Med opprettelsen av Norsk sosiologisk tidsskrift, som her lanserer sitt første åpne nummer, ble antallet norskspråklige sosiologitidsskrifter redusert fra to til ett. Den pessimistisk anlagte kan se dette som en svekkelse av tidsskriftfloraen, men vi tror likevel det var et godt valg å samle kreftene i arbeidet med å styrke vitenskapelig, sosiologisk publisering på norsk (eller andre skandinaviske språk). Den tematiske tradisjonen fra Sosiologi i dag og den åpne tradisjonen til Sosiologisk tidsskrift videreføres med hele seks årlige numre, og samlet har vi også en sterkere redaksjon. Vi vil i den forbindelse takke den avgåtte Tromsø-redaksjonen i Sosiologisk tidsskrift for vel utført jobb, som blant annet viser seg i at vi overtok mange manus under arbeid.

Det er ikke lenger noen selvfølge at vi har ubetinget støtte for ambisjonen om et norskspråklig vitenskapelig tidsskrift. Nylig erklærte Curt Rice, rektor ved HiOA, i en tale til Studentmållaget at vitenskapelige artikler på norsk burde bannlyses. Det var vel sagt halvt som provokasjon, halvt på alvor. Men siden forskning er en internasjonal virksomhet, har han rett i at den som bare publiserer på norsk, på enkelte måter blir stående på utsiden.

Men det er ingen grunn til å publisere bare på engelsk eller bare på norsk, i hvert fall ikke i samfunnsfag og humaniora. Samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer bør gjøre begge deler. Forskningen skal kunne vurderes av internasjonale fagfeller, og den skal bidra til vårt eget samfunns selvrefleksjon. Når det gjelder det første målet, er engelsk overlegent. Når det gjelder det andre, er norsk overlegent. Vår ambisjon er å være den viktigste arenaen for publisering av empirinær forskning om norske samfunnsforhold, så vel som av mer teoretiske analyser av hvordan det norske samfunnet henger sammen. Videre håper vi at bidragene vil avspeile det metodiske mangfold som sosiologien benytter.

Blant alle gode argumenter for at både engelsk- og norskspråklig publisering fortsatt bør spille en viktig rolle i sosiologi og de fleste tilgrensende fag, er kanskje det følgende viktigst: Forskningens dialog med samfunnet antar mange former, men en av de viktigste er at den utvikler og leverer et språk og en terminologi som tilflyter samfunnsdebatten. For å ta ett eksempel: Jeg er ganske trygg på at det har styrket det norske samfunnets selvrefleksjon at de to maktutredningene de siste 40 årene publiserte mye på norsk. Det har gitt oss begreper og forståelsesformer (den segmenterte stat, rettsliggjøring etc.) som har glidd inn i det offentlige ordskiftet. Vi ville hatt mindre perspektivrikdom i den norske offentligheten om dette utelukkende var publisert på engelsk. Det hjelper heller ikke å si at man kan publisere på engelsk og formidle på norsk, for det terminologiske arbeidet er en viktig del av selve forskningsprosessen.

Målet for Norsk sosiologisk tidsskrift er at vi skal holde et faglig-vitenskapelig nivå som er høyere enn gjennomsnittet av internasjonale sosiologitidsskrifter. Vi som leser en del i våre spesialiserte deler av den internasjonale tidsskriftfloraen, vet at vi ofte lykkes med dette: En stor andel av artiklene i Sosiologisk tidsskrift er bedre sosiologi enn det vi finner i mange såkalt tunge internasjonale tidsskrift, utalte eks-redaktør Aksel Tjora til Sosiolognytt for noen år siden. Målet må være å videreføre og styrke denne kvaliteten.

For å lykkes, er redaksjonen avhengig av bidrag som vi kan jobbe med. Så langt ser det relativt lovende ut: vi har fått inn bra med artikler i årets første måneder, langt flere enn vi har mulighet til å publisere. Men vi ønsker oss naturligvis enda flere å arbeide med, til beste for norsk og norskspråklig sosiologi.