Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Åpen tilgang
(side 169-172)
av Torbjørn Skardhamar og Lars Klemsdal
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 173-190)
av Michael Spjelkavik Mark, Cathrine Edelhard Tømte, Terje Næss og Trude Røsdal
SammendragEngelsk sammendrag

IKT-sikkerhet berører enkeltindivider, næringsliv, offentlig sektor, nasjonal infrastruktur og samfunnssikkerhet generelt. IKT-sikkerhet defineres vanligvis som evnen til å forebygge, oppdage og håndtere tre typer hendelser: brudd på konfidensialitet, det vil si at uvedkommende får innsyn i beskyttelsesverdig informasjon, brudd på integritet, det vil si at informasjon og/eller systemer endres, skades eller slettes på uautoriserte eller utilsiktede måter, og brudd på tilgjengelighet, det vil si at informasjon og/eller systemer går tapt eller er utilgjengelige når behovet er der (UNINETT, 2017). De siste årene har vi vært vitne til mange slike hendelser der IKT-sikkerheten har vært utfordret, og det er grunn til å tro at omfanget av slike utfordringer øker. I tillegg ser vi at utfordringer knyttet til IKT-sikkerhet ved utbredelse av Internet of Things (IoT) øker, og trolig vil kreve styrking av kompetansen innen IKT-sikkerhet.

Selv om myndighetene har iverksatt tiltak for å styrke kompetanse- og kunnskapsnivået innen IKT-sikkerhet i Norge, er det grunn til å spørre om det gjøres nok: er innsatsen ambisiøs nok, og er mengden ressurser til å styrke kompetanse- og kunnskapsnivået tilstrekkelig? Utdanner vi kandidater med adekvat kompetanse?

Formålet med studien er å frambringe oppdatert kunnskap om tilgangen på IKT-sikkerhetskompetanse, høyere utdanning/spesialistkompetanse, sett i forhold til arbeidslivets framtidige behov. Studien bygger på en kvantitativ framskrivning og kvalitative intervjuer med ulike aktører knyttet til feltet IKT-sikkerhet.

Et hovedfunn er at det i årene framover vil utdannes for få med adekvat kompetanse innen IKT-sikkerhet, og at vi får et økende gap mellom tilgang på og behov for personer med IKT-sikkerhetskompetanse, med en underdekning på 4100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse (i 2030). Bekymringen for mangelfull adekvat IKT-sikkerhetskompetanse nå og i framtiden blir også bekreftet gjennom intervjuene.

Cybersecurity affects society at all levels. It affects individuals, businesses, the public sector, infrastructure and national security. The purpose of this paper is to assess whether Norway now and, in the future, has enough persons with an adequate level of cyber security skills. To illustrate the future increasing demand for cyber security skills, this paper investigates existing research on the IoT and cyber security, showing a much stronger focus on future positive possibilities and a lack of focus on cyber security challenges. By deploying dynamic simulation models developed by Statistics Norway we estimate the future deficit of people with adequate cybersecurity skills to be 4 100 persons in year 2030. Thus, to meet future demand, the supply side must increase by 40 per cent in addition to what current projections suggest. The relatively high deficit of cyber security skills follows the findings from national and international surveys and was further confirmed by in depth interviews with national cyber security experts in Norway.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 191-208)
av Tomas Moe Skjølsvold, Ingvild Firman Fjellså og Marianne Ryghaug
SammendragEngelsk sammendrag

Fra 2019 vil alle norske hjem utstyres med en «smart» strømmåler. Dette er en liten, men viktig del av digitaliseringen av samfunnets kritiske infrastruktur. Denne artikkelen tar utgangspunkt i utviklingen av energisystemet, og studerer konkret hvordan teknologiutviklere og forskere forstår digitalt muliggjorte endringer av forbruks- og adferdsmønster. Vi bygger vår analyse på ni dybdeintervjuer av nøkkelaktører på feltet, og vi analyserer deres fremtidsforestillinger når det gjelder hvordan digitale redskaper vil gjennomsyre folks forhold til energi. I dette ligger forventninger knyttet til at teknologier som kvantifiserer og visualiserer energibruk, gjerne i kombinasjon med automatisering og nye prissignaler, vil påvirke når og hvordan vi bruker energi, og derfor også indirekte, hvordan vi lever vårt liv. Fra et systemperspektiv beskrives den digitalt medierte viljen til å endre og avstå fra energibruk som «sluttbrukerfleksibilitet». Innbakt i fremtidsnarrativene ligger tydelige forventninger til menneskelig rasjonalitet, fremtidig teknologi- og samfunnsutvikling samt forestillinger om fremtidig samspill mellom disse. Vi diskuterer videre de digitale energiteknologienes politikk, og hvordan de potensielt kan være med å produsere et hverdagslig tidsmarked hvor tjenesten som selges er å avstå fra å forbruke elektrisitet i gitte tidsrom. Dette vil sannsynligvis kunne forsterke eksisterende sosiale skiller. I lys av dette etterspør vi mer kritisk samfunnsforskning som motvekt til de enorme ressursene som i dag brukes på å fremme en såkalt «smart» teknologiutvikling og som gjerne betraktes som politisk og sosialt nøytral.

In 2019 all Norwegian households will be equipped with a «smart» electricity meter. This is a small, but significant element of a wave of digitalization of critical infrastructure. Authorities and industry spend large monetary sums promoting smart technology, a development that is largely considered to be socially and politically neutral. This article focuses on the development within the energy system, studying how technology developers and researchers understand and envision digitally enabled transformations of consumption and behavioral patterns. Based on nine in-depth interviews with key actors in this field, we analyze future expectations for the role of digital tools in the electricity system, and the way these tools are expected to transform the way humans use electricity. This includes expectations about how quantified information combined with new price signals and automation will affect energy consumption, and through this, how we live our everyday lives. From a systems perspective, this digitally mediated will to change consumption, is described as «end user flexibility». Within narratives of such flexibility are expectations for human-technology interactions, human rationality, technology development and societal development. We discuss the politics of such technologies, and how they might become elements of a mundane time-market, where the key commodity is non-consumption of electricity. We argue that such market structures might re-enforce social divisions, and we call for more critical social science to accompany this technology development as it moves from demonstration projects to society at large.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 209-227)
av Silje Anderdal Bakken og Jakob Demant
SammendragEngelsk sammendrag

En økende del av dagens narkotikahandel foregår på nett. Bruk av ulike nettbaserte plattformer har forenklet distribusjonen av narkotika og globalisert den helt ned på forbrukernivå. Handelen foregår blant annet på krypterte markeder på det mørke nettet, på åpne sosiale medier og gjennom meldingsapplikasjoner. Mange av kjennetegnene ved digitale markeder er gjenkjennelige i den tradisjonelle litteraturen på narkotikamarkeder, for eksempel kan bruken av meldingstjenester være en naturlig utvikling fra den tidligere bruken av SMS-er og personsøkere (May & Hough, 2004). Likevel er det flere sider ved de digitale markedene som fører til nye muligheter og utfordringer for markedsaktørene. I denne artikkelen utvikler vi «digital kapital» som et nytt begrep for å forstå verdiene og behovene til aktørene på digitale narkotikamarkeder. Begrepet diskuteres opp mot Sandberg og Pedersens (2006) begrep «gatekapital». Til forskjell fra gatekapital, kreves det høy innsikt i krypteringsverktøy og andre anonymiseringsmetoder for å unnslippe myndigheter. Selvpresentasjon tas vekk fra klær og utseende, og byttes ut med profilbilder og skriftlige fremstillinger av språk, både i egen profil eller produktannonse og ved deltagelse i diskusjoner. Åpenheten gjennom tilbakemeldingssystemer i de digitale markedene gjør det også nødvendig med god kundeservice fra selgerne og en kontinuerlig oppdatering av informasjon og rykter om andres erfaringer. Analysen baserer seg på 114 semistrukturerte intervjuer med både selgere og kjøpere på disse markedene, og flere hundre timer med digital etnografi i markedene og tilknyttede diskusjonsforum.

A growing part of today’s drug markets takes place online. The use of multiple online-based platforms has simplified the distribution of illegal drugs, globalizing it all the way to the consumer level. The trade takes place on encrypted markets on the darknet, on open social media, and through messaging applications, among others. Many of the characteristics of digital markets are similar to those of traditional drug markets. For example, the use of online messaging applications might be a natural evolution from the earlier use of SMSs and personal pagers (May & Hough, 2004). However, there are many characteristics leading to new possibilities, as well as challenges, for the market participants. In this article, we develop «digital capital» as a new concept to understand the values and needs of the participants in digital drug markets. The concept will be discussed against Sveinung Sandberg and Willy Pedersen’s concept of «street capital» (Sandberg & Pedersen, 2006). Differently to street capital, there is a need of high insight into encryption tools and other anonymizing methods to escape authorities. Self-presentation is not about clothes and looks, but rather profile pictures and written language, both in their personal profile or product description and during discussions. Openness through feedback systems in the digital markets makes good customer service from the sellers necessary, along with a continuous update of information and rumours of other’s experiences. The analysis is based on 114 semi-structured interviews with sellers and buyers from these markets, and hundreds of hours of digital ethnography in different online markets and connected discussion forums.

Norsk sosiologisk tidsskrift

3–2019, årgang 3

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

TEMAREDAKTØRER

Torbjørn Skardhamar og Lars Klemsdal, Universitetet i Oslo

TEMANUMMER-REDAKSJON

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, Uni Research Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon