Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Open access
(side 5-7)
av Kari Tove Elvbakken, Hans-Tore Hansen og Stein Kuhnle
Artikkel
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-25)
av Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén
SammendragEngelsk sammendrag

Debatten om velferdsstatens bærekraft preges i dag av spørsmål om økonomi og finansiering av fremtidige pensjonsforpliktelser og forventede økte kostnader til helse- og omsorgstjenester for en aldrende befolkning. Men velferdsstatens bærekraft omfatter langt mer enn økonomiske utfordringer. Pensjonssystem og reformer av det og andre velferdsinstitusjoner omfatter grunnleggende normative og politiske problemstillinger. Her skal vi sammenligne to ulike strategier for å sikre bærekraften i pensjonssystemet: En økning av pensjonsalderen, slik det er gjort i det britiske pensjonssystemet, og levealdersjusteringen av ytelsene som del av den norske pensjonsreformen. Artikkelen diskuterer innholdet i bærekraftbegrepene og forståelsen av rettferdighet mellom og innenfor generasjoner og vektlegger spesielt betydningen av ulikhet i levealder for sosial bærekraft. Videre drøfter artikkelen hvorvidt de to hovedstrategiene bygger på ulike syn på bærekraft, og finner at en spesifikk forståelse av økonomisk bærekraft og generasjonsrettferdighet dominerer i begge land. Artikkelen diskuterer også hvilke normative dilemma strategiene medfører og finner at verken den norske eller britiske strategien tar hensyn til ulikhet i forventet levealder. Begge strategiene kan dermed bidra til å svekke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet.

Current discussions on the sustainability of the welfare state are dominated by questions of economy and financing of future pension costs, as well as by an expected increase in health and care expenses due to an ageing population. The sustainability of the welfare state, however, involves more than economic challenges. Pension systems and welfare reforms include fundamental normative and political questions. This article takes this perspective in its comparison of two different strategies to secure pension sustainability: the British increase of retirement age and the Norwegian automatic stabilizer. The article discusses the content of the concept of sustainability and inter- and intragenerational justice, and emphasizes the importance of inequality in life expectancy for social sustainability. The article also discusses whether the two strategies rest on different views on sustainability, and finds that a specific understanding of fiscal sustainability and generational fairness dominates in both countries. Lastly, the article discusses normative dilemmas caused by the strategies and concludes that neither the Norwegian nor the British strategy sufficiently takes inequality in life expectancy into account. As such, both strategies may reduce social sustainability of the pension system.

Open access
Demokratiske fellesskap og individuelle rettar
Eit perspektiv på brukarstyrt personleg assistanse
Vitenskapelig publikasjon
(side 26-40)
av Atle Møen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen vert det lagt fram eit utkast til ein analyse av korleis ein kan forstå framveksten av brukarstyrt personleg assistanse (BPA) i samanheng med identitetspolitikken og framveksten av nye sosiale rørsler. Det blir også undersøkt om denne rettsleggjeringa, samstundes kan føra til stagnasjon for den sosiale rørsla og svekking av den offentlege sfære, fordi den politiske kampen delvis er flytta over frå kollektiv mobilisering innanfor sosiale rørsler til krav om å få innfridd individuelle rettar i høve til rettssystemet, altså ein kamp for universelle menneskerettar. Mot denne bakgrunnen vil denne artikkelen ha eit fokus på at handikaprørsla og Uloba vann fram med kravet om lovfesting av Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) som ein individuell rett i 2014. Dette var utvilsamt ein historisk siger, men artikkelen fokuserer også på at denne formelle frigjeringa og lovfesting av desse individuelle rettane til BPA kan føra til at det oppstår ein skjerpa kontroll over det kvalitative innhaldet i tenestene.

