Artikkelen handler om hvordan politistudenter vurderer politiutdanningen, og spesielt hvordan de relaterer ulike fag til politiarbeid i praksis. På bakgrunn av intervjuer med førsteårsstudenter, undersøker jeg hvordan studentenes oppfatninger om fare og risiko og iver etter å erverve en profesjonell identitet bidrar til å svekke interessen for akademisk kunnskap, som de oppfatter å ha begrenset relevans for praktisk politiarbeid. Jeg undersøker om sammenhengen mellom sosial posisjon, forhold til lærere og medstudenter og oppfatninger om politiarbeid, leder dem til å omfavne de mer praktiske fagene på bekostning av spesielt de samfunnsvitenskapelige fagene. Avslutningsvis diskuterer jeg relevansbegrepet de opererer med.
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom
, & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Artikkel
Åpen tilgang
Profesjonsstudentblikk
Om hvordan politistudentene ser på utdanningen
Vitenskapelig publikasjon
(side 284-300)
av Pål Winnæss
SammendragEngelsk sammendragThis article addresses questions about how police students evaluate police education, particularly how they relate various topics to actual police work. Drawing on in-depth interviews of first year students, I explore how the students’ anticipation of danger and risk in policing and their eagerness to acquire a professional identity, contribute to their dismissal of academically based knowledge as partly irrelevant to actual policing. I investigate how their social position and relations to the teachers and fellow students, and their perception of police work lead them to embrace the more practical and tactical curriculum at the expense of, especially, the social sciences. Furthermore, I discuss their understanding and concept of relevance.
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 301-316)
av Jens Erik Paulsen og Pål Frogner
SammendragEngelsk sammendragI denne artikkelen undersøker vi politiblikket ut fra en epistemologisk vinkling. Blikket tenkes i utgangspunktet som en detektor som ser etter visse tegn (avvik) ved personer, handlinger og situasjoner i forhold til «gjengse oppfatninger» innenfor politietaten. Slik fungerer blikket – i operativ forstand – som drivkraften i en slags «normalvitenskapelig» virksomhet. I praksis har blikket også en individuell komponent, noe som bidrar til at blikket blir bifokalt. Dette tvisynet gjør at anomalier kan utfordre «paradigmet», men blikket vil i praksis fortsatt ha en slagside ut fra aktørens yrkesidentitet og krav til lojalitet. Et sant «reflektert» politiblikk krever at de gjengse oppfatninger som eksisterer, vitenskapeliggjøres i større grad enn i dag.
In this article, we scrutinise the concept «police eye» (politiblikket). To begin with, police eying is interpreted as a «detector» which seeks out certain deviating signs pertaining to persons, actions, and situations. These signs are in turn correlated with the common «assumptions» within the police culture. Police eying is, by analogy, instrumental to a «normal scientific» practice. In real-life settings, however, police eying will include an individual component. A bifocal eying allows for taking anomalies into account, but even an individual component is biased, both because of the actor’s professional identity and the demand for loyalty within the service. A truly «critical-reflective» police eye requires that the basic assumptions are scrutinised scientifically to a greater extent than is the case today.
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 317-331)
av Ingrid Smette
SammendragEngelsk sammendragI den norske skolen finnes det spenninger mellom utjevning og det å fremme konkurranse, mellom lærerens rolle som fagformidler og som utøver av omsorg. Men hvordan forstås og håndteres slike spenninger i lokale skoler? I denne artikkelen bruker jeg begrepet lærerblikk som utgangspunkt for å utforske hvordan læreres omsorgspraksiser formes med disse spenningene som bakteppe. Artikkelen er basert på materiale fra en etnografisk studie av lærere og elever ved to ungdomsskoler i Oslo. Skolene hadde ulike identiteter – den ene som en flerkulturell skole med elever med både faglige og sosiale utfordringer, den andre som en skole med høyt faglig nivå og en elevgruppe med forholdsvis få sosiale problemer. Analysen viser hvordan disse ulikhetene formet lærernes blikk på elevene og deres forståelse av hvordan enhetsskolens ideal om like muligheter kan nås. Teoretisk trekker artikkelen på både henholdsvis et maktperspektiv (Bartholdsson 2008) og et gjensidighetsperspektiv (Noddings 2005) på læreromsorg.
In the Norwegian «One school for all» there are tensions between the ideals of levelling out differences and promoting competition, as well as between teachers’ role as academic instructors and as providers of care. How are these tensions handled in local schools? In this article, I use the notion of «teacher gaze» to explore how teacher practices are shaped on the background of these tensions and potentially conflicting ideals. The article is based on an ethnographic study of teachers and pupils in two lower secondary schools in Oslo, Norway. The schools had different identities – one as a school with high academic standards and few social problems among the pupils, the other as a diverse school with both academic and social challenges. The analysis shows how these differences shaped teachers’ perception of students – their teacher gaze – and their understanding of how the ideal of equal opportunities could be achieved. Theoretically, the analysis draws on Bartholdsson’s (2008) and Noddings’ (2005) perspectives on teacher care.
Bokanmeldelse