Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Open access
(side 203-207)
av Mette Løvgren og Julia Orupabo
Artikkel
Open access
Grønne grenser
Distinksjoner og likhetsidealer i den miljøbevisste middelklassen
Vitenskapelig publikasjon
(side 208-224)
av Vegard Jarness og Maud Lauvstad Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Et sentralt spørsmål i klasseforskningen er hvordan livsstilsforskjeller danner grunnlag for symbolske grenser mellom grupper i ulike klasseposisjoner. I denne artikkelen undersøker vi hvordan politiske stillingstakinger kan skape grunnlag for det vi kaller grønne grenser – diskursive kategoriseringer og vurderinger av andres holdninger og handlinger knyttet til miljø og miljøvern. Analysen er basert på kvalitative intervjuer med miljøvernengasjerte representanter fra den norske middelklassen. Den viser hvilke kriterier som ligger til grunn for informantenes konstruksjoner av «oss» som miljøvernengasjerte, og «dem» som mennesker med negative holdninger overfor miljøvern. Informantene har imidlertid moralske kvaler med å uttrykke avstand i sosiale møter. De rapporterer således å utøve en form for inntrykksstyring gjennom å moderere eller nedtone symbolske grenser, ofte motivert ut ifra et ønske om å ikke skade miljøsaken de brenner for. Artikkelen bidrar også med viktige teoretisk-metodologiske innsikter i debatten om hvordan vi best kan forstå spenninger mellom likhetsidealer og symbolske avstandsmarkeringer i det norske samfunnet.

A central question in class analysis is how lifestyle differences constitute symbolic boundaries between groups located in different class positions. In this article, we investigate how political position-taking can function as what we have dubbed green boundaries – discursive categorisations and evaluations of others’ attitudes and practices concerning the environment and environmental protection. The analysis is based on qualitative interviews with representatives of the Norwegian middle class who self-identify as committed to environmental protection. It shows the evaluative criteria interlocutors draw on to construct «us» as environmentally conscious and «them» as people with negative attitudes towards environmental protection. However, the interlocutors have moral concerns about expressing distance in social encounters. They thus report performing a form of impression management by moderating or downplaying symbolic boundaries, often motivated by not wanting to harm the environmental cause to which they are committed. The article also contributes important theoretical-methodological insights to the scholarly debate about the way in which tensions between egalitarian sentiments and symbolic demarcations in Norwegian society should be understood.

Open access
«Så kommer de andre med deres fine retter og så står jeg bare der med den åndssvage pizza»
Symbolske grænser imellem forældre i det sociale liv i folkeskolen
Vitenskapelig publikasjon
(side 225-241)
av Maria Ørskov Akselvoll
SammendragEngelsk sammendrag

Forældre til skolebørn forventes i stigende grad at involvere sig i sociale arrangementer, der skal fremme god trivsel i skolen. Denne involveringsform foregår i en social sammenhæng og er derfor i højere grad end faglig involvering, synlig og målbar, hvilket gør den til genstand for vurderinger og symbolske grænsedragninger forældrene sig imellem. Denne artikel undersøger med afsæt i Bourdieus begreber om felt og kapital, og i et forældreperspektiv, hvordan forældres deltagelse i skolens sociale liv kan forstås symbolsk; hvilke handlinger der tilskrives værdi og anerkendes af skolen og af forældrene. Baseret på et feltarbejde i to københavnske skoleklasser, vises det på den ene side, hvad skolen opfordrer til og værdsætter af sociale arrangementer, og på den anden side, hvordan forskellige forældre oplever og håndterer skolens involveringsbestræbelser, såvel som de andre forældres involvering. Jeg viser, hvordan forældrene har et skarpt blik for hverandres involvering og for egen position i det sociale hierarki. Det diskuteres, hvordan disse symbolske grænser bidrager til at reproducere de sociale grænser, fordi det ofte skjules, at en høj grad af involvering afhænger af især kulturel kapital.

Parents of schoolchildren are increasingly expected to engage in social events that promote a good social climate in the classroom. This form of involvement takes place in a social context and is therefore visible and measurable, making it subject to comparisons and symbolic boundaries among the parents. Taking as its theoretical point of departure Bourdieu’s concepts of fields and capital, this article investigates from a parent’s perspective, how parents’ participation in these social events can be understood in symbolic terms; what actions are recognized as valuable by the school and by the parents. Based on fieldwork carried out at two schools in the Copenhagen area, the article describes the kinds of social involvement the school encourages and appreciates, and how the parents themselves get involved, and perceive the involvement of other parents. These comparisons work as symbolic boundaries, and I discuss how these boundaries contribute to the reproduction of social inequality, because they hide the fact that a high degree of involvement in social events rests on, primarily, cultural capital.

Open access
Flertydighet og fleksibilitet
En etnografisk studie av legevaktens profesjonsgrenser
Vitenskapelig publikasjon
(side 242-258)
av Lars E. F. Johannessen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er en etnografisk studie av profesjonsgrenser på arbeidsplassen – også kalt arbeidsplassjurisdiksjon. Mer spesifikt fokuserer artikkelen på grenser for diagnostikk, slik disse ble trukket mellom leger og sykepleiere på en norsk storbylegevakt. Sykepleierne var ansvarlige for å prioritere pasienter i legevaktens førstelinje, og arbeidet deres var formelt avgrenset fra legearbeidet både ved at de var påkrevd å bruke et prioriteringssystem, og ved at de ikke fikk lov til å diagnostisere pasienter. Samtidig viser analysen at disse grensene var preget av flertydighet, og at denne flertydigheten, i kombinasjon med andre faktorer, ga sykepleierne fleksibilitet til å prioritere pasienter på mer skjønnsmessig, «diagnostisk» vis. Fordi skjønnsbruken bidro til mer presis prioritering av pasienter, ble den også møtt med stor grad av uformell aksept blant ledelsen. Artikkelen bidrar til forskningen på arbeidsplassjurisdiksjon både ved å vise hvordan arbeidsplassens grenser kan være frikoblet fra jurisdiksjonsgrenser på makronivå, og ved å gi en detaljert analyse av flertydigheten, fleksibiliteten og mangfoldet i organisasjonsinterne profesjonsgrenser.

This article is an ethnographic study of professional boundaries in the workplace, often referred to as workplace jurisdiction. Specifically, it focuses on the diagnostic boundaries drawn between physicians and nurses in a Norwegian emergency department. Here, nurses were responsible for prioritising patients in the frontline of the department. Their work was demarcated from that of physicians in that they were required both to use a formal system for priority setting and prohibited from diagnosing patients. However, the analysis shows that these boundaries were ambiguous and, furthermore, that this ambiguity, in combination with other factors, gave nurses flexibility to prioritise patients in a more discretionary, «diagnostic» manner. Because their use of discretion helped nurses prioritise patients more accurately, it was also met with a great degree of informal acceptance from management. The article contributes to research on workplace jurisdiction both by demonstrating how workplace boundaries can be decoupled from jurisdictional boundaries on a macro level, and by giving a detailed analysis of the ambiguity, flexibility and multiplicity of intra-organisational boundaries.

Open access
Virtuelle grenseutfordringer
Symbolske grenser i spill i The League of Legends
Vitenskapelig publikasjon
(side 259-274)
av Edda J. Arneberg og Kristinn Hegna
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan brukere av dataspillet The League of Legends beskriver og forholder seg til symbolske grenser og identitetskonstruksjoner. Artikkelens analytiske og teoretiske rammeverk er inspirert av teorier om symbolske grenser. Analysen er sentrert rundt kulturelle distinksjoner, stereotyper og grensevoktende mekanismer og baserer seg på semi-strukturerte intervjuer med fem unge voksne spillere av begge kjønn, samt observasjoner av gruppen i spillsituasjoner og studier av spillet. Den viser hvordan hierarkier av spilltyper, spillestiler og ferdigheter definerer hva som regnes som en ekte gamer. Sammen med språkbruken i spillet bidrar disse distinksjonene til å utdefinere det feminine, mens maskuline roller tillates en større bredde. De virtuelle symbolske grensene i spillet utgjør dermed i praksis sosiale grenser for spillerne.

This article shows how users of the online video-game The League of Legends (LoL) describe and negotiate symbolic boundaries and identity constructions. The analytic framework is based on theories of symbolic boundaries and the analytic concepts used are cultural distinctions, stereotypes and policing mechanisms. The study is based on semi-structured interviews and observations of five young adults, both genders represented, in addition to studies of the game and observations of gaming. The analyses show that game preferences, gaming styles and skills are constructed as a hierarchy, which defines what is perceived as an authentic gamer. This distinction works together with negative language and harassment in the process of excluding the feminine and female gamers, while masculine positions are allowed greater variation. Symbolic boundaries in the virtual game feed into the social boundaries that shape the young players’ actions in the game and sense of self.

Norsk sosiologisk tidsskrift

3–2018, årgang 2

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo

Kari Stefansen, OsloMet – storbyuniversitetet

TEMANUMMER-REDAKSJON

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Julia Orupabo, Institutt for samfunnsforskning

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

Hedda Haakestad, OsloMet - storbyuniversitetet

Eirin Pedersen, OsloMet - storbyuniversitetet

Jørn Ljunggren, Universitetet i Oslo

Gisle Andersen, Uni Research Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Brita Bungum, NTNU

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Rogstad, Fafo

Johan Fredrik Rye, NTNU

Sigrid Røyseng, BI

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon