fremstillinger. Hvordan man kler seg og oppfører seg bak sin egen skjerm, spiller liten rolle for salget på Facebook eller kryptomarkeder – hvordan man oppfører seg bak en dataskjerm, er til gjengjeld helt sentralt. Man må bruke tid på å forstå hvordan man fremstiller seg selv riktig i profilene og ved kommunikasjon med andre i miljøet. Dette krever en viss form for kapital tilpasset det digitale samfunnet, der blant annet korrekt språk, bilder og emojis kreves for å passe inn. Selgerne kan også bruke språket og fremtoningen til å rette seg mot visse kundegrupper, for eksempel fargerike bakgrunner for å fremheve psykedeliske stoffer eller stikkord som «fairtrade» og navn på visse cannabisplanter for å sikre seg kvalitetsbevisste kunder, noe som blant annet vises i den fiktive, men typiske selgermeldingen under:

På kryptomarkeder bærer profilene til de mest suksessrike selgerne preg av å være nøye utformet og tilpasset publikum (Bakken, Moeller & Sandberg, 2017). Profilene skal fange oppmerksomheten til potensielle kunder og samtidig vekke tillit. Kjøpere fremhever ofte hvor viktig det er at selgerne viser kunnskap om varene sine, gjerne hvor de er laget, hva de inneholder og råd om dosering og bruk. Andre positive trekk er bruk av bilder av produktene og resultater fra renhetstester. Å oppnå en attraktiv, tillitsvekkende profil er basert på god innsikt i kryptomarkedskulturen. Også på sosiale medier er en god fremstilling viktig, noe denne selgeren beskriver som å tilby god handel, kunnskap og god service:

Jeg får kundenes oppmerksomhet ved lave priser og gode varer, men de stoler ikke alltid på kvaliteten før de har prøvd. Så førsteinntrykket handler mest om priser + at du må vise at du vet hva du snakker om. Og selvfølgelig må du alltid prøve å høres hyggelig ut. Jeg skriver alltid «alltid god service €» (Selger 43).

Flere innen kryptomarkedslitteraturen fokuserer på kvaliteten av narkotikaen som selges (Barratt, Ferris & Winstock, 2016; Caudevilla et al., 2016). Det er imidlertid interessant hvordan brukerne av både kryptomarkeder og sosiale medier-markeder fremhever at det foruten prisen er språklige eller fremstillingsmessige kvaliteter som er sentrale. På kryptomarkeder foregår all kommunikasjon gjennom tekst, mens på sosiale medier-markeder er tekstkommunikasjonen det første steget før et eventuelt fysisk møte der handelen skjer. Det tekstuelle er uansett grunnleggende for å skape tillit til den andre parten, samt for å oppnå status i nettmarkedskulturen. Språk nevnes ofte i sammenheng med tillit og hvem de velger å handle med eller ikke. Blant annet er det viktig å skrive grammatisk korrekt: «Jeg kjøper fra folk som har gode annonser og som skriver korrekt. Du kan ofte se hvordan folk er ved å se på hvordan de skriver (…)» (Selger 106). På kryptomarkeder er riktig språk en av måtene å forsikre seg om at selgeren er fra landet han/hun hevder. Dårlig språk kan også avsløre selgeren/kjøperens stoffbruk, noe som særlig kjøpere fremhever som negativt: «Jeg ser også på grammatikken. Er de så ødelagte at de ikke kan stave?». Tegn på høyt forbruk gjør kjøperne skeptiske til graden av organisering og seriøsitet og svekker tilliten. På sosiale medier kan høyt forbruk hos kjøper også være negativt for selger, siden de faktisk møtes ansikt til ansikt.

Et annet eksempel på betydningen av språkbruk, er en hyppig bruk av emojis som erstatning for ord på sosiale medier-markeder. I flere Facebook-grupper er det kun tillatt å nevne narkotiske stoffer med kallenavn eller emojis i frykt for å bli oppdaget av Facebook. Slike erstatningsbilder eller figurer kan være svært kulturelt betinget og kan misforståes (Miller et al., 2016), noe som gjør kjennskap til de språklige kodene viktig. For eksempel ble MDMA byttet ut fra kallenavnene «Emma» eller «Piken» med en jente-emoji i noen av landene. Kokain er ofte snøkrystaller eller diamanter, mens amfetamin er tommelen ned. Dette var ukjent for oss i starten av datainnsamlingen, og vi brukte tid på å forstå hva alle beskjedene betydde. Noen meldinger virket ikke narkotikarelaterte ved første blikk, som for eksempel: «Jeg ønsker [tommel ned] i [område]», dette til tross for at flere emojis signaliserte kjente kallenavn på stoffene fra gatekulturen, som kokain og krystaller, MDMA og Emma. Å bytte ut ord mot symboler kan også være med på å skape et mer tilgjengelig språkfellesskap som i mindre grad krever skriftspråklig kompetanse fra storkulturen (kulturell kapital) – noe som til en viss grad kan hjelpe med å minimere kravet om høy kulturell kapital for å lykkes.

Emojibruken påvirker også tilliten. Mens det i Danmark blir brukt store mengder av emojier for å få oppmerksomhet, snakket de svenske informanter om at de ikke stolte på de med for mye emoji-bruk. Det var tydelige nasjonale forskjeller, noe som viser til at generell kultur kan sees å ha stor innvirkning på opplevd digital trygghet (bl.a. Cyr, 2013). På Island var det en selger som hadde testet en mer profesjonell beskjed, uten emojis eller personlighet, noe han raskt endret tilbake etter at den profesjonelle profilen hans ble utestengt:

Jeg prøvde å ha de ganske korte, og jeg hadde en regel om å ikke ha smileys eller noe sånt. Det skulle være litt kaldt, litt avstand, litt forretning-aktig. Ingen bilder eller smileys, kun business. Så tenkte jeg, hvorfor ikke ha den mer «easy-going». Når jeg sier det nå, så skjønner jeg at jeg gjorde endringene etter at den ble slettet. Den ble mer tilgjengelig og mer menneskelig (Selger 105).

Å forstå kodene rundt selvpresentasjon er like viktig i tekstuelle fremstillinger som i gatemarkeder. Likt gatemarkedet, er det egne samfunn på kryptomarkeder og Facebook hvor standarden settes. Og man blir lett kastet ut eller omtalt negativt hvis man bryter kodene. Det er derfor viktig å forstå språket og å bruke det riktig. På den måten oppnår man status i nettsamfunnet, noe som videre kan påvirke salget positivt. Man kan her se hvordan språkbruken endrer seg fra den tradisjonelle kulturelle kapital (evnen til å mestre den i samfunnets anerkjente språk) til en mer feltspesifikk kapital.

Kunderelasjon

Riktig håndtering av kunderelasjoner er en stor del av den digitale markedskulturen, noe som kan minne om en form for gatekapital som er viktigst hos de kvinnelige selgerne i gatemarkedene (Grundetjern & Sandberg, 2012). Behandles ikke kunden riktig på kryptomarkeder eller åpne sosiale medier, blir selgerne raskt uthengt som en man ikke kan ha tillit til. Dette er tett knyttet opp mot tilbakemeldings- eller rangeringssystemer som finnes på flere av nettmarkedene. Terskelen er lav for å melde fra til resten av nettsamfunnet hvis man som kjøper har blitt forsøkt å bli lurt eller behandlet dårlig på noen som helst slags måte. Systemene fungerer som en sikkerhet på de anonyme markedene. Å håndtere kundene samt oppdatere seg på egne tilbakemeldinger, er grunnleggende digital kapital for selger på nettmarkeder, samtidig som kjøperne trenger lignende innsikt for ikke å gå i fellen til en uærlig selger andre har advart om.

Særlig på kryptomarkeder ser man at tilbakemeldingssystemet har store konsekvenser for selgerne (Tzanetakis et al., 2016; Bakken, Moeller & Sandberg, 2017). Det svenske Facebook-markedet har overført et lignende system, hvor både selgere og kjøpere markeres røde (negativt) eller grønne (positivt) ut fra andres erfaringer med dem. Slike markeringer spres fort gjennom forum og på markedssidene, noe som gjør det svært viktig å opptre i tråd med kodene. For å sikre seg positiv omtale er det fordel å yte god kundeservice, for eksempel gratis smaksprøver, ny forsending hvis pakken ikke når frem, eller å refundere pengene hvis kunden er misfornøyd. Gode omtaler sprer også tillit i markedssamfunnet generelt. Selv om tilbakemeldingssystemet har potensial til å fungere godt i nettmarkeder, finnes det ingen formelle måter for å sikre at deltagerne får god og sikker informasjon gjennom tilbakemeldingene, noe som kan gjøre det fristende å ufortjent svartmale konkurrenter eller å få gode tilbakemeldinger fra bekjente.

Til forskjell fra gatemarkeder, er kjøperne en større del av de digitale narkotikamarkedene. Muligheten til å gi offentlig tilbakemelding om selger og å kreve rettigheter ved dårlig eller forsvunnet vare, gir kjøper mer makt i markedet. Med en gang kjøper ikke er fornøyd, kan han/hun skade selgeren ved å spre negativ omtale. Dette er noe selgerne er svært bevisst på, og gjenspeiles i servicene de tilbyr. Digitale markeder gir også mulighet for kjøperne til å forvente at selgerne er tilgjengelige døgnet rundt, og de blir raskt nervøse hvis de ikke får svar på én dag, og bekymringene spres raskt på kryptomarkedsforumer. Også i sosiale medier-markeder velger kjøpere å ikke gjennomføre kjøpet hvis kommunikasjonen ikke går problemfritt: «Jeg skulle kjøpe LSD fra en gutt og selge det videre. Det var en fyr som kontaktet meg. (…) magefølelsen min sa at jeg ikke burde bli involvert. Så det gjorde jeg ikke. Hovedsakelig på grunn av måten han skrev på. Og det tok lang tid før han svarte» (Selger/kjøper 26). Dette har ført til at flere selgere opererer med arbeidstider: «Vi distribuerer i [stor skandinavisk by] på hverdager fra 12 til 00 og i helgen fra 12 til 05». På kryptomarkeder er det også vanlig å melde fra om man tar ferie, enten i profilen eller en beskjed i diskusjonsforum slik denne selgeren gjør: «Hei. Til info vil vi ta en liten ferie fra 12./13. desember i ca. 1 uke. (…) Pass på å få lagt inn alle bestillinger før vi tar ferie for at pakken skal komme frem før jul.».

Tilgjengelighet handler også om å bygge relasjon mellom selger og kjøper. Alle kryptomarkedskjøperne vi intervjuet, oppga å ha vært i kontakt med selger over private meldinger før de gjennomførte et kjøp. Hvis de ble møtt med dårlige svar eller frekk tone, gikk de fort videre til andre. For selger å bygge en god relasjon med kjøper kan derfor være nødvendig og nyttig, siden de fleste kjøpere fra både kryptomarkeder og sosiale medier foretrekker å returnere til samme selger. På sosiale medier-markedene er relasjonsbygging ekstra viktig, siden kjøper og selger møtes fysisk. Flere småsnakker over meldinger før de møtes, og de fortsetter ofte når de først møtes: «(…) så møtes vi. Jeg får produktet og han pengene. Vanligvis går vi en tur, tar en røyk og snakker en stund» (Kjøper 47). At de velger å bruke tid på den andre parten i handelen, er først og fremst for å skape en relasjon. Dette bygger tillit og minimerer risiko, samtidig som begge partene utforsker om dette er en handelsrelasjon de vil fortsette med. Denne sosiale relasjonen skiller seg fra gatekapitalen; her er det snakk om en forlengelse av de sosiale relasjoner som er utgangspunkt for tradisjonell (ikke digital) handel mellom venner og bekjente, inn i den mer komplekse strukturen som sosiale medier (semiåpne nettverk av ukjente) introduserer. Til forskjell fra den fellesskapsorienterte gatekulturen (se bl.a. Smith-Solbakken & Tungeland, 1997), kan personlige relasjoner i visse digitale markeder derfor ha mindre betydning. På Island ser vi, i motsetning til i Sverige og Danmark, at både kjøper og selger ønsker kortest mulig møter som ofte foregår slik denne selgeren beskriver: «Vi møtes, bytter penger og produkt, så drar vi hver vår vei» (Selger 105). Disse kulturforskjellene er viktige å få med seg som selger, men også som kjøper.

Diskusjon

For å lykkes i gatemarkeder for narkotika, viser litteraturen at det er viktig å mestre gatekunnskapen (Bourgois, 2003) og den spesifikke kodeksen som gjelder på gaten (Anderson, 1990). Det å kjenne kodeksen og samle kapital handler mye om å bygge tillit, noe som er grunnleggende for å skape relasjoner i en kultur, men også for å lykkes på et marked. På digitale narkotikamarkeder ser vi tydelig lignende kulturelle krav for å passe inn i markedssamfunnene. Som vist i analysen er det visse uskrevne regler til hvordan man skal fremstille seg selv som selger og kjøper, deriblant bygge en profil med riktig tekst og bilder. Det er også et sett med egne sikkerhetstiltak, deriblant riktig bruk av kryptering og/eller falske profiler. Dette er feltspesifikk kunnskap og lar seg ikke uten videre overføre til andre arenaer. Dette kan derfor kalles digital kapital.

Selv om det kan sees som et kontinuum med digital kapital på den ene siden og gatekapital på den andre, ser vi at gatekapital ikke er fremmed i de digitale markedene. Særlig i sosiale medier-markeder er det flere selgere og kjøpere som er aktive både på nett og på gaten. Dette fører til at flere av verdiene fra gatekapitalen spiller en viktig rolle også i digitale markeder. Her kan man se et tydelig skille mellom kryptomarkeder hvor all kommunikasjon foregår over nett, og sosiale medier-markeder som krever et fysisk møte. Mange av sosiale medier-selgerne oppgir å forberede seg til møtet ved å ha med venner eller å bære våpen. Kjøperne tar lignende sikkerhetstiltak, men må ofte forholde seg til å vise noe underlegenhet for ikke å virke truende mot selger. Ved fysiske møter er det også viktig å velge riktig møtested, med kunnskap til områder og politiaktivitet.

Vi argumenterer derfor for at både digital kapital og gatekapital er viktig i alle markedene, men i ulik grad. Digital kapital viser til kunnskap om hva man med fordel skal og ikke skal gjøre, blant annet minimere risiko, høyne suksessraten og bli en del av fellesskapet i digitale narkotikamarkeder. Gatekapital peker på lignende kunnskap om fysiske, gatebaserte markeder. I figur 1 kan man se en fordeling av de ulike formene for markeder, ut fra hvor mye digital kapital versus gatekapital som er nødvendig for sikkerhet og suksess:

Figur 1

Relasjonen mellom digital kapital og gatekapital i narkotikahandel

Digital kapital er ikke fraværende i gatemarkedene, da selger ofte skal kunne ha en grunnleggende kjennskap til teknologi (bl.a. ikke-identifiserbare kontantkort til telefon), men preges hovedsakelig av et behov for mye gatekapital og lite digital kapital. Kryptomarkeder befinner seg derimot nærmest på motsatt side med mye digital kapital. Likevel kreves det også der visse former for gatekapital for å være kjent med narkotikasalg og bruk. Vi ser det nødvendig å skille ulike former for salg og kjøp på sosiale medier, siden det kreves ulike mengder med de to kapitalene. For eksempel er det mange som kun selger/kjøper av bekjente når de bruker Snapchat, Messenger eller andre meldingstjenester, noe som gjør at de hverken har behov for mye gatekapital eller digital kapital. Narkotikamarkeder på de mer åpne sosiale mediene som Facebook og Instagram krever en god del digital kapital, samtidig som det også er viktig med gatekapital idet man skal ut og møte helt fremmede personer for å gjennomføre handelen. Andre bruker ulike meldingstjenester til å handle med fremmede, noe som krever litt av begge kapitalene for å være trygg. Likevel vurderer vi det som et mindre behov enn i åpne markeder, siden det ofte krever et telefonnummer eller kallenavnet til selger som ofte fås av bekjente. Begge kapitalformene er med andre ord aktuelle i alle de forskjellige markedene, men i ulik grad og med ulik form.

