Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Åpen tilgang
(side 6-12)
av Aina Landsverk Hagen og Selma Therese Lyng
Artikler
Åpen tilgang
Gatebarnet som offer og helt
En kritisk gjennomgang av den metodologiske utviklingen i den tverrfaglige barne- og barndomsforskningen
Vitenskapelig publikasjon
(side 13-29)
av Marit Ursin
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen har som utgangspunkt at metodiske og metodologiske valg aldri er nøytrale, men bygger på dominerende politiske agendaer og teoretisering av feltet. Gjennom å granske utviklingen av gatebarnfeltet de siste 30 årene tydeliggjøres konturene av to ulike paradigmer, kalt ‘Offerrollen’ og ‘Helterollen’: Hovedtendensen på 1980-tallet var å basere seg på ‘ekspertstemmer’, og portrettere gatebarn som ofre i patologiserende, umyndiggjørende og deterministiske ordelag. Forskningen med gatebarn innenfor den tverrfaglige barne- og barndomsforskningen utover 1990-tallet innebar en helomvending, hvor en rekke medvirkningsorienterte studier ofte portretterte unge gatebeboere som handlende og resiliente. Denne sammenstillende analysen identifiserer tre utfordringer med de to paradigmene; essensialisering av barnet, unyansert fremstilling av barnets aktørskap knyttet til strukturelle føringer og hindringer, og fravær av voksenrelasjoner i framstillinger av barns liv på gata. Longitudinell etnografi foreslås for å unngå homogenisering av gatepopulasjoner og et overdrevent fokus på barns aktørskap gjennom å reintegrere et strukturelt og intergenerasjonelt perspektiv. Avslutningsvis knyttes diskusjonen til den mer generelle debatten rundt utviklingen av den tverrfaglige barne- og barndomsforskningen, med et kritisk blikk på diskursen om ‘det kompetente barnet’.

This article’s point of departure is that methodological choices are never neutral, but mirror the current political agenda and theorization of the field. By scrutinizing the body of literature concerning street children the last 30 years, the contours of two paradigms emerge, called ‘the Victim’ and ‘the Hero’. By consulting ‘expert voices’, researchers tended to portray street children as victims in pathologizing, disempowering and deterministic ways in the 1980s. Research with street children within the interdisciplinary Childhood Studies in the 1990s resulted in a wide range of studies involving participatory methods, often portraying young street dwellers’ agency and resilience. The review reveals three challenges of the two paradigms: essentializing the child, lack of nuancing of children’s agency connected to structural conditions, and a lack of adult relations in the descriptions of children’s lives on the street. Longitudinal ethnography is suggested as a way to avoid homogenization of street populations and overestimating children’s agency, by reintegrating a structural and an intergenerational perspective. In the end, the discussion is connected to the more general debate within Childhood Studies, offering a critical stance to the discourse of the ‘competent child’.

Åpen tilgang
Imellem inddragelse og adultocentrisme
Metodologiske refleksioner over udfordringer og paradokser i kvalitativ børne- og ungeforskning
Vitenskapelig publikasjon
(side 30-48)
av David Thore Gravesen, Sidse Hølvig Mikkelsen og Peter Hornbæk Frostholm
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel diskuterer hvorvidt det er muligt at forlade et adultocentrisk perspektiv i børne- og ungeforskningen. De seneste årtier har børne- og ungeforskere diskuteret, hvordan man kan få et grundigere indblik i børns og unges hverdagsliv og egne perspektiver. Denne artikel er skrevet som et bidrag til denne diskussion og kredser omkring en række metodologiske udfordringer vi har oplevet i mødet med unge informanter i forbindelse med et forskningsprojekt om unges forståelser af normalitet og tilhør i provinsen. Artiklen er disponeret i fire dele. Først diskuteres en række teoretiske perspektiver vedr. unge-perspektiver, inddragelse og demokratisering af forskningsprocesser. Dernæst præsenteres forskningsprojektets undersøgelsesdesign, der består af tre faser: 1) Forsker-initierede workshops, 2) Fokusgruppeinterviews og 3) Walk-and-talks. For at bidrage til den videre diskussion af inddragende metoder i børne- og ungeforskning, foretages herefter en række kritiske refleksioner over magt-forholdet imellem forskere og unge i det gennemførte undersøgelsesdesign. I konklusionen sættes der spørgsmålstegn ved hvorvidt det overhovedet er muligt, endsige altid ønskeligt, helt at forlade et adultocentrisk perspektiv.

This article discusses if it is possible to fully leave an adultocentric perspective in child and youth research. Recently child and youth researchers discussed how to get a deeper insight into children’s and young people’s own perspectives. This article is meant as a contribution to this discussion and revolves around methodological challenges we experienced during our research on young people's understanding of normality and belonging in the province. The article is divided into four parts. First, theoretical perspectives around youth perspectives, involvement and democratization are discussed. Next, we present our research design, consisting of three phases; 1) Researcher-initiated workshops, 2) Focus group interviews and 3) Walk-and-talk interviews. Then, in order to contribute to the ongoing discussion of participatory methods in child and youth research, critical issues related to the power relationship between researchers and the young people are discussed. In the conclusion, we question whether it is possible, or even desirable, to fully leave an adultocentric perspective in child and youth research.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 49-65)
av Marianne V. Trondsen og Sissel H. Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Å gi barn og unge mulighet til deltakelse i forskning om temaer som angår deres liv og levekår er viktig. Samtidig innebærer forskning med mindreårige deltakere særskilte forskningsetiske og metodiske utfordringer. De har rett til beskyttelse, og deres integritet må ivaretas. Det kan oppstå et spenningsforhold mellom barns og unges deltakelse og deres rett til beskyttelse, særlig i forskning om sensitive tema. Dette spenningsforholdet bunner i en dualisme i synet på barn som kompetente på den ene siden og sårbare på den andre. Artikkelen drøfter hvordan aksjonsforskning som metodisk tilnærming kan fremme barns og unges medbestemmelse og deltakelse, og samtidig ivareta deres integritet. Med utgangspunkt i en barndomssosiologisk forståelsesramme, drøftes aksjonsforskningens mulighetsrom med eksempler fra en studie om en internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med psykisk syke foreldre. Ved å belyse tre av aksjonsforskningens særtrekk, (1) deltakerorienterte prosesser, (2) nær forskerrolle samt (3) forskning for endring, argumenterer vi for at aksjonsforskning er velegnet til å imøtekomme barns og unges deltakelse og samtidig ivareta deres integritet i forskning om sensitiv tematikk.

It is important to invite children and youths to participate in research on issues that affect them. However, research that involves minors raises ethical and methodological challenges. In particular, children and youths’ integrity and right to protection have to be ensured. There is a certain tension, a dualism, between children and youths’ opportunity to participate and their right to protection, especially in research on sensitive topics. This article discusses how action research as a methodological approach can provide participation of children and youths, as well as ensure their integrity. Based on the Sociology of Childhood framework, we discuss the scope of action research by examples from an action research study of an online self-help group for adolescents with mentally ill parents. By highlighting three distinctive aspects of action research: (1) the participatory processes, (2) the close, active researcher and (3) research for change, we argue that this approach is appropriate to enabling children and youths’ participation as well as ensuring their integrity in research on sensitive topics.

Åpen tilgang
Rekkefølgeeffekter i spørreundersøkelser blant ungdom
Resultater fra et split-ballot-eksperiment
Vitenskapelig publikasjon
(side 66-82)
av Anders Bakken, Patrick Lie Andersen, Lars Roar Frøyland og Dawit Shawel Abebe
SammendragEngelsk sammendrag

Et viktig spørsmål i metodelitteraturen er om svaralternativenes rekkefølge har betydning for hva respondentene svarer i spørreskjemaundersøkelser. Imidlertid pekes det på at svarrekkefølgeeffekter ikke er godt nok forstått, at få har undersøkt dette i skjermbaserte undersøkelser blant ungdom og at få studier undersøker om slike effekter varierer med ungdoms bakgrunnskjennetegn. I denne artikkelen spør vi: Har rekkefølgen på svaralternativene betydning for omfanget av psykiske helseplager som måles – og varierer eventuelle rekkefølgeeffekter mellom respondenter med ulike kjennetegn, som kjønn, alder, skolekarakterer og hvor lang tid de bruker på undersøkelsen? For å besvare dette, benytter vi oss av et split-ballot eksperiment som var del av spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015, hvor vi analyserer svar fra 17 832 ungdommer i alderen 13–19 år. Analysene viser at når man måler psykiske helseplager blant ungdom i en elektronisk basert undersøkelse, har det en viss betydning hvilken rekkefølge svaralternativer presenteres i. Flere krysser av for svaralternativer som indikerer plager når disse står til venstre enn når de står til høyre. Resultatene gir dermed støtte til tidligere studier som har funnet lignende primacy-effekter. Målt ut fra effektstørrelsen er forskjellen i forekomst av psykiske symptomplager mellom de to eksperimentgruppene relativt begrenset, noe som tyder på at det først og fremst er andre forhold som påvirker hvordan ungdom svarer. Likevel er effekten av betydning, siden det er 3,3 prosentpoeng flere som rapporterer om mange symptomplager når plaget-alternativene står til venstre enn når de står til høyre. Analysene viser for øvrig at rekkefølgeeffekten er uavhengig av ungdommenes kjønn, alder og hvor lang tid de brukte på spørreskjemaet. Derimot varierer rekkefølgeeffekten tydelig etter ungdommenes karakterer. Effekten er størst blant de med dårlige karakterer, mens det ikke er noen effekt i det hele tatt blant de med aller best karakterer.

An important question in the method literature is whether the response-order in surveys affects respondents’ answers. However, such response-order effects are not well understood. Few studies have examined results from screen-based surveys among adolescents, including whether such effects depend on the youth’s background characteristics. In this article, we thus ask: Do the response-order effects have impacts on the observed prevalence of mental health problems (i.e., depressive symptoms) among adolescents – and, are such response-order effects dependent on adolescents’ characteristics such as sex, age, academic performance and total survey response time? To answer these research questions, we utilize a split-ballot experiment that was part of the survey Young in Oslo 2015, in which we analyzed responses from 17,832 adolescents aged 13–19 years. The analyses show that the response order is of some importance when measuring mental health problems among adolescents in an electronic survey. Respondents more frequently report symptoms when the options indicating problems options are left-aligned, than right-aligned. The results thus provide support for previous studies that found similar primacy effects. Measured by the effect size, the difference in the occurrence of depressive symptoms between the two experimental groups is relatively limited, which indicates that it is primarily other factors that affect how young people respond. Nevertheless, the effect is important since the prevalence of depressive symptoms is 3.3 percentage points higher if the bothered options are left-aligned, than if they are right-aligned. The analyses also show that the order effect is independent of gender, age and the amount of time spent to complete the questionnaire. On the other hand, this effect clearly varies according to the youth’s academic performance. The effect is strongest among those with low school grades, while there is no effect at all among those with the highest grades.

Norsk sosiologisk tidsskrift

1–2019, årgang 3

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo

Kari Stefansen, OsloMet – storbyuniversitetet

TEMAREDAKTØRER

Aina Landsverk Hagen og Selma Therese Lyng, Arbeidsforskningsinstituttet,

OsloMet – storbyuniversitetet

TEMANUMMER-REDAKSJON

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, Uni Research Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, Norges musikkhøgskole

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon