Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Open access
Fremmed i NAV
Arbeidslinja i praksis
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-24)
av Emil Øversveen og Ulla Forseth
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenterer vi en institusjonell etnografi av NAVs oppfølging av arbeidsledige. Basert på en dokumentanalyse og dybdeintervjuer med arbeidsledig ungdom og NAV-ansatte, utforsker vi hvordan målingen av arbeidsevne er organisert i praksis, og hvilke konsekvenser denne organiseringen får for de arbeidslediges hverdag. Analysen viser hvordan prinsippet om at de som står lengst unna arbeidslivet skal få mest gjør at de svakeste brukergruppene blir underlagt mest måling og kontroll, og at formelle krav til dokumentasjon ofte kan komme i veien for oppfølgingen. Ved å vise spenningene mellom arbeidslinjas idealer og menneskers erfaring av hvordan disse realiseres i praksis, gir artikkelen en ny forståelse av NAV og den institusjonelle konstruksjonen av arbeidsledighet.

In this article we present an institutional ethnography of NAV, the Norwegian Labour and Welfare Administration. Using document analysis and data from qualitative interviews, we examine the following research questions: How is the measurement of the unemployed persons’s work capacity organised in practice, and how does this organisation impact their everyday lives? The analysis shows how the Norwegian work line is implemented based on the principle that users who appear to have the least chance of being employed get the most attention and resources. However, these users are also subjected to more intense testing and control than others. By showing the tensions between the ideals informing the Norwegian work line and their actual implementation, we offer a new understanding of NAV and the institutional construction of unemployment.

Open access
Regelen som bekrefter unntaket
En analyse av betydningsforhandlinger knyttet til midlertidig og fast arbeid
Vitenskapelig publikasjon
(side 25-41)
av Ann Cecilie Bergene, Cathrine Egeland og Per Bonde Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Debatten om midlertidighet som fant sted i forkant av endringen av arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse og inn-/utleie fra bemanningsforetak i 2015, dreide seg i all hovedsak om hvorvidt forslaget ville føre til mer usikkerhet eller mer fleksibilitet – og for hvem – på arbeidsmarkedet. I denne artikkelen ser vi nærmere på motsetningen mellom fast og midlertidig arbeid, slik den kommer til uttrykk i regjeringens endringsforslag og i kritikken av det, og hvordan denne motsetningen inngår som element og omdreiningspunkt i en avpolitisert diskurs om «standardarbeidsforholdet» i norsk arbeidsliv. Ved å ta i bruk en diskursorientert tilnærming til midlertidighetsproblematikken, er ambisjonen å legge frem en analyse av endringsforslagsteksten hvor vi vil rette oppmerksomheten mot utfordringer som så å si befinner seg i skyggen av endringsforslaget. Vi finner blant annet at problemrepresentasjoner knyttet til midlertidig arbeid fungerer som drivkrefter i en betydningskonstruksjon av «standardarbeidsforholdet» i norsk arbeidsliv som forener, snarere enn splitter, regjeringen og dens kritikere når det gjelder midlertidighet.

The debate about temporary work in Norway, and the recent changes in the Working Environment Act in 2015, have mainly focused on whether temporary employment represents more insecurity or more flexibility and for whom in the labour market. In this article we explore how the contradiction between permanent and temporary employment is viewed in the amendment proposal by the government and by its critics, and how this contradiction is an element in a depoliticized discourse about the «standard employment relationship» in Norwegian work life. Through a discourse-oriented approach, our aim is to analyse the amendment proposal with focus on the challenges not explicitly addressed in the proposal. Among our findings is that problem representations pertaining to temporary work function as driving forces in a construction of the «standard employment relationship» in Norwegian work life and how these problem representations unite rather than separate the government and its critics as regards temporary work.

Open access
Kultur, politikk og kvalitet
Offentlig debatt om kulturpolitikk
Vitenskapelig publikasjon
(side 42-58)
av Håkon Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Kvalitet er et begrep det er krevende å definere for kulturpolitikere. Likevel har det seilt opp som ett av de mest sentrale begrepene i den kulturpolitiske diskursen. I et forsøk på å forstå denne prosessen, har jeg studert kulturpolitiske samtaler om kvalitet i sentrale meningsbærende aviser på 2000-tallet. Gjennom analysen blir vi kjent med ulike kulturpolitiske posisjoner, med vellykkede og mindre vellykkede fremførelser av politisk legitimitet, og med rene og urene elementer i den kulturpolitiske og den kunstneriske diskursen.

Even though the word quality is difficult to define for politicians dealing with the culture sector, it has become a central concept in the cultural policy discourse. To understand this process, I have studied discussions on quality and cultural policy appearing in Norwegian newspapers during the 2000s. The analysis teases out different political positions on culture, successful and less successful performances of political legitimacy, and pure and impure elements in the discourses on cultural policy and the arts.

Norsk sosiologisk tidsskrift

4–2018, årgang 2

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo

Kari Stefansen, OsloMet – storbyuniversitetet

TEMANUMMER-REDAKSJON

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Hedda Haakestad, OsloMet - storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet - storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, Uni Research Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Brita Bungum, NTNU

Johan Fredrik Rye, NTNU

Jon Rogstad, Fafo

Sigrid Røyseng, BI

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon