CORE – kjernemiljø for likestilling ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo – har satt sammen antologien Ulik likestilling i arbeidslivet. CORE-miljøet er finansiert direkte av Barne- og likestillingsdepartementet fra 2013 og har nylig fått ny bevilgning over statsbudsjettet. Samtidig har forskerne ved senteret i høst vunnet fram med en søknad om å etablere et Nordisk senter for fremragende forskning med tittelen Solving the gender paradox. CORE vil altså ha stor innflytelse på utviklingen av norsk og nordisk kjønns- og likestillingsforskning i årene framover, og har ambisjoner om å bidra til samfunnsdebatt og politikkutforming. Det gjør det ekstra spennende å finne ut hva de inkluderer og ikke inkluderer i forskningen sin og hva de peker ut som utfordringer. Redaktørene Sigtona Halrynjo og Mari Teigen har innlemmet en raus mengde forfattere fra ulike institusjoner i antologien og kan skilte med mange tunge navn. Seniorer bidrar mest med oversikter over sin tidligere forskning, mens de yngre bidrar med mer spissede tekster preget av artikkelformatets krav. Bidragsyterne favner fagfelt som sosialantropologi, økonomi og filosofi, men har et tyngdepunkt innen sosiologi.

Tittelen tyder på at boken favner et bredt likestillingsbegrep, men kapitteloversikten viser at den dreier seg om kjønnslikestilling innenfor en heteroseksuell ramme med fokus på mødres og fedres tilpasninger mellom familie og arbeidsliv. Selv om mange utfordringer knyttet til kjønnslikestilling i arbeidslivet løses dersom man får en mer lik fordeling av omsorgsarbeid mellom mødre og fedre, har man ikke løst alle utfordringene. Kapitlene som handler om arbeidsdelingen mellom jobb og hjem tar utelukkende utgangspunkt i foreldres omsorg for barn, og mest småbarnsforeldres situasjon. Jeg savner tekster som tar opp omsorgsansvar i et livsfaseperspektiv og som inkluderer omsorg for syke ektefeller eller foreldre, et tema som er svært aktuelt i en tid der velferdsstaten er inne i en slankeperiode og vi forventer en eldrebølge i årene som kommer. Flere forskere har vist at denne type omsorg er kjønnsdelt i omfang og innhold, og at den har konsekvenser for kvinners deltagelse på arbeidsmarkedet.

Både med tanke på bokens tittel og de kjønnsbaserte utfordringene i dagens arbeidsliv, er jeg overrasket over at bare fire av bokens femten kapitler tar opp de kjønnsbaserte barrierene i arbeidslivet i seg selv. Sosiologen Cathrine Holst gir god oversikt over argumentene for og imot likelønn i den norske offentlige debatten om likelønn og setter den inn i et internasjonalt perspektiv. Kapittelet av sosialantropolog Trude Hella Eide og sosiolog Tonje Lauritzen om holdninger til kjønnskvotering i forsvaret er interessant, og det fungerer godt å bruke analyser av følelser som inngang til forståelse av kvotering. Kapittelet om forskerkarrierer og kjønn, skrevet av sosiologen Agnete Vabø, litteraturviteren Cathrine Tømte og sosialantropologen Hebe Gunnes, gir oversikt over utfordringene og virkemidlene innen feltet og diskuterer hvordan den nyeste forskningspolitikken, med vekt på internasjonalisering og dyrking av fremragende talenter, ikke gagner kvinners karriereløp. Et forfriskende kapittel av kjønnsforskeren Siri Gerrard tar opp kvinners posisjon innen kystfiske i nord, der det poengteres at de kun har symbolsk makt innen dette økonomisk sett viktige feltet i Norge og at de kun er gjester ved menns bord.

Jeg tenker at denne skeivheten i bidragenes tema skyldes at boken bygger mye på eksisterende forskning, og den gjenspeiler dermed hvilke temaer likestillingsforskningen i Norge allerede har fokusert på – noe som jo er en kombinasjon av hva forskere har sett som relevant og hva politikere og myndigheter har ønsket å bevilge penger til. Det er ingen tvil om at den kjønnsdelte arbeidsdelingen mellom omsorg og forsørgelse setter svært viktige premisser for kjønnsulikestillingen i arbeidslivet. Samtidig er dette et felt vi etter hvert vet mye om i Norge, mens vi kanskje vet mindre om barrierer og muligheter i arbeidslivet. Seksuell trakassering i arbeidslivet kunne vært inkludert som tema; det fins også forskning fra Norge som viser at kvinners voldserfaringer virker inn på deres tilknytning til arbeidslivet. I det hele tatt er det viktig for likestillingsforskningen som for all annen forskning, at man prøver å tenke utenfor boksen.

Kun én av de 22 bidragsyterne er mann. Det kan godt være at redaktørene har forsøkt å dra med flere mannlige bidragsytere. Dessverre er det få å velge fra, men de finnes, og det er synd at de ikke er med. Antologien har imidlertid flere fine bidrag som spesielt tar opp menn og mannsroller. Sosiologen Hege Kitterød og samfunnsøkonomen Marit Rønsen spør om den moderne farsrollen innebærer et «second shift» for far. Svaret deres er vel et både–og. Sosiologen Marjan Nadim ved CORE tar opp hvordan det mannlige forsørgeridealet er under press blant etterkommere av innvandrere i Norge. Hun viser både at de har mer kjønnskonservative idealer og praksis enn majoritetsbefolkningen, og at praksisene og normene er under endring. Sosiologen Kristoffer Chelsom Vogt skriver om kjønnssegregering i mannsdominerte manuelle yrker. Hans kapittel omhandler altså arbeidsklassens tilpasninger til arbeidslivet, noe som også inkluderes i flere tekster. Sosiologen Ann Nilsen skriver om tilpasninger mellom familie og lønnsarbeid i jobbyrker. Hun viser at man strever med å finne en balanse mellom lønnsarbeid og omsorg også i yrker som ikke gir karrieremuligheter. Sosiologene Selma Lyng og Kari Stefansen analyserer klokt konfliktfylte fortellinger om karrierepars konfliktfylte tilpasning mellom jobb og foreldreskap, mens økonomen Astrid Kunze gir en oversikt over mødres karriereprogresjon. Filosofen Cathrine Egeland og sosiologen Ida Drange analyserer begrunnelser for deltidsvalg i Norge på en forbilledlig måte. De plasserer sin forskning presist inn blant eksisterende forskning som et bidrag til nye forståelser av hvordan deltid blir legitimert blant dem som velger det.

Redaktørene Halrynjo og Teigens innledende kapittel gir en fin introduksjon til bokens innhold og en oversikt over likestillingsbegrepets begrunnelse og innhold. De konkluderer med at ulike kontekster trenger ulike likestillingsbegrep i stedet for å velge ett begrep. De presenterer etiske begrunnelser og de litt ulike forståelser av likestilling som brukes av bokens forfattere. Jeg savner imidlertid at de kommenterer kritikk mot likestillingsbegrepet og viser motsetningene mellom ulike forståelser. Her kunne de også plukket fram de motstridende likestillingsbegrepene som ligger til grunn for bokens ulike kapitler. Deres avsluttende kapittel om framtiden peker på kvinners kompetansepotensial og menns omsorgspotensial, og løfter fram nye likestillingsutfordringer i møte med et globalisert og digitalisert arbeidsliv.

Antologien avsluttes med noen intervjuer med arbeidslivets parter – Akademikerne, Finans Norge, KS, LO, NHO, Spekter, UNIO, Virke og YS. De presenteres på bokens bakside som erfaringsnære innspill og perspektiver fra arbeidslivets parter. Intervjuene framstår som en mulighet for de intervjuede til å fronte hva de syns og mener på vegne av seg selv og organisasjonene, uten å bli møtt med kritiske spørsmål om hvilken politikk de faktisk fører. Flere av dem peker da også på politikken og lovverket og uttaler at det er der problemene bør løses. De støtter kanskje i overraskende stor grad opp om gjeldende familiepolitikk samtidig som de framhever holdningsendringer som det viktige virkemiddelet for endring. Det er jo vel kjent at arbeidslivets parter har vært tilbakeholdne i bruk av virkemidler som kunne ha løst spørsmålet om likelønn, for eksempel. I forordet takkes de for at de tok seg tid til å snakke med intervjueren – det skulle jo bare mangle. I avslutningskapittelet om likestilling i framtidas arbeidsliv, kommenterer Halrynjo og Teigen intervjuene forsiktig. Jeg synes det hadde det vært mer fruktbart og faglig spennende om boken hadde inkludert tekster som rent faktisk analyserte likestillingspolitikken og praksiser blant arbeidslivets parter. Det er en kjent sak at i mange likestillingspolitiske saker har partene i arbeidslivet lagt premisser som gjør at de ikke blir løst. Eksempelvis kunne de ha bidratt til å innføre likelønn om de satset på det. Historikeren Inger Bjørnhaug har skrevet en interessant historisk artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning om hvordan LOs politikk forhindret innføring av likelønn på 1970-tallet. Den eneste historiske framstillingen i antologien er for øvrig skrevet av sosiologen Anne Lise Ellingsæter, som presenterer sin forskning om mødres liv i evig ubalanse fra 1960-tallet og til i dag. Den gir fin oversikt, men igjen savnes forskning som i større grad ser på selve strukturene i arbeidslivet.

CORE fronter i tråd med oppdraget sitt et tett samarbeid med myndighetene og arbeidslivets parter. Både forskningsråd og departement satser stort på slike samarbeid mellom forskere og brukere for tiden, innen mange felt. Men hva vet vi om hvordan det fungerer og hva som faktisk kommer ut av det? Det er på tide med en evaluering av hvilken nytte og verdi slike samarbeid har for forskningens utvikling, slik at vi kan få en offentlig diskusjon om hvilken rolle slike samarbeid skal få framover.

Når alle disse innvendingene er sagt: det er fortjenestefullt at forskere tydelig ønsker å bidra i samfunns- og politikkutviklingen. Kapitlene fremstår gjennomgående som solide og gjennomarbeidede, og gir en bred, kunnskapsrik og oppdatert oversikt over forskning på kjønnslikestilling i spennet mellom arbeidsliv og foreldreskap.