Tittelen til dette temanummeret er hentet fra et seminar Velferdsforum ved Universitetet i Bergen arrangerte i april 2016. Anledningen var at Nanna Kildal, forsker ved Uni Rokkansenteret, redaktør av Tidsskrift for velferdsforskning (fra 2004 til 2016) og hovedkoordinator for Velferdsforum gjennom 15 år, fylte 70 år. Seminaret samlet innlegg som på ulike måter tematiserte utfordringer og spørsmål særlig knyttet til velferdsstatens normative grunnlag. Ved å samle forskningsbidragene og kommentarene fra dette seminaret håper vi å inspirere til mer forskning om de normative sidene ved velferdsstaten og dens utfordringer.

Velferdsforskningen i Norge går langt tilbake i tid, og forskningen er i årenes løp blitt stadig mer omfattende. Mye av de senere årenes velferdsforskning har vært finansiert av Norges forskningsråd, gjennom en rekke store forskningsprogrammer for velferdsforskning. Forskningsrådets fagevaluering av norsk sosiologi fra 2010, viste at velferdsforskning var det største temaområdet i norsk sosiologi. En av innvendingene i denne evalueringen, var at den sosiologiske velferdsforskningen var for tett knyttet til problemstillinger definert gjennom nettopp disse forskningsprogrammene. Også innenfor norsk velferdsforskning er sosiologi den dominerende disiplinen, etterfulgt av statsvitenskap, økonomi og medisin og helse. Generelt kan det sies at velferdsforskningen har blitt mer kvantitativt orientert, med større innslag av registeranalyser og med mindre vekt på begrepsanalyser og normative studier som tar for seg velferdspolitikkens mål og idegrunnlag.

Velferdsforskningen har gjennom mange år også vært sterk i Bergen, noe Nanna Kildals forskningsoppsummering fra 2016 tydelig demonstrerer (Kildal, 2016). Ved Universitet i Bergen finner velferdsforskningen i dag først og fremst sted ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, hvor fagene sosiologi, økonomi, sammenliknende politikk og administrasjon –og organisasjonsvitenskap har levert viktige forskningsbidrag. Men også andre fag, som ved Det humanistiske fakultet og Det juridiske fakultet har velferdsforskning. Velferdsforskningen er også omfattende innenfor instituttsektoren, i Bergen er Rokkansenteret en viktig bidragsyter.

Velferdsforum, et løpende forskningsseminar fra 2001 til 2016, var sentralt for samarbeidet mellom ulike miljøer ved Universitetet i Bergen og Uni Rokkansenteret. Det har bidratt til å etablere et omfattende nettverk med internasjonale forskere og forskere i Norge. Velferdsforum var et samarbeid mellom forskere ved Uni Rokkansenteret, Sosiologisk institutt og Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved Norges handelshøyskole (NHH). Universitetet i Bergen har finansielt støttet velferdsforum gjennom alle år, de første årene bidro også Norges forskningsråd. Forumet har i årenes løp invitert mer enn 100 anerkjente norske og internasjonale forskere til å holde innlegg. Velferdsforum har vært tverrfaglig orientert og har hatt et utstrakt samarbeid med andre velferdsforskningsmiljøer i inn og utland. Fra seminarrekken for Velferdsforum kan det telles 45 innledere fra andre land – med flere fra Kina og mange europeiske land. Velferdsforum har vært møteplass og verksted for spissing av argumenter og utveksling av forskningsresultater og teoretiske perspektiver. Normative spørsmål har vært sentrale.

Dette temanummeret inneholder fire artikler og fire kommentarer som på ulike måter gir bidrag til problemstillinger knyttet til velferdsstatens normative utfordringer. Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén tar opp pensjonssystemets bærekraft, i en sammenlignende studie av reformer i Norge og Storbritannina. I diskusjonene om bærekraft har spørsmål om framtidige økonomiske forpliktelser og økningen i kostnader vært mest fremme. Ervik og Lindén argumenterer for at også andre sider av systemets bærekraft fortjener oppmerksomhet. De tar til orde for at systemenes normative sider og politiske verdivalg også krever forskningens oppmerksomhet. De drøfter normative dilemma knyttet til diskusjonene om bærekraft. Når bærekraft ensidig blir forstått som økonomisk bærekraft, kan det svekke systemenes sosiale bærekraft.

Forholdet mellom den frivillige og den offentlige innsatsen i velferdsstaten har vært et sentralt tema i forskningen om velferdstjenestene, i historisk sammenheng framheves gjerne den frivillige innsatsen som avgjørende for velferdsstatens framvekst. Jill Loga har skrevet en artikkel om sivilsamfunnets roller i en tid med omstilling av velferdsstaten. Hun drøfter ulike roller som frivillig sektor kan ha som yter av velferdstjenester, som supplement til offentlige velferdstjenester og i rollen som innovasjonsaktører. Sivilsamfunnet kan ha betydning som samarbeidspartner for privat og offentlig sektor og som innovasjonsaktør.

Blant de nye velferdstjenestene er ordningen med det som kalles brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er tjenester som ble lovfestede rettigheter i 2014 og som innebærer at personer med behov for personlig assistanse skal kunne få hjelp og assistanse til daglige gjøremål med sikte på å kunne leve selvstendige liv, selv med betydelige hjelpebehov. Atle Møen analyserer framveksten av denne typen rettighet i sammenheng med framveksten av nye sosiale bevegelser og identitetspolitikk. Møen reiser spørsmål om innholdet i tjenestene på dette området i økende grad blir kontrollert av myndighetene og om rettsliggjøringen som har funnet sted på dette området kan føre til at den sosiale bevegelsen som bidro til BPA sin framvekst blir svekket.

Den fjerde artikkelen er skrevet av Einar Øverbye. Han stiller spørsmålet om universelle velferdsordninger er bedre enn selektive velferdsordninger. Øverbye gjennomgår ulike typer av universalisme og drøfter konsekvenser av universell og selektiv utforming. Han tar til orde for at velferdsforskningen vektlegger studier som tar opp kryssende hensyn og ulike mål som det må tas hensyn til ved utforming av velferdsordninger.

Dette temanummeret har også fire kommentarartikler. Den tyske sosiologen Claus Offe tar opp ulikhet og politisk håndtering av ulikhet. Han er opptatt av hvordan samfunnsvitenskapen og politikken forholder seg til sosial ulikhet. Han tar til orde for at ulikhet, i inntekt, velstand, sjanser, muligheter og politisk makt bør oppfattes, forstås og håndteres, – i politikken, så vel som i vitenskapen. Offe argumenterer for at tilliten til velferdsstatens institusjoner må gjenreises, ikke minst i EU-sammenheng.

Henriette Sinding Aasen diskuterer konstitusjonelle og menneskerettslige spørsmål knyttet til tilgangen til økonomisk hjelp til dem som ikke kan forsørge seg selv. Utgangspunktet for drøftingen er prosjekter om rettsliggjøring og om sosialt medborgerskap. Hun drøfter rettighetsutviklingen og Grunnloven §110 om arbeid og velferd. Aasen tar også opp menneskerettslig vern om individuell autonomi og forholdet mellom individ og samfunn. Hun slår fast at menneskerettighetene ikke står i veien for rimelige og forholdsmessige begrensninger av rettigheter, men krever særlig vern om sårbare grupper.

Nanna Kildal var tidlig ute med å ta til orde for å etablere en grunninntekt for alle. Og diskusjonene om dette tiltaket er etter hvert ført av mange. I sin kommentar, tar Kari Wærness utgangspunkt i Kildals arbeider om grunninntekt og anfører at argumentene for en universell minsteinntekt er sterke og at de bør få gjennomslag velferdspolitikken framover.

Til sist i kommentardelen stiller Nanna Kildal spørsmålet om hvor(for) velferdsforskingens normative spørsmål forsvant. Hun kritiserer Forskningsrådets programmer og prioriteringer for manglende oppmerksomhet om de normative spørsmålene og for for sterk vektlegging av økonomiske tema og tilnærminger i forskningen.

Temanummerets bokmelding er skrevet av Pauli Kettunen – han vurderer boken New Contractualism in European Welfare State Policies (Ashgate 2015), som er redigert av Rune Ervik, Nanna Kildal og Even Nilssen.

Referanser

Kildal, Nanna (2016). Velferdsforskning i Bergen. Rapport 10/2016. Bergen: Uni Research Rokkansenteret. URL: https://uni.no/media/manual_upload/Rapport_10-2016_Kildal.pdf

Norges forskningsråd (2010). Sociological research in Norway An evaluation. URL: https://www.forskningsradet.no/no/Artikkel/Evaluering_av_sosiologisk_forskning_i_Norge/1253964676092 (lesedato: 12.12.2017)