Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Open access
Lær meg å bli ansettbar
Refortolkninger av etnisitet i et karrierekurs
Vitenskapelig publikasjon
(side 111-126)
av Ida Drange og Julia Orupabo
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen skal undersøke hvordan forståelser av etnisitet og ansettbarhet kommer til uttrykk i et talentprogram for minoritetskvinner. Artikkelen behandler talentprogrammet som en prosess der deltagerne skal lære å presentere seg som attraktive arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. Gjennom kvalitative intervjuer viser artikkelen at talentprogrammet fyller to funksjoner for denne gruppen kvinner. For det første representerer programmet en mulighet til å utvikle kvinnenes selvopplevde attraktivitet på arbeidsmarkedet. Underveis i programmet lærer de å omdefinere sitt syn på egen kompetanse og muligheter i arbeidsmarkedet gjennom å promotere sin etnisitet som en ressurs og styrke. For det andre fremstår talentprogrammet som en arena der deltagere kan oppleve inkludering og støtte. Opplevelsen av å bli sett som kompetente av programledelsen og andre deltagere, bidrar til å styrke den enkelte deltagers aspirasjoner og motivasjon underveis i programmet. Artikkelen viser samtidig at talentprogrammet gir deltagerne verktøy som bygger på individualiserte forståelser av suksess og ansettbarhet. En risiko med den individualiserte forståelsen er at arbeidsledighet depolitiseres, og at individet blir (ene)ansvarlig for sin skjebne i arbeidsmarkedet. En vei videre bør være å inkludere kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet og involvere arbeidsgiverne i større grad i arbeidet med å åpne opp dørene for ledertalentene.

This article explores concepts of employability and ethnicity in a career coaching program for women with ethnic minority background. Through focus group interviews with participants, the article illustrates how the women learn how to use ethnicity and concepts of diversity as a resource in the labor market. The women’s experience of their own employability increases during the program. However, the article also sheds light on how the strategies for employability are highly individualized. Success in the labor market is treated as an individual challenge, and not as a public issue with structural causes and political solutions.

Open access
Hurtigruteturistenes naturopplevelse
Et kollektivt blikk på omgivelsene
Vitenskapelig publikasjon
(side 127-144)
av Kjersti Karijord Smørvik
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan skapes naturopplevelser om bord på et hurtigruteskip? I denne artikkelen ser jeg nærmere på hurtigruteturisters naturbaserte opplevelser på et skip, og hvordan turistenes opplevelser blir til. Psykologiens innfallsvinkel til opplevelse legger vekt på hvordan denne er et kroppslig og mentalt fenomen som oppstår i individet selv. Men opplevelsen kan også studeres med utgangspunkt i en sosial eller sosiologisk sammenheng i en bestemt setting, der samskapingen med andre bidrar til opplevelsen, og hvor fellesskapets opptreden kan få innflytelse på hvordan opplevelsen tar form. Empirien til denne undersøkelsen er samlet inn gjennom intervjuer med 37 hurtigrutepassasjerer om bord på de to skipene MS Richard With og MS Nordlys, og funnene viser blant annet turistenes vektlegging av det å være sammen i opplevelsen av naturen, i interaksjon med – eller som del av – et fellesskap om bord.

How do nature-based experiences occur on a Hurtigruten ship? In this article I explore tourists’ nature-based experiences and how they are made. The psychological approach is concerned with how the experiences can be understood as a bodily and mental phenomenon individually. But the experiences can also be explored sociologically – through how they are generated from concrete circumstances, as part of a co-creation process and can, as such, be influenced by the act of fellowship. The empirical data is collected through interviews with 37 passengers on the two Hurtigruten ships MS Richard With and MS Nordlys, and the findings show among other things how much emphasis tourists place on sharing nature-based experiences as part of – or in interaction with – a community on board.

Open access
Produktive anomalier
Teoriutvikling i empirisk sosiologi
Vitenskapelig publikasjon
(side 145-163)
av Anders Vassenden
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen argumenterer jeg for nytten av å bruke empiriske anomalier til eksisterende teori som et aktivt redskap i sosiologisk forskning. Artikkelen er et forsøk på å utmeisle en forskningsposisjon, inspirert av sosiologer som Michael Burawoy, Andrew Abbott og Timmermans & Tavory. Jeg viser eksempler på arbeid med anomalier, fra egen og andres forskning, knyttet til teori som habitus og kulturell kapital (Bourdieu) og stigma (Goffman). Jeg hevder slik at en abduktiv forskningsstrategi, hvor vi forsøker å rekonstruere eksisterende teorier på grunnlag av empiriske anomalier til dem – altså brudd med forventninger – har et produktivt potensial. Artikkelen tar videre utgangspunkt i Lars Mjøsets typologi over forskerholdninger og teoribegreper (særlig kontekstualismen), og mye av diskusjonen kretser rundt lesninger av grounded theory. Avslutningsvis skisserer jeg noen krav som abduktiv forskning og teoriutvikling på bakgrunn av anomalier stiller til sosiologisk praksis, bl.a. at vi trenger både teoretisk sensitivitet og brede teoretiske arsenaler, og at vi unngår alle forsøk på immunisering av teori.

In this paper, I argue that using empirical anomalies against existing theory, as an active tool, may be beneficial in sociological research. The article is an attempt to describe a researcher position, inspired by sociologists such as Michael Burawoy, Andrew Abbott, and Timmermans & Tavory. I use examples of research with anomalies, from studies by others and myself, related to theories such as habitus and cultural capital (Bourdieu) and stigma (Goffman). I argue that an abductive research strategy, whereby we aim to reconstruct existing theories based on empirical anomalies to them – that is, findings contradictory to expectations – has a productive potential. The article departs from Lars Mjøset’s typology of researcher attitudes (contextualism, in particular), and much of the discussion circles around readings of grounded theory. In conclusion, I highlight some demands that abductive research and theoretical construction based on anomalies, pose to sociological practice; e.g., we need both theoretical sensitivity and broad theoretical repertoires, and we must avoid all attempts to render theories immune.

Kommentarartikkel
Open access
(side 172-176)
av Sindre Bangstad
Open access
(side 177-193)
av Kristoffer Chelsom Vogt

Norsk sosiologisk tidsskrift

2–2018, årgang 2

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo

Kari Stefansen, OsloMet – storbyuniversitetet

TEMANUMMER-REDAKSJON

Ida Drange, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Selma T. Lyng, OsloMet – storbyuniversitetet

Mette Løvgren, OsloMet – storbyuniversitetet

Julia Orupabo, Institutt for samfunnsforskning

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Brita Bungum, NTNU

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Christer Hyggen, OsloMet – storbyuniversitetet

Kristian Heggebø, OsloMet – storbyuniversitetet

Ardis Storm-Mathisen, OsloMet – storbyuniversitetet

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Eirin Pedersen, OsloMet – storbyuniversitetet

Jon Rogstad, Fafo

Johan Fredrik Rye, NTNU

Sigrid Røyseng, BI

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon