Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 101-118)
av Willy Pedersen og Ingunn Marie Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Forskere har kartlagt såkalte stressorer, men få har undersøkt hvordan de formes av klasse og sosial kontekst. Vi spør: Hvordan utvikles skolerelatert stress i to svært ulike skolemiljøer i Oslo? Skole K [som konnoterer «kulturell»] er en sentrumskole med høyt karaktersnitt og foreldre med svært mye kulturell kapital. Skole Ø [som konnoterer «økonomisk»], på Oslos velstående vestkant, har middels karakternivå og foreldre med uvanlig mye økonomisk kapital. Vi bruker surveystudien Ung i Oslo, kvalitative intervjuer og fotos tatt med mobilappen MittBlikk, hvor skoleungdommene har tatt bilder av hverdagslivet sitt. For alle ungdommene er skolen viktigste kilde til stress, men stress genereres på helt ulike måter. På K er det høyt press for å oppnå gode karakterer. Mange plages av dette, og psykosomatiske plager er utbredt, men skolemiljøet berømmer mangfold og oppleves som støttende. På Ø er ikke kravet om høye prestasjoner noen viktig kilde til stress. Skolen er tilsynelatende sosiokulturelt homogen, men i realiteten preget av sosiale koder, stil og klesdrakt med røtter i velstående Oslo vest. Manglende inkludering i de viktige sosiale nettverkene er en avgjørende kilde til stress. Vi konkluderer med at det er en tydelig meningsdimensjon i stresserfaringen. Stressorene formes av det som bedømmes som viktig for å lykkes i henholdsvis de kulturelle og økonomiske delene av den øvre middelklassen. Miljøer med mye kulturell kapital vektlegger prestasjoner og meritokratiske verdier. I miljøer med mye økonomisk kapital ser det ut til å handle om sosial kapital, klassespesifikke koder for tilhørighet, stil og inkludering i viktige sosiale nettverk. Begge steder synes stress å bli resultatet av problemer og gnisninger innenfor det sosiale feltet som bedømmes som viktigst.

Few researchers have investigated how social class and context form so-called stressors. In this article, we ask: How is the meaning of school-related stress constituted in two upper secondary schools in Oslo? The first school, K, is situated in Oslo’s city centre, has a high grade point average, and the students’ parents are rich in cultural capital. The other school, Ø, is situated on Oslo’s affluent west side, the grades in this school are mediocre, and students’ parents have much economic capital. The study is based on the survey Young in Oslo, qualitative interviews and photographs taken with the MittBlikk app where students take pictures of their everyday lives. For both student groups, the school is considered the most important source of stress, but stress is generated in different ways. At K, there is much pressure to achieve good academic results. Many are afflicted by school-related stress, but the social environment in school is seen as supportive and inclusive. At Ø, school work is not considered an important factor behind stress. The school appears socioculturally homogenous but is in reality marked by subtle codes for language, styles and fashion with roots in Oslo west. Lack of inclusion is a key source of stress. The study shows that stressors have a dimension of cultural meaning that seems to be related to reproduction of social class. In milieus rich in cultural capital, meritocratic values are at the centre. In milieus with much economic capital, social networks and class-specific codes for belonging and style are important. At both schools, stress is developed as a response to problems within the social field that is deemed the most important.

Åpen tilgang
Tvilsomme informanter, troverdig forskning?
Refleksjoner over intervjuet som forskningsmetode, med utgangspunkt i en studie av tilreisende fattige fra Romania
Vitenskapelig publikasjon
(side 119-136)
av Jon Horgen Friberg
SammendragEngelsk sammendrag

Bør forskere tro på det folk sier i intervjuer? Den utstrakte bruken av intervjuer i samfunnsforskningen har de siste årene møtt kritikk fra flere hold. Jeg argumenterer her for at kritikken er overdrevet, men likevel peker på reelle utfordringer som må håndteres. I tråd med en pragmatisk vitenskapsforståelse argumenterer jeg for at måten disse utfordringene håndteres på avhenger av hvordan man ønsker å analysere dataene. For å illustrere, beskrives to dimensjoner – mellom henholdsvis diskurs-orienterte og handlings-orienterte tilnærminger på den ene siden, og mellom erfaringsnære og kritiske tilnærminger på den andre. Til sammen danner disse et epistemologisk rom, der ulike strategier for tolkning og analyse av intervjubasert empiri kan plasseres. Med dette som utgangspunkt diskuteres de metodiske utfordringene i en studie av tilreisende tiggere og gatearbeidere fra Romania, basert på et omfattende kvalitativt og kvantitativt intervjumateriale. Her ble tre konkrete strategier benyttet for å styrke troverdigheten: tykke beskrivelser, triangulering og tillit. Disse gjorde det mulig å trekke gyldige slutninger om sosial praksis basert på intervjuer med informanter som ikke alltid hadde interesse av å være helt ærlige. Troverdighet i intervjubaserte analyser vil imidlertid alltid hvile på et element av taus kunnskap og skjønnsutøvelse i møte med informantene.

Should social scientists believe what people tell us? The extensive use of interviews in sociological research has in recent years met with different kinds of criticism. I argue here that the criticism tends to be exaggerated, but still points towards real challenges that need to be addressed. In line with a pragmatic understanding of science, I argue that the way in which these challenges are met depends on what you want to do with the data. To illustrate, two dimensions are described – between discourse-oriented and action-oriented approaches, on the one hand, and between experience-oriented and critical approaches on the other. Together, these form an epistemological space, where different strategies for interpretation and analysis of interview-based empirical data can be placed. Using this epistemological space as a starting point, I discuss some methodological challenges in a study of migrant beggars and street workers from Romania which was based on a comprehensive qualitative and quantitative interview material. Here, three concrete strategies were used to strengthen credibility: thick descriptions, triangulation and confidence. These strategies made it possible to draw valid conclusions about social practices based on interviews with informants who were not always interested in being honest. I conclude by discussing how credibility in interview-based analyses always depends on an element of tacit knowledge and discretion in our relationship with informants.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 137-155)
av Maren Toft og Magne Flemmen
SammendragEngelsk sammendrag

Selv om klassebegrepet står sentralt i sosiologien, er det også omdiskutert. En rekke sosiologer har betvilt at klasse er av betydning i «senmoderne samfunn». I 1987 kom debatten til Norge, i form av boka med den megetsigende tittelen Klassesamfunnet på hell. I denne artikkelen tar vi et gjensyn med boka, og spør hvordan dens konklusjoner og spådommer har tålt tidas tann. Vi identifiserer teoretiske og metodologiske svakheter ved boka. Konklusjonen om små klasseskiller og et klassesamfunn i forvitring hviler på en teoretisk sammenblanding av det vi med Giddens kan omtale som klassesamfunn som institusjonell orden og strukturasjonen av klasseforhold. Denne sammenblandingen gjør at forfatterne forveksler endringer i klasseskillenes konkrete uttrykk med selve klassesamfunnet. Samtidig hviler konklusjonen på en metodologisk tilnærming hvor «effekten av klasse» forstås som ikke bare helt isolert fra, men òg i motsetning til, noen av klasseskillenes konstituerende elementer, som yrke og utdanning. Gjennom empiriske analyser av mønstre av inntekt, mobilitet og stemmegivning på tre tidspunkt fra 1980-tall og fram til i dag, synliggjør vi både kontinuitet og endring i klassestrukturasjon i Norge.

Although the concept of class is central to sociology, it is also hotly debated. Many sociologists have questioned whether class is of any significance in «late modern society». In 1987, the debate came to Norway in the form of a book with the expressive title «Class society on the wane». In this article, we revisit the book and ask how its conclusions and predictions have stood the test of time. We identify theoretical and methodological weaknesses in the book. The conclusion about dwindling class divisions and a withering class society rests on a theoretical confusion of what we can describe, in Giddensian terms, between class society as an institutional order and the structuration of class relations. This causes the authors to confuse changes in the concrete expression of class divisions with class society as such. Moreover, the conclusion rests on a methodological approach where the «effect of class» is understood as not only isolated from, but also in contrast to, some of the constituent elements of class divisions, such as occupation and education. Through empirical analyses of patterns of income, mobility and voting at three points in time from the 1980s until today, we highlight both continuity and change in class structuration in Norway.

Norsk sosiologisk tidsskrift

2–2019, årgang 3

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania

TEMANUMMER-REDAKSJON

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, Uni Research Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon