Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Open access
(side 214-215)
av Arve Hjelseth
Fagfellevurdert artikkel
Open access
Spontane dybdeintervjuer:
Strategisk interaksjon som sosiologisk forskningsmetode
Vitenskapelig publikasjon
(side 216-232)
av Ida Marie Henriksen og Gunhild Tøndel
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforsker hvordan forståelse av sosial interaksjon kan ligge til grunn for og utvikles gjennom bruk av spontane dybdeintervjuer som metode og metodologi i det offentlige rom. Dette gjøres gjennom analyse av skrevne observasjoner og feltnotater, både fra egne empiriske studier og andre forskeres refleksjonsnotater produsert i forbindelse med andre studier, men hvor samme metode og metodologiske perspektiv har vært benyttet. Deretter introduseres begrepet «interaksjonsdør» for å vise hvordan observasjon og spontane dybdeintervjuer kan være tett sammenvevde metodiske teknikker som understøtter hverandre under datagenerering, heller enn produsenter av ulike typer data.

This article explores how understandings of social interaction can be important when performing spontaneous in-depth-interviews as a method and methodology, making the researcher simultaneously able to develop these understandings further. The case illustrated here is spontaneous in-depth-interviewing in the public. We analyze written observations and field notes both from own empirical studies, and from other researchers studies where the same method and methodological perspective has been used. The term «interaction door» is introduced to show how observation and spontaneous in-depth-interviews are interwoven methodological techniques. They support each other during data generation, rather than being producers of different types of data.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 233-251)
av Sindre Bangstad
SammendragEngelsk sammendrag

Det er en etablert sannhet i de fleste samfunnsvitenskapelige kretser at begrepet ʻrase’ er forankret i sosiale konstrukter. Like fullt synes det problematiske begrepet ʻrase’ med relativ regelmessighet å vende tilbake i offentlige diskurser også i en norsk og europeisk kontekst. Uavhengig av den etablerte begrepsforståelsen i samfunnsvitenskapene, har begrepets ʻetterliv’ og de populære forestillinger som knytter seg til begrepet den dag i dag materielle konsekvenser for minoriteter som utsettes for prosesser av rasialisering. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på det problematiske ʻrase’-begrepets historie og samtid. Dette er en teoretisk artikkel, og i det tilfeldige utvalget av litteratur er det lagt vekt på samfunnsvitenskapelig litteratur som kan bidra til å belyse problemstillingen i en norsk, europeisk og amerikansk samfunnsmessig og politisk kontekst. Det argumenteres for at utfordringene til den diskrediteringen av ʻrase’-begrepet som har funnet sted i en norsk og europeisk kontekst etter nazismen, 2. verdenskrig og Holocaust, skriver seg fra det man kan karakterisere som en ny ʻbiologisme’, samt fra den langt mer utbredte og legitime bruken av ʻrase’-begrepet i en amerikansk akademisk kontekst og litteratur – og fra enkelte anti-rasistiske strømningers insistering på nødvendigheten av å opprettholde et begrep om ʻrase’ for at rasisme i ulike former i samtiden skal kunne anerkjennes og adresseres. Den faglitteraturen på ny-rasisme og/eller kulturell rasisme som vokser frem på 1980-tallet, gir imidlertid grunn til å stille spørsmålet om ikke underliggende ʻrase’-begreper i vår tid først og fremst kommer til offentlig uttrykk gjennom såkalt rasialisering av minoriteter.

It is an established fact in most social science circles that the concept of ʻrace’ is anchored in social constructs. Nevertheless, the problematic concept of ʻrace’ appears to re-emerge in public discourses in a Norwegian and European context. Regardless of the established understanding of the concept in social science, the ʻafterlife’ of the term and the popular imaginaries related to the term continue to have material consequences for minorities subject to processes of racialization. In this article, I explore the history of the problematic concept of ʻrace’ and its contemporary usages. This is a theoretical article, and in the random selection of literature, I have emphasized social science literature which may contribute to shedding light on the problem in a Norwegian, European and US societal and political context. I argue that the challenges to the discrediting of the concept of ʻrace’ which has occurred in a Norwegian and European context after German Nazism, World War II and the Holocaust, stem from what one may refer to as a ʻnew biologism,’ as well the far more extensive and legitimate use of the term ʻrace’ in US academic contexts and literature. Recent scholarly literature on ʻnew racism’ and/or ʻcultural racism’ which emerges in the course of the 1980s provide reasons for asking the question as to whether foundational concepts of ʻrace’ are not in our time primarily expressed through so-called ʻracialization’ of minorities.

Kommentarartikkel
Open access
(side 257-265)
av Roland Ahlstrand, Markus Arvidson og Jonas Axelsson
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon