Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Open access
(side 357-362)
av Gisle Andersen og Silje Maria Tellmann
Artikkel
Open access
Kunnskap, regime og kunnskapsregime.
Om bruken av omgrepet kunnskapsregime
Vitenskapelig publikasjon
(side 363-380)
av Håvard Brede Aven
SammendragEngelsk sammendrag

Omgrepet kunnskapsregimer fekk stor merksemd i skandinavisk akademisk og offentleg debatt frå og med utgjevinga av Rune Slagstad si bok De nasjonale strateger i 1998, og blei etablert som eit sentralt omgrep i skandinavisk kunnskapshistorie og kunnskapssosiologi. Men mykje på grunn av at Slagstad har vore sparsom med presiseringar av nøkkelomgrepet (og inspirasjonen bak det), har mottakinga vore prega av ei viss forvirring over korleis det skulle forståast (Rudeng, 1999). I denne artikkelen identifiserer eg først ei lang rekke ulike måtar omgrepet har blitt brukt på av Slagstad. Deretter samanliknar eg bruken av omgrepet hos Slagstad med den nyare bruken av omgrepet knowledge regimes innan samanliknande politisk økonomi og kunnskapssosiologi (Campbell & Pedersen, 2014, 2015), som også inneber mange nokså ulike tydingar og vektleggingar.

Til tross for nokså like teoretiske utgangspunkt, ender dei opp med temmeleg ulike forståingar av kunnskapsregime. Felles for dei fleste måtane Slagstad nyttar omgrepet på, er at han set staten og fagbyråkratiet i sentrum. Han nyttar mellom anna omgrepet om fagsamansetnaden i statsapparatet og om at ulike kunnskapsformer har hatt ulik innverknad og ulik grunngjeving på ulik måte til ulike tider. Campbell og Pedersen nyttar derimot omgrepet kunnskapsregime om kunnskapsorganisasjonar utanfor eller i randsona til staten, og nyttar det om organisasjonar som tenketankar og forskingsinstitutt, ikkje om den skiftande innverknaden til ulike profesjonar. Sjølv om alle bruksmåtane viser til former for samspel mellom kunnskap og politikk, gjer bruken av kunnskapsregime om ulike nivå og til dels på så ulike måtar at det er nærliggande å forstå det som fleire ulike omgrep heller enn variasjonar over det same. Eg foreslår likevel at vi alternativt kan forstå Slagstads kunnskapsregime som eit idiom eller medvite fleksibelt omgrep som opnar for at samspelet mellom kunnskap og politikk er omskifteleg.

Slagstad’s many uses of the concept focus on the state, for instance by highlighting the changing composition of professions within the bureaucracy and by identifying the shifting influence of different forms and justifications of scientific knowledge. Campbell and Pedersen, on the other hand, use the concept about knowledge organisations outside the state, analyzing the role of organisations like think tanks and policy-research institutes rather than the shifting influence of scientific disciplines. Although all the ways in which the concepts has been used point to the intersection of knowledge and politics, the variety of uses and analytical levels suggest that the term knowledge regime covers several different concept rather than variations of one concept. Alternatively, I suggest that we should understand Slagstad’s knowledge regimes as an idiom or a consciously flexible concept, highlighting the constantly shifting character of the interplay between knowledge and politics.

Open access
«Ekspertifisering» av offentlige utvalg?
En studie av akademikeres deltakelse i NOU-utvalg fra 1972 og til i dag
Vitenskapelig publikasjon
(side 381-400)
av Stine Hesstvedt
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen ser nærmere på forskeres deltakelse i politikkutforming ved å ta utgangspunkt i en sentral del av den norske politikkutformingsprosessen: NOU-utvalgene (Norges Offentlige Utredninger). Den undersøker hvorvidt «ekspertifisering» kjennetegner utviklingen i utvalgssystemet over tid, ved hjelp av et datasett med informasjon om alle offentlige utvalg nedsatt mellom 1972 og 2016. To hovedspørsmål stilles: Deltar forskere oftere som medlemmer, ledere og sekretærer av offentlige utvalg over tid? Hvilke disipliner er representert, og hvordan har dette endret seg? Funnene viser at andelen forskermedlemmer i NOU-utvalg har vært sterkt økende siden 1970-tallet, og at forskere innenfor samfunnsøkonomi og øvrige samfunnsvitenskaper står for en stor del av denne økningen. Til sammenlikning er naturvitenskapene, medisin og teknologi- og ingeniørfag relativt mindre representert i utvalg i dag enn for førti år siden.

This article investigates to what degree academics participate in Norwegian policymaking, by analyzing a central part of the Norwegian policy process: The Norwegian public advisory commissions (Norges Offentlige Utredninger – NOU). It attempts to assess whether «expertization» is a suitable concept for understanding developments in Norwegian policymaking over time, by making use of a dataset consisting of information about commissions between 1972 and 2016. Two main questions are asked: Do academics participate more frequently as members, chairmen and secretaries in public inquiry commissions over time? What academic disciplines gain access, and has this changed since the 1970s? The article’s findings suggest that academics do indeed gain increased access, and that economists and other social scientists account for a large share of the growth. In comparison, natural sciences, medicine, technology and engineering are less well represented on commissions today than forty years ago.

Open access
Policyprofesjonelle i Norge
En analyse av tenketanker, PR-byråer og regjeringsrådgivere og deres påvirkningsmuligheter
Vitenskapelig publikasjon
(side 401-420)
av Gabriel Steinsbekk
SammendragEngelsk sammendrag

Den nye og voksende gruppen policyprofesjonelle er et eksempel på en gruppe som ofte arbeider sammen med – og som mellomledd for – sentrale beslutningstakere. I artikkelen analyserer jeg tre utvalgte policyprofesjonelle grupper, nemlig regjeringsrådgivere, PR-rådgivere og ansatte i tenketanker, ut ifra deres posisjoner i et interstitielt felt. Et slikt felt kan forstås som et løst strukturert nettverk av organisasjoner som overlapper og kobler sammen mer etablererte felt. Analysen baserer seg på biografisk informasjon om 239 individer tilhørende 14 organisasjoner. Ved bruk av multippel korrespondanseanalyse (MCA) og klyngeanalyse, beskriver og tolker jeg de tre viktigste kapitaldimensjonene i dette interstitielle feltet og de syv policyprofesjonelle undergruppene som avdekkes. Studien viser at policyprofesjonelle har potensial til å påvirke offentlige beslutninger, fordi de har viktige posisjoner og relasjoner til sentrale beslutningstakere.

The new and growing group of policy professionals is an example of a group that often works with, and in relation to, key decision makers. In this article, I analyse three such groups, namely government advisors, PR-counsellors, and think tank employees, based on their positions and relations in an interstitial field. Such a field can be understood as a loosely structured network of organizations that overlap and link more established fields. The analysis is based on biographical information on 239 individuals from 14 organizations. By using multiple correspondence analysis (MCA) and cluster analysis, I describe and interpret the three main capital dimensions in this interstitial field, and the seven policy professional subgroups that are revealed. The study shows that policy professionals have the potential to influence public decisions, because they have important positions and relations to key decision makers.

Kommentarartikkel
Open access
Kan eksperter være verdifrie?
Verdifrihetsidealet og den empiriske innvendingen
(side 421-428)
av Torbjørn Gundersen

Norsk sosiologisk tidsskrift

5–2018, årgang 2

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo

Kari Stefansen, OsloMet – storbyuniversitetet

TEMANUMMER-REDAKSJON

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet - storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet - storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, NORCE Samfunn Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, BI

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon