Det er en etablert sannhet i de fleste samfunnsvitenskapelige kretser at begrepet ʻrase’ er forankret i sosiale konstrukter. Like fullt synes det problematiske begrepet ʻrase’ med relativ regelmessighet å vende tilbake i offentlige diskurser også i en norsk og europeisk kontekst. Uavhengig av den etablerte begrepsforståelsen i samfunnsvitenskapene, har begrepets ʻetterliv’ og de populære forestillinger som knytter seg til begrepet den dag i dag materielle konsekvenser for minoriteter som utsettes for prosesser av rasialisering. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på det problematiske ʻrase’-begrepets historie og samtid. Dette er en teoretisk artikkel, og i det tilfeldige utvalget av litteratur er det lagt vekt på samfunnsvitenskapelig litteratur som kan bidra til å belyse problemstillingen i en norsk, europeisk og amerikansk samfunnsmessig og politisk kontekst. Det argumenteres for at utfordringene til den diskrediteringen av ʻrase’-begrepet som har funnet sted i en norsk og europeisk kontekst etter nazismen, 2. verdenskrig og Holocaust, skriver seg fra det man kan karakterisere som en ny ʻbiologisme’, samt fra den langt mer utbredte og legitime bruken av ʻrase’-begrepet i en amerikansk akademisk kontekst og litteratur – og fra enkelte anti-rasistiske strømningers insistering på nødvendigheten av å opprettholde et begrep om ʻrase’ for at rasisme i ulike former i samtiden skal kunne anerkjennes og adresseres. Den faglitteraturen på ny-rasisme og/eller kulturell rasisme som vokser frem på 1980-tallet, gir imidlertid grunn til å stille spørsmålet om ikke underliggende ʻrase’-begreper i vår tid først og fremst kommer til offentlig uttrykk gjennom såkalt rasialisering av minoriteter.
It is an established fact in most social science circles that the concept of ʻrace’ is anchored in social constructs. Nevertheless, the problematic concept of ʻrace’ appears to re-emerge in public discourses in a Norwegian and European context. Regardless of the established understanding of the concept in social science, the ʻafterlife’ of the term and the popular imaginaries related to the term continue to have material consequences for minorities subject to processes of racialization. In this article, I explore the history of the problematic concept of ʻrace’ and its contemporary usages. This is a theoretical article, and in the random selection of literature, I have emphasized social science literature which may contribute to shedding light on the problem in a Norwegian, European and US societal and political context. I argue that the challenges to the discrediting of the concept of ʻrace’ which has occurred in a Norwegian and European context after German Nazism, World War II and the Holocaust, stem from what one may refer to as a ʻnew biologism,’ as well the far more extensive and legitimate use of the term ʻrace’ in US academic contexts and literature. Recent scholarly literature on ʻnew racism’ and/or ʻcultural racism’ which emerges in the course of the 1980s provide reasons for asking the question as to whether foundational concepts of ʻrace’ are not in our time primarily expressed through so-called ʻracialization’ of minorities.