Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Open access
(side 5-14)
av Jon Horgen Friberg og Arnfinn H. Midtbøen
Fagfellevurdert artikkel
Open access
Et egalitært og velferdsstatlig integreringsparadoks?
Om sosioøkonomisk integrering blant innvandrere og deres etterkommere i Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 15-34)
av Are Skeie Hermansen
SammendragEngelsk sammendrag

Bidrar den egalitære og sjenerøse velferdsstaten i Norge til å hindre eller fremme integrering blant innvandrere og deres etterkommere? I lys av teoretiske argumenter og empirisk forskning, tar jeg i denne artikkelen opp dette temaet ved å diskutere tre måter som en egalitær velferdsstat kan påvirke sosioøkonomisk integrering i innvandrerbefolkningen. For det første, hvorvidt velferdsstaten påvirker selektiviteten i migrantstrømmer til egalitære samfunn. For det andre, hvorvidt velferdsstaten svekker tilknytningen til arbeidsmarkedet blant innvandrere med et lavt kvalifikasjonsnivå. For det tredje, hvorvidt velferdsstaten fremmer utdanningsmuligheter og økonomisk mobilitet blant innvandreres etterkommere. Jeg avslutter med å stille spørsmål om det finnes et egalitært og velferdsstatlig integreringsparadoks i Norge. Det vil si at sentrale kjennetegn ved vår egalitære velferdsstat – slik som lav økonomisk ulikhet og et omfattende sosialt sikkerhetsnett – både kan bidra til svak økonomisk integrering blant lavkvalifiserte innvandrere og samtidig sterk oppadstigende mobilitet blant deres norskfødte etterkommere.

Does the egalitarian and generous welfare state in Norway hinder or promote integration among immigrants and their descendants? In light of theoretical arguments and empirical research, I address this topic by discussing three ways in which an egalitarian welfare state may influence socioeconomic integration within immigrant-origin populations. First, whether the welfare state influences the selectivity in which migrants who immigrate to egalitarian societies. Second, whether the welfare state weakens labor market attachment among low-skilled immigrants. Third, whether the welfare state promotes educational opportunities and economic mobility among the descendants of immigrants. I conclude by asking whether the egalitarian welfare state in Norway faces an integration paradox. This implies that key characteristics of the egalitarian welfare state – such as a low level of economic inequality and an extensive social safety net – simultaneously contributes to both weak economic integration among low-skilled immigrants and strong upward mobility among their native-born descendants.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 35-52)
av Marjan Nadim
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foregår mellom innvandrere og deres voksne barn når det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for døtrenes livsprosjekter når døtrene velger så annerledes enn dem selv. Spørsmålet som stilles er på hvilke måter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kjønnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert på en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av lønns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere både en støtte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremstår i stor grad som åpne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene også bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk støtte til barneomsorg og økonomisk støtte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.

This paper examines what role the family plays in a situation where second generation immigrants have life projects that differ substantially from their parents. More specifically, it asks in what ways the family represents a resource or barrier for second-generation women’s participation in paid work. The literature presents the immigrant generation as a barrier for young women’s participation in paid work because it is seen as representing complementary gender norms that discourage female labour market participation. Drawing on qualitative interviews with second-generation women and their husbands, the paper outlines different ways in which the family both support and hinder women’s participation in work. Normatively, the parents primarily function as a barrier, but importantly, the norms appear to be open to negotiation. The analysis further shows that other resources than the normative are important, and explores the significance of two such resources: practical assistance with childcare and economic support. The article argues that although the parents can be critical of the women’s prioritisation of work over child care, the women’s achievements in the labour market can represent a shared mobility project.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 53-70)
av Monika Grønli Rosten
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i Loïc Wacquants begrep territoriell stigmatisering, og utforsker minoritetsnorske unge groruddølers kjønnede erfaringer og strategiske manøvrering i møte med andres diskreditering av deres bosted. Her fokuseres det på spesifikt maskuline måter å håndtere stigma knyttet til sted på, med analyser av «gettolek» og kollektiv voldsbruk mellom unge menn fra ulike nabolag. Denne praksisen virker i sin tur tilbake på stedets omdømme og unge beboeres stedstilhørighet og stedshåndtering på måter som skaper tydelige kjønnsforskjeller. Territoriell stigmatisering som fenomen har slik sett en åpenbar kjønnsdimensjon som med fordel kunne vært løftet frem i litteratur hvor dette fenomenet utforskes teoretisk og empirisk. For å kunne dra nytte av Wacquants begrep i lokalsamfunn med relativt høy levestandard og en offensiv velferdsstat, er det også særlig viktig å utforske subjektive erfaringer og strategier for håndtering av stigmaet etnografisk, med sikte på en komparativ forståelse av fenomenet.

This article discusses Loïc Wacquant’s concept of territorial stigmatization by exploring gendered experiences and coping strategies among young adults of ethnic minority background in Eastern Oslo in the face of external discrediting of their neighbourhood. In the suburb of Furuset specifically masculine ways of coping with such stigma can be referred to as ‘ghetto play’, involving among other things violent encounters between groups of young men defending their own neighbourhood. These practices give rise to gendered processes of spatial stigmatization and local belonging. Discussions of territorial stigmatization as a phenomenon and analytical concept should therefore include attention to gender. In order to apply Wacquant’s concept of territorial stigmatization in a Scandinavian welfare context, it is of particular importance to ethnographically explore the subjective experiences of coping with stigma.

Open access
Innvandrerdriv eller middelklassedriv?
Foreldres ressurser og valg av høyere utdanning blant barn av innvandrere
Vitenskapelig publikasjon
(side 71-86)
av Marianne Takvam Kindt
SammendragEngelsk sammendrag

Barn av innvandrere gjør det bra i det norske utdanningssystemet, til tross for at foreldrene deres ofte har lav sosioøkonomisk