This article outlines some general principles concerning how one may analyse the emergence of the user-controlled personal assistant scheme in Norway (BPA) in relation to the politics of identity and new social movements. However, it is reasonable to enquire whether this juridification may entail a conceivable weakening of the social movements, as well as a loss of reflections upon common experiences, and mutual interests in the public sphere, since political struggles have partly been transferred to the juridical system. Against this background, the article focuses on the fact that the disability-movement and the special target organization, Uloba, won an important political victory when the user-controlled personal assistant scheme in Norway (BPA) was legislated as an individual right in 2014. However, there is also a certain danger that progress in formal freedoms through individual rights, may lead to a much tighter control of everyday issues, and an exaggerated inclination to make calculations over care-needs.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-57)
av Einar Øverbye
SammendragEngelsk sammendrag

Det har blitt stadig vanligere å karakterisere norske velferdsordninger som «universelle», også i autoritative politiske dokumenter. Det reiser spørsmålet om hva som karakteriserer universelle velferdsordninger, og om universalisme alltid er å foretrekke framfor selektivisme. Artikkelen drøfter disse spørsmålene gjennom en detaljert redegjørelse av karakteristika ved ulike velferdsordninger. Nærstudien viser at demarkasjonslinjen mellom universalisme og selektivisme blir vanskeligere å trekke jo mer nøyaktig man beskriver faktiske velferdsordninger, og i forlengelsen av dette at ulike former for selektivisme ofte kan være å foretrekke framfor rendyrket universalisme.

«Universalism» is increasingly used as a concept to characterize Norwegian welfare programs, even in authoritative political documents. This raises the question of what universalism entails, and if universalism is always preferable to selectivism. The article argues that the demarcation line between «universalism» and «selectivism» becomes increasingly difficult to draw the more one focuses on particular welfare designs, and consequently that various types of selectivism may often provide a better fit with the problems at hand than all-out universalism.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 58-73)
av Jill Loga
SammendragEngelsk sammendrag

De senere år har det vært økt oppmerksomhet mot sivilsamfunnets potensial i samspill med og fornying av velferdsstaten. Dette er en debatt som kan gjenfinnes i ulike varianter fra 1970-tallet. Denne artikkelen drøfter ulike roller sivilsamfunnet potensielt kan spille i en omstilling av velferdsstaten ved å se til argumentasjon i offentlige styringsdokumenter. Diskusjonen tar utgangspunkt i tre roller: ideell velferdsproduksjon, frivillig arbeid som supplement til velferdsstaten og frivillig sektor som arena for innovasjon.

In recent years increasing attention has been paid to the potential of civil society in interaction with and renewal of the welfare state. This is not a new debate, but can be found in different variants back from the 1970s. This article discusses different roles civil society potentially can play in a process of restructuring the welfare state by looking at argumentation in public white papers. The discussion is based on three roles: ideal welfare production, voluntary work in addition to the welfare state and the voluntary sector as the arena of innovation.

Kommentarartikkel
Open access
Farvel til arbeidslinja?
Om grunninntekt i den fjerde industrielle revolusjons tidsalder
(side 94-97)
av Kari Wærness

Norsk sosiologisk tidsskrift

1–2018, årgang 2

www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer. Målgruppen for tidsskriftet er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Arve Hjelseth, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo

Kari Stefansen, Høgskolen i Oslo og Akershus

TEMAREDAKTØRER

Hans-Tore Hansen, Kari Tove Elvbakken og Stein Kuhnle, Universitetet i Bergen

REDAKTØRER

Ida Drange, Høgskolen i Oslo og Akershus

Jon Horgen Friberg, Fafo

Atle Wehn Hegnes, Norsk institutt for bioøkonomi

Selma T. Lyng, Høgskolen i Oslo og Akershus

Mette Løvgren, Høgskolen i Oslo og Akershus

Julia Orupabo, Institutt for samfunnsforskning

Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo

REDAKSJONSSEKRETÆR

Pål Halvorsen, Nord universitet

REDAKSJONSRÅD

Brita Bungum, NTNU

Sissel Eriksen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Inger Furseth, Universitetet i Oslo

Brynhild Granås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Hans-Tore Hansen, Universitetet i Bergen

Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Christer Hyggen, Høgskolen i Oslo og Akershus

Kristian Heggebø, Høgskolen i Oslo og Akershus

Ardis Storm-Mathisen, Høgskolen i Oslo og Akershus

Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo

Lars Klemsdal, Universitetet i Stavanger

Olav Korsnes, Universitetet i Bergen

Arnfinn Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Ann Nilsen, Universitetet i Bergen

Eirin Pedersen, Høgskolen i Oslo og Akershus

Jon Rogstad, Fafo

Johan Fredrik Rye, NTNU

Sigrid Røyseng, BI

Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Anders Vassenden, Universitetet i Stavanger

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-2512

DOI: 10.18261/issn.2535-2512

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) på vegne av Styret i Norsk sosiologisk tidsskrift.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon