Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Open access
Er en bysamisk fremtid mulig?
Møter, moro og ubehag i en bysamisk ungdomshverdag
Vitenskapelig publikasjon
(side 447-463)
av Astri Dankertsen og Christina Åhrén
SammendragEngelsk sammendrag

Nord-Europas urfolk, samene, opplever i likhet med urfolk verden over en økende grad av urbanisering (Peters & Andersen, 2013). Det gjelder særlig den yngre generasjonen samer, hvor stadig flere vokser opp i eller flytter til byene. I takt med at samene blir mer urbanisert, dukker det også opp nye spørsmål om samisk fremtid hvor samisk synlighet og overlevelse i byene blir et viktig tema. Vi er opptatt av hvordan koloniale relasjoner, representasjoner og praksiser reproduseres i nåtiden. Vi har intervjuet samisk ungdom i utvalgte nordiske byer, representanter fra samiske ungdomsorganisasjoner, samiske sivilsamfunnsaktører for øvrig, samt relevante myndighetspersoner. I artikkelen undersøker vi hvordan det skapes nye urbane samiske rom i møter mellom samisk ungdom, samiske ungdomsorganisasjoner, majoritetssamfunnet og dets institusjoner. Gjennom Sara Ahmeds begrepspar behag/ubehag, analyserer vi hvordan de intervjuede erfarer koloniale strukturer på mikronivå i bysamfunn hvor det ikke alltid er rom for samisk språk og kultur.

Northern Europe’s indigenous people, the Sámi, experience, like other indigenous people all around the world, an increasing urbanization (Peters & Andersen, 2013). This is relevant especially for the younger generations, where ever more young Sámi grow up in or move to the cities. Concurrently with the increasing urbanization of Sámi, new questions arise regarding a Sámi future in the cities, where Sámi visibility and cultural survival in the city become important issues. We are interested in how colonial relations, representations and practices are reproduced in the present. We have interviewed Sámi youth in selected Nordic cities, representatives of Sámi youth organizations, Sámi civil society stakeholders in general, in addition to relevant authorities. In the article, we explore how Sámi youth, Sámi youth organizations, the majority society and its institutions create new urban Sámi spaces through interaction. Through Sara Ahmed’s (2004) concepts comfort/discomfort, we analyze how colonial structures are experienced on the microlevel in urban societies where there is not always space for Sámi language and culture.

Open access
Konstruksjon av store forskergrupper som ny norm for god forskning
Standardisering av forskningen gjennom evaluering
Vitenskapelig publikasjon
(side 464-480)
av Bente Rasmussen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser ved hjelp av institusjonell etnografi hvordan den nye malen for evaluering av norsk forskning (SAMEVAL) som ble gjennomført i 2017 for samfunnsfagene, konstruerer en norm for kvalitet i forskning basert på en naturvitenskapelig praksis der forskningen foregår i store, hierarkisk organiserte grupper med internasjonalt samarbeid. I denne tradisjonen er publikasjoner mangeforfatterskap, der alle som på noen måte bidrar (teknikere, laboranter, støttespillere osv.) er med. Gjennom den nye malen for evaluering konstrueres store forskergrupper som ny norm for organisering av forskning for samfunnsvitenskapen. Mens forskning i disse fagene i praksis oftest gjennomføres av en eller to forskere, eventuelt med en form for samarbeid med deres internasjonale nettverk, måtte fagmiljøene i evalueringsprosessen konstruere forskergrupper politisk ved hjelp av kolleger på samme eller andre forskningsfelt hvis de skulle tilfredsstille normen for god forskning slik den ble definert i SAMEVAL.

Using institutional ethnography of the evaluation of social research in Norway (SAMEVAL) in 2017, the paper shows how this new form of evaluation constructs a norm for quality based on the practice of the natural sciences, where research is organized in large hierarchical groups with international partners. In this tradition all collaborators from professors to laboratory personnel co-author the publications. The new form of evaluation constructs large research groups as a common norm for organising scientific research, including social research. Research projects in the social sciences and humanities are normally carried out by one or two researchers, sometimes cooperating with an international partner. In the evaluation, research groups were defined as large, well-established groups with a designated leader, cooperating over time with enough resources to carry out large projects. Therefore, in SAMEVAL the disciplines had to politically construct large research groups by using colleagues from the same and nearby fields to meet the requirements of the evaluation’s definition of research groups.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 481-499)
av Hogne Lerøy Sataøen
SammendragEngelsk sammendrag

Hva kjennetegner regulokrater innenfor tilsynsmyndigheten for høyere utdanning i Norge og Sverige? Hvordan kan regulokratenes rolleforståelser og idealer knyttes til fremveksten av bestemte institusjonelle design innen sektoren for høyere utdanning? Denne problemstillingen diskuteres ved hjelp av empiriske studier og profesjonssosiologiske analyser av regulokrater i Norge og Sverige, innenfor feltet for regulering av høyere utdanning. Regulokratene er en fremvoksende yrkesgruppe som har sitt virke i politisk fristilte og faglig uavhengige tilsynsorganer. Yrkesgruppen er av tiltagende betydning for iverksetting av politikk og for regulering og tilsyn. Regulokratene er lite empirisk belyst, og artikkelen viser blant annet at regulokratene oppfatter sin egen rolle med utgangspunkt i et ideal om faglig uavhengighet. Yrkesgruppen bidrar til det institusjonelle designet regulokrati eller reguleringskapitalisme, noe som innebærer en transformasjon av det klassiske byråkratiet i den moderne administrative staten der alle (både organisasjoner, grupper og individer) forventes å investere mer i regulering, forstått som overvåkning, tilsyn, transparens og kontroll. Innenfor sektoren for høyere utdanning blir reguleringer oppfattet som viktige fordi de gagner (den individuelle) studenten og skaper gode vilkår for at studentene kan treffe rasjonelle valg på utdanningsmarkedet. Selv om regulokratene i Norge og Sverige ligner hverandre, er det også nyanseforskjeller mellom de to land. Der de svenske regulokratene er regelbundne, er de norske regulokratene sensitive.

What characterizes the regulocrats within the higher education sector in Norway and Sweden? How can the regulocrats’ role be related to the development of specific institutional designs within the higher education sector? These questions are answered by means of empirical studies of regulocrats in Norway and Sweden, within the field of higher education regulation. The regulocrats are an emerging profession working in autonomous single purpose regulatory agencies. The profession is increasingly important to the implementation of policy and regulation. There is surprisingly little empirical evidence about this professional role, and the article shows that the professionalization of the regulocrats is related to the ideal of independence. The emerging profession contributes to the institutional design of regulocracy or regulatory capitalism, which implies a transformation of the classical bureaucracy in the modern administrative state, where all (both organizations, groups and individuals) are expected to invest more in regulation, understood as monitoring, supervision, transparency and control. Within the higher education sector, regulations are perceived as important because they benefit (the individual) students and create good conditions for making rational choices in the education market. Although the regulocrats in Norway and Sweden share much of the same professional ideals, there are also differences between the two countries. Where the Swedish regulocrats are formalistic, the Norwegian counterpart is sensitive.

Editorial

Norsk sosiologisk tidsskrift

6–2018, årgang 2

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo

Kari Stefansen, OsloMet – storbyuniversitetet

TEMANUMMER-REDAKSJON

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet - storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet - storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, NORCE Samfunn Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, BI

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon