Distribusjon av musikk og populærkultur via Internett og ulike digitale plattformer utgjør en sentral del av den moderne kulturelle veven som knytter oss sammen i lokale og globale fellesskap. Slik sett har distribusjon av musikk på Internett påvirket samfunnsutviklingen siden årtusenskiftet. Hendrik Storstein Spilkers bok gir et viktig bidrag til å beskrive og forstå disse prosessene med utgangspunkt i casestudier av populærmusikk i Norge. Spilker viser hvordan Norge er et unikt case i global målestokk, da 80 % av alle inntekter fra musikkdistribusjon stammer fra ulike strømmetjenester. Boka beskriver hvordan ulike sosiale gruppers bruk av musikk via digitale plattformer er uttrykk for et komplekst samspill mellom kulturelle, sosiale, teknologiske og økonomiske endringsprosesser. Teoretisk tar Spilker utgangspunkt i Victor Turners begrep om liminale faser for å forstå hvordan Internett har endret rammebetingelsene for hvordan vi produserer, lytter til og forholder oss til musikk, samt spillereglene for de ulike aktørene i musikkfeltet. Ansporet av Turner, forskning innen aktør–nettverk-teori og perspektiver fra geologi, utvikler Spilker begrepet foldings for å kartlegge de utilsiktede konsekvensene av dette samspillet. Spilker (2018, s. 5–6) skriver:

The folding metaphor highlights the point that the diffusion of technologies seldom (never) follows any linear logic (…) During appropriation, technologies, practices and relations are bent, twisted, turned around and rearranged. When different social groups are appropriating digital music technologies, new social spaces are created, with reconfigured notions of time, values, space, rights and more.

Inspirert av Pinch og Bijkers (1987) forståelse av «relevante sosiale grupper» og Du Gay (1997) begrep om «circuits of culture», appliserer Spilker «foldings» som teoretisk utgangspunkt for å studere hvordan følgende sosiale grupper danner et «kulturelt fellesskap» knyttet til distribusjon av musikk: teknologiutviklere, aktører innen musikkindustrien, utøvende artister, politiske bevegelser og aktivistgrupper, journalister og massemedia, lovgivere og jurister og forholdet mellom unge og eldre brukere av musikk. Spilker lanserer fire hypoteser som utgangspunkt for analysene. Den første kaller han the leveling hypothesis. Dette refererer til et scenario hvor endringsprosessene fundamentalt endrer rammebetingelsene og spillereglene for de ulike aktørene innen musikkfeltet. I motsetning til dette skisserer han the normalization hypothesis, som viser til kortvarige endringsprosesser hvor alt går tilbake til status quo. Spilker kaller den tredje hypotesen the deadlock hypothesis. Denne beskriver en ny konfliktlinje mellom de ulike aktørene som de verken vil eller evner å komme bort fra. Til sist nevner Spilker det han kaller the balancing hypothesis som refererer til en ny situasjon hvor interessene til flesteparten av aktørene blir innfridd og inngår i et balansert forhold etter endringsprosesser.

Etter å ha definert nøkkelbegreper og utgangspunktet for studien, beskriver forfatteren hvordan dette kommer til uttrykk i kapittel 2, hvor han beskriver unge og voksnes bruk av digitale musikktjenester. Her trekker han på kvalitative og kvantitative data og beskriver endringen fra nedlasting og deling av MP3-filer på starten av 2000-tallet til et fokus på strømmetjenester det siste tiåret. Spilker bruker «foldings» for å forklare hvordan unge musikklyttere har skiftet rolle fra å være ulovlige piratbrukere til å være lovlige forbrukere av strømmetjenester. Det sto i motsetning til hva man trodde på starten av 2000-tallet, og reflekterer en overraskende endring som kan forklares ut ifra «foldings»-begrepet. Videre diskuterer Spilker i hvilken grad piratvirksomhet er et uttrykk for at Internett har blitt en ny arena for motkultur. Forfatteren diskuterer egne kvalitative data i lys av Castell og Cardosos begrep om «piratkulturer» (2012) versus Burkart og Andersson Schwartz’ (2015) forståelse av fildeling på Internett som en ny form for normalisert hverdagsaktivitet. Funnene til Spilker peker på at selv om noen informanter så på fildeling via Internett som del av et sosialistisk engasjement, hadde flesteparten av informantene et mer pragmatisk og mindre ideologisk forhold til fildeling (for eksempel lite tilknytning til bevegelser som «The Open Source Movement»).

I kapittel 4 retter Spilker søkelys mot punkerbevegelsen som motkultur, og i hvilken grad denne gruppen har benyttet seg av Internett som estetisk og politisk arena knyttet til distribusjon og produksjon av musikk. Selv om Internetts ulike «gjør det selv»-løsninger på mange måter passer rett inn i den anarkistiske punkerideologien som alltid har vært kritisk til massemedia, illustrerer Spilkers funn flere spenninger og motsetninger mellom punkerbevegelsen og ulike nettsamfunn. En av disse uventede spenningene er nye konfliktlinjer mellom «hacker»-bevegelsen og punkerbevegelsen, på tross av sammenfallende ideologier. I neste kapittel beskriver forfatteren hvordan musikkprodusenter og artister benytter seg av nye muligheter på Internett til å laste ned software for å produsere, mikse og utvikle musikk til en lav kostnad, og hvordan Internett slik har vært med på å senke prisene for musikkproduksjon. Via Latours begreper beskriver han hvordan ulike koblinger mellom aktører og musikkteknologi skaper grobunn for nye handlinger, fellesskap og former for musikk i spesifikke sosiotekniske nettverk. Spilker viser hvordan disse endringene til dels har utvisket skillene mellom musikkprodusenter og plateselskaper ved at flere nå kan kjøpe seg eget utstyr for å produsere musikk, samt at endringene har gjort sanger viktigere enn album. I kapittel 6 viser Spilker hvordan vi ser en endring i økonomien knyttet til musikk og populærkultur. Sammenlignet med tidligere tider, hvor CD og platesalg var store økonomier, er det nå produsentene av teknologien (Smartphone, datamaskiner og programvare som Itunes etc.) som stikker av med profitten.

Kapittel 7 retter søkelys mot ulike ideologiske syn på nettsamfunnet. Det beskriver motsetningsforholdet mellom musikkindustriens kommersielle hensyn versus piratbrukernes ideologiske fokus på fri flyt av informasjon på Internett. I tillegg viser Spilker hvordan disse to tilsynelatende dikotomiske posisjonene også har generert overraskende synteser knyttet til fremveksten av MP3-formatet og DivX-formatet. Ifølge forfatteren representerer begge disse to digitale musikkdistribusjonsformatene en kombinasjon av kommersielle og idealistiske krefter. Kapittel 8 tar for seg hvordan media forfekter ulike perspektiver på endringene i musikkbransjen. Størsteparten av analysen handler om musikkindustriens kampanje, «Piracy Kills Music», som fikk bred dekning i norske media og var initiert av sentrale aktører innen musikkbransjen. På tross av denne støtten greide ikke kampanjen å endre musikkøkonomien og få bukt med piratvirksomheten, og det var ikke før musikkbransjen kom med et alternativ via strømmetjenester (som Spotify og Wimp, f.eks.) at man fikk se økonomiske endringer. Kapittel 9 gir en beskrivelse av ulike former for regulering av musikk på digitale plattformer. Det diskuterer kontroverser knyttet til opphavsrett og ulike former for skattlegging av musikkproduksjon og -konsum på digitale plattformer. Kapittelet beskriver også sentrale kamper mellom de ulike operatørene og modellene i dagens strømmemarked og konfliktlinjer mellom politikkutviklere, skattemyndigheter og musikkprodusenter.

Til slutt vender Spilker tilbake til de fire hypotesene. «Deadlock»-hypotesen forkastes da analysene har pekt på smidige og skiftende koalisjoner mellom ulike brukergrupper og ikke fastlåste posisjoner. Det finnes også liten støtte for «the normalization hypothesis», da digital distribusjon av musikk på Internett har endret rammevilkårene for produksjon og bruk av musikk fundamentalt. I tråd med dette argumentet finnes det en del støtte for at endringene kan forstås som liminale faser og «the leveling hypothesis», siden en del tidligere portvoktere har blitt mindre relevante samtidig som musikere og artister har fått større autonomi. Det er likevel «the balancing hypothesis» som Spilker gir mest støtte, og flere av case-studiene skisserer uventede balanserte relasjoner mellom ulike brukergrupper, som for eksempel hvordan koblingene mellom piratbrukerne og musikkindustrien bidro til fremveksten av formatene MP3 og DivX.

Spilkers bok gir en omfattende og viktig kartlegging av endringer i distribusjon av musikk på digitale plattformer og hvordan dette knytter sammen brukergrupper på nye måter. Begrepet «foldings» er friskt og lovende, men kunne ha vært utviklet mer systematisk og definert tydeligere for å styrke forklaringskraften. En gjennomgang av hvordan det slekter på – og skiller seg fra – nøkkelbegreper innen aktør–nettverk-teori (for eksempel «assembling» og «actant») Barads posthumanisme (2003, 2007) («material agency» (Knappett og Malafouris, 2008), «new materialism» (Coole og Frost, 2010, Massumi, 2013, Thompson og Biddle, 2013, Tiainen, 2013) og antropologiske studier av sosiomaterielle relasjoner (Bateson, 1973 og Sansi, 2006), for å nevne noen, ville kunne klargjort hva som er unikt med begrepet. I forlengelsen av denne innvendingen ville det også kunne vært relevant å videreutvikle typologier av «foldings» på tvers av case for å illustrere ulike former for «foldings»-mekanismer i praksis.

I tillegg kunne Spilker med fordel ha forholdt seg til større deler av den tverrfaglige forskningslitteraturen knyttet til temaet innen musikkforskningen. Selv om undertittelen antyder at boka er skrevet innen en form for musikksosiologi, er det flere studier i tverrfaglig samfunnsorientert musikkforskning som kunne styrket analysene. Når forfatteren skriver at det er få studier som har undersøkt distribusjon av musikk på Internett fra et musikerperspektiv, ser han bort fra en rekke studier innen musikkforskningen. Flere av funnene til Spilker er også påpekt i andre musikkvitenskapelige studier fra andre land, og en bredere diskusjon av de norske funnene i lys av internasjonal musikkforskning kunne styrket boka. Generelt sett ville bokas forklaringskraft innen musikkfeltet vært styrket via en sterkere dialog med tverrfaglig samfunnsorientert musikkforskning.

Likevel vil jeg avslutningsvis konkludere med at Spilkers bok gir et viktig og innovativt bidrag til et viktig og voksende forskningsfelt. «Foldings»-begrepet har sterk forklaringskraft og er innovativt, og de ulike casene Spilker analyserer, illustrerer viktige «circuits of culture» i musikkfeltet og understreker at disse ikke kan forstås ut ifra lineære, førdefinerte modeller. Isteden trenger vi teoretiske begreper som kan forklare uventede endringer.

Referanser

Bateson, G. (1973). Steps to an Ecology of Mind. London: Granada.

Barad, K. (2003). Posthumanist Performativity: Toward an understanding of how matter comes to matter. Signs, 28(3), s. 801–831.

Barad, K. (2007). Meeting the Universe Halfway: Quantum physics and the entanglement of matter and meaning. Durham: Duke University Press.

Burkart, P. og Andersson Schwartz, J. (2015) Piracy and Social Change – Revisiting

Piracy Cultures. Editorial Introduction. International Journal of Communication, 9, s. 792–797.

Castells, M. og Cardoso, G. (2012). Piracy Cultures: Editorial introduction. International Journal of Communication, s. 826–833.

Coole, D. og Frost, S. (red.) (2010). New Materialisms: Ontology, agency, and politics. Durham: Duke University Press.

Du Gay, P. (red.) (1997). Production of Culture/Cultures of Production. Sage.

Knappett, C. og Malafouris, L. (2008). Material Agency: Towards a non-anthropocentric approach. New York: Springer Science & Business Media.

Massumi (2013). Prelude. I E. Manning, Always More than One: Individuation’s Dance (s. ix–xxiii). Durham: Duke University Press.

Pinch, T. J., & Bijker, W. E. (1987). The social construction of facts and artifacts: Or how the sociology of. The social constructions of technological systems: New directions in the Sociology and History of Technology17, 1-6.

Sansi, R. (2007). Fetishes and Monument: Afro-Brazilian Art and Culture in the Twentieth Century. Oxford: Berghan Books.

Thompson, M. og Biddle, I. (2013). Sound, Music, Affect: Theorizing sonic experience. London: Bloomsbury Academic.

Tiainen, M. (2013). Revisiting the Voice in Media and as Medium: New materialist propositions. NESCUS: European Journal of Media Studies, 2(2), s. 383–406.