Noen av kjennetegnene ved digital narkotikahandel peker på at den spesifikke digitale kapital samtidig har noen av de egenskapene ved kulturell kapital som vi også ser i storsamfunnet. Gatekapital tas frem som et tegn på sosioøkonomiske strukturer, der gatekulturen er noe som har blitt skapt av og for de som faller utenfor samfunnet. Sandberg (2008) bruker derfor gatekapital-begrepet til å utforske hvordan deltagerne i gatekulturen oppnår status i en annen kultur enn i storsamfunnet. Gatekapital er med andre ord et utgangspunkt for dem som har lite å tape i storsamfunnet. De lever åpent blant alle i storsamfunnet, men har en egen kultur med egne regler og normer. Ser man derimot på kapitalen som kreves i digitale markeder, er mye av den nødvendige kunnskapen lik som i storsamfunnet generelt, deriblant godt, feilfritt språk, gode kunderelasjoner og et visst nivå med IT-kunnskap. Særlig deltagerne på kryptomarkeder ser ut til å inneha store mengder med kulturell kapital, og dermed en sterk tilknytning til storsamfunnet. Det handler blant annet om å kunne lage gjennomarbeidede annonser, kommunisere med korrekt språk, og å bruke kundeservice proaktivt for å unngå konflikter. De digitale narkotikamarkedene som middelklassens marked kan også underbygges av at alle de intervjuede kryptomarkedskjøperne har høyere jobber i det offentlige eller er aktive studenter. Som oftest skjuler de sitt narkotikabruk for de fleste av vennene og aller nærmeste, og flere er rekreasjonsbrukere som kun bruker narkotika for personlig selvutvikling. Dette kan tyde på at det er et sosioøkonomisk skille mellom de ulike narkotikamarkedene, hvor de mer digitale markedene ligner mer på middelklassemarkeder (Jacques & Wright, 2015). Martin (2017) har også diskutert hvordan digitale markeder, spesifikt kryptomarkedene, er med på å lage en gentrifisering av narkotikamarkedene gjennom å være med på å redusere den fysiske vold som er kjent som en del av gatens koder. Internett kan fungere som en god arena for å unngå stigmaet og ekskluderingen mange rusbrukere opplever. For eksempel kan kryptomarkedenes fullstendige anonymitet og delvis adskillelse fra andre (offline) kriminelle miljøer være mer fristende for noen som har mye å miste i samfunnet enn for de i gatekulturen som allerede er utenfor storsamfunnet, samtidig som besittelsen av den ene eller andre kapitalformen også muliggjør, og gjør det mer attraktivt, å søke nettopp en viss type karriere.

Konklusjon

Digital kapital bidrar til å forstå de nye formene for narkotikahandel, blant annet ved å illustrere hvordan mestringen av digitale teknologier og digital praksis brukes for å oppnå sikkerhet og suksess. Det er ikke alene avhengig av kjøpers og selgers digitale ressurser, men krever også en mestring av ulike former for gatekapital. Derimot viser artikkelen tydelig at digital kapital er nødvendig for å lykkes i disse nye formene for markeder. I videre studier av narkotikamarkeder vil det derfor være relevant å ikke kun interessere seg for en mer triviell oppdeling av kognitive (les digital kapital) eller kroppslige (les gatekapital) ressurser, da det vil føre til en forenklet forståelse av kjøperes og selgeres praksis i markedene. Studien viser også at det er attraktivt for nye, interesserte aktører å tilegne seg den digitale kapitalen for å bevege seg tryggere og enklere rundt i de nye digitale markedene.

Om artikkelen

Prosjektet «Nordic Drug Dealing on Social Media» ble finansiert av Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi (NSfK).

Litteratur

Aldridge, J. & Décary-Hétu, D. (2016). Hidden Wholesale: The drug diffusing capacity of online drug cryptomarkets. International Journal of Drug Policy, 35, 7–15. doi: https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2016.04.020

Aldridge, J. & Askew, R. (2017). Delivery dilemmas: How drug cryptomarket users identify and seek to reduce their risk of detection by law enforcement. International Journal of Drug Policy, 41, 101–109. doi: https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2016.10.010

Anderson, E. (1990). Streetwise: Race, Class, and Change in an Urban Community. Chicago: University of Chicago Press.

Anderson, E. (1999). Code of the Street: Decency, Violence, and the Moral Life of the Inner City. New York: W.W. Norton & Company.

Anheier, H. K., Gerhards, J. & Romo, F. P. (1995). Forms of capital and social structure in cultural fields: Examining Bourdieu’s social topography. American Journal of Sociology, 100(4), 859–903.

Bakken, S. A., Moeller, K. & Sandberg, S. (2017). Coordination problems in cryptomarkets: Changes in cooperation, competition and valuation. European Journal of Criminology, 1477370817749177.

Bancroft, A. & Reid, P. S. (2016). Concepts of illicit drug quality among darknet market users: Purity, embodied experience, craft and chemical knowledge. International Journal of Drug Policy, 35, 42–49.

Barratt, M. J. & Aldridge, J. (2016). Everything you always wanted to know about drug cryptomarkets* (*but were afraid to ask). International Journal of Drug Policy, 35, 1–6. doi: https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2016.07.005

Barratt, M. J., Ferris, J. A. & Winstock, A. R. (2016). Safer scoring? Cryptomarkets, social supply and drug market violence. International Journal of Drug Policy, 35, 24–31. doi: https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2016.04.019

Barratt, M. J., Lenton, S., Maddox, A. & Allen, M. (2016). ‘What if you live on top of a bakery and you like cakes?’ – Drug use and harm trajectories before, during and after the emergence of Silk Road. International Journal of Drug Policy, 35, 50–57. doi: https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1016/j.drugpo.2016.04.006

Bilgrei, O. R. & Bretteville-Jensen, A. L. (2013). Syntetiske cannabinoider. Hentet fra Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2013/sirusrap.2.13.pdf

Bourdieu, P. (1984). Distinction: A Social Critique of the Judgement of Taste. Massachusetts: Harvard University Press.

Bourdieu, P. (1998). Practical Reason. Cambridge: Polity Press.

Bourdieu, P. & Wacquant, L. J. (1992). An Invitation to Reflexive Sociology. Chicago: University of Chicago Press.

Bourgois, P. (2003). In Search of Respect: Selling Crack in El Barrio (Vol. 10). Cambridge: Cambridge University Press.

Caudevilla, F., Ventura, M., Fornis, I., Barratt, M. J., Vidal, C., Lladanosa, C. G., … Calzada, N. (2016). Results of an international drug testing service for cryptomarket users. International Journal of Drug Policy, 35, 38–41. doi: https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2016.04.017

Cyr, D. (2013). Website design, trust and culture: An eight country investigation. Electronic Commerce Research and Applications, 12(6), 373–385.

Demant, J., Bakken, S., Oksanen, A. & Gunnlaugsson, H. (kommer). Drug dealing on Facebook, Snapchat and Instagram: A qualitative analysis of novel drug markets in the Nordic countries.

EMCDDA (2017). Drugs and the Dark Net: Perspectives for Enforcement, Research and Policy. Lisboa.

Frantzsen, E. (2001). Metadonmakt. Oslo: Universitetsforlaget.

Garcia, A. C., Standlee, A. I., Bechkoff, J. & Cui, Y. (2009). Ethnographic Approaches to the Internet and Computer-Mediated Communication. Journal of Contemporary Ethnography, 38, 52–84. doi: https://doi.org/10.1177/0891241607310839

Grundetjern, H. (2015). Women’s gender performances and cultural heterogeneity in the illegal drug economy. Criminology, 53(2), 253–279.

Grundetjern, H. & Sandberg, S. (2012). Dealing with a gendered economy: Female drug dealers and street capital. European Journal of Criminology, 9(6), 621–635.

Hall, A. & Antonopoulos, G. A. (2016). Fake Meds Online. The Internet and the Transnational Market in Illicit Pharmaceuticals. London: Palgrave Macmillan.

Hammersvik, E., Sandberg, S. & Pedersen, W. (2012). Why small-scale cannabis growers stay small: Five mechanisms that prevent small-scale growers from going large scale. International Journal of Drug Policy, 23(6), 458–464.

Henson, B., Swartz, K. & Reyns, B. W. (2016). #Respect: Applying Anderson’s Code of the Street to the Online Context. Deviant Behavior, 1–13. doi: https://doi.org/10.1080/01639625.2016.1197682

Hillebrand, J., Olszewski, D. & Sedefov, R. (2010). Legal highs on the Internet. Substance Use & Misuse, 45(3), 330–340.

Houborg, E., Frank, V. A. & Bjerge, B. (2014). From zero tolerance to non-enforcement: Creating a new space for drug policing in Copenhagen, Denmark. Contemporary Drug Problems, 41(2), 261–291.

Hsieh, J. P.-A., Rai, A. & Keil, M. (2011). Addressing digital inequality for the socioeconomically disadvantaged through government initiatives: Forms of capital that affect ICT utilization. Information Systems Research, 22(2), 233–253.

Jacques, S. & Wright, R. (2015). Code of the Suburb: Inside the World of Young Middle-Class Drug Dealers. Chicago: University of Chicago Press.

Kozinets, R. V. (2010). Netnography: Doing Ethnographic Research Online. California: SAGE Publications.

Kvasny, L. & Keil, M. (2006). The challenges of redressing the digital divide: A tale of two US cities. Information Systems Journal, 16(1), 23–53.

Ladegaard, I. (2017). We Know Where You Are, What You Are Doing and We Will Catch You. British Journal of Criminology, 4, 175–192. doi: https://doi.org/10.1093/bjc/azx021

Lalander, P. (2003). Hooked on Heroin. Drugs and Drifters in a Globalized World. Oxford/New York: Berg Publishers.

Lundeberg, I. R. & Mjåland, K. (2017). Åpne russcener i Bergen etter stengingen av Nygårdsparken: En studie av strategi, tiltak og brukererfaringer. Bergen Studies in Sociology, serienummer 1/2017.

Martin, J. (2017). Cryptomarkets, systemic violence and the ‘gentrification hypothesis’. Addiction, 113(5), 797–798.

Matza, D. (1964). Delinquency & Drift. New Brunswick: Transaction Publishers.

May, T. & Hough, M. (2004). Drug markets and distribution systems. Addiction Research & Theory, 12, 549–563. doi: https://doi.org/10.1080/16066350412331323119

Miller, H., Thebault-Spieker, J., Chang, S., Johnson, I., Terveen, L. & Hecht, B. (2016). “Blissfully Happy» or «Ready to Fight»: Varying Interpretations of Emoji. Paper presented at the Proceedings of ICWSM.

Moeller, K. K. (2009). Police crackdown on Christiania in Copenhagen. Crime, Law and Social Change, 52(4), 337–345.

Munksgaard, R., Demant, J. & Moeller (2017). ’Flow My FE the Vendor Said’: Conceptualizing Thefts and Frauds on Cryptomarkets for Illicit Drugs. Annual Meeting of the American Society of Criminology. Washington D.C.

Munksgaard, R., Bakken, S. & Demant, J. (2017). Risk Perception in Emerging Markets for Illicit Substances in Scandinavia – The Effect of Available Information through online Communities 113 114. Paper presented at the NSfK’s 59. Research Seminar.

Munksgaard, R. & Demant, J. (2016). Mixing politics and crime – the prevalence and decline of political discourse on the cryptomarket. International Journal of Drug Policy, 35, 77–83.

Park, S. (2017). Digital Capital. London: Palgrave Macmillan.

Sandberg, S. (2008). Street capital: Ethnicity and violence on the streets of Oslo. Theoretical Criminology, 12(2), 153–171.

Sandberg, S. & Pedersen, W. (2006). Gatekapital. Oslo: Universitetsforlaget.

Smith-Solbakken, M. & Tungeland, E. M. (1997). Narkomiljøet: Økonomi, kultur og avhengighet. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Tzanetakis, M., Kamphausen, G., Werse, B. & von Laufenberg, R. (2016). The transparency paradox. Building trust, resolving disputes and optimising logistics on conventional and online drugs markets. International Journal of Drug Policy, 35, 58–68.

Van Hout, M. C. & Bingham, T. (2014). Responsible vendors, intelligent consumers: Silk Road, the online revolution in drug trading. International Journal of Drug Policy, 25, 183–189.

1The Onion Router fra TOR project: https://www.torproject.org/
2Pgp står for «Pretty good privacy»: et krypteringsprogram som krypterer og dekrypterer digital kommunikasjon.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon