Climate Change and Storytelling er en liten introduksjonsbok til et stort og raskt voksende forskningsfelt i miljøsosiologien. Relevansen av begrepet «storytelling» er blitt godt illustrert sommeren 2018. En varm, og ikke minst svært tørr, vår og sommer har ført til daglige oppslag i massemedia som slår fast at vi nå får erfare klimaendringene for alvor, både på godt og vondt. Bøndene må nødslakte beitedyr, på Vestlandet må man spare på vannet, og det er «sydentilstander» på norske strender. At virkningene av klimaendringene blir beskrevet i presens i nyhetsoppslag fra Norge i stort omfang, er et nytt fenomen. Denne boken gir en innføring i sosiologiske perspektiver innrettet mot å forstå slike prosesser, med hovedvekt på narrativ analyse.

Forfatteren, Annika Arnold, har doktorgrad fra universitetet i Stüttgart i 2015. Boken ser ut til å være en betydelig bearbeidet versjon av avhandlingen hennes (Arnold 2015). Det er en kort bok på 136 sider med fem kapitler. Kapittel en og fem er introduksjons- og avslutningskapitler. Kapittel to og tre gir en velskrevet og bred introduksjon til en rekke ulike teoretiske perspektiver som er relevante for temaet. Disse to kapitlene er bokens sterkeste side. Forfatteren introduserer leseren for teoretiske perspektiver fra en rekke litt ulike, men sammenknyttede forskningsfelt: risikopersepsjon og kommunikasjon, massemedias behandling av klimaspørsmålet, forskningskommunikasjon, kultursosiologiske perspektiver og narrativ analyse. Særlig grundig er presentasjonen av ulike former for narrativ analyse som forfatteren selv har brukt som analytisk verktøy. I tillegg til å presentere ulike perspektiver, diskuterer forfatteren sentrale forskningsfunn og hvor forskningen på miljø og klimaspørsmål basert på disse perspektivene står i dag. Forfatteren gjør for eksempel godt rede for forskning som har vist et stort gap mellom holdninger til klimaendringer og mangelen på handling – selv om mange i surveyundersøkelser både tror at klimaendringene er menneskeskapte og vil være skadelige, er det relativt få som endrer sine handlinger på grunn av dette (Arnold 2018, s. 10). Så selv om den varme sommeren kanskje har gjort litt flere norske velgere bekymret for fremtiden, har forskningen så langt vist at dette i liten grad vil påvirke fremtidige handlinger, for eksempel ved neste stortingsvalg. Boken oppsummerer slike funn på tvers av den sosiologiske, psykologiske og statsvitenskapelige litteraturen. Den inneholder også en del tabeller som gir oversikt over sentrale studier på et bestemt felt.

Når så mange store tema dekkes i løpet av rundt 75 sider, sier det seg selv at dette først og fremst er en introduksjon. På tross av forfatterens tyske bakgrunn er det en liten overvekt av amerikansk litteratur som blir referert. Men formen fungerer etter min vurdering godt, og sammen med en solid referanseliste gir den leseren en god introduksjon til feltet. Alt dette gjør at disse kapitlene er godt egnet som pensum på bachelornivå eller for masterstudenten som skal utvikle sitt eget prosjekt.

I kapittel fire presenteres vi for forfatterens egne empiriske analyser. Disse er basert på 17 intervjuer med klimaaktivister i Tyskland og USA, og blir først og fremst gjenstand for en narrativ analyse. Arnold ønsker med dette å få frem to hovedpoenger: For det første at hva som er et godt eller effektivt narrativ for å formidle et klimapolitisk budskap er kulturelt betinget. Dette blir synliggjort gjennom studiens komparative dimensjon. For det andre vil Arnold få frem at narrativ analyse er godt egnet til å forstå produksjonen av klimapolitiske budskap. Mens perspektivet ofte har blitt brukt til å fortolke hvordan budskap blir forstått av mottagere, illustrerer denne studien at perspektivet også er relevant for å forstå hvilke vurderinger og strategier som brukes av avsendere.

40 av bokens 135 sider er viet den empiriske analysen. Jeg ble sittende igjen med en følelse av at forfatteren har måttet redigere ned lengden på teksten ganske kraftig for å få plass til alt. Mens de teoretiske kapitlene er bredt anlagt og diskuterende, fungerer den empiriske analysen først og fremst som en illustrasjon på hvordan denne analyseformen kan brukes. Etter min vurdering er det kombinasjonen av en god introduksjon til teoretiske perspektiver og status for forskningsfronten som gjør at boken verdt en titt.

Et biblioteksøk viser at boken er tilgjengelig elektronisk for ansatte ved mange norske undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Særlig kapittel to kan anbefales for de som er interessert i temaet. Og dersom din institusjon ikke tilbyr tilgang, er den mer omfangsrike avhandlingen fra 2015 fritt tilgjengelig på nettet (Arnold, 2015).

Referanser

Arnold, A. 2015. Narratives of Climate Change. Outline of a systematic approach to narrative analysis in cultural sociology. Phd.-thesis. Universität Stuttgart: Stuttgart. Tilgjengelig fra: https://d-nb.info/1118369149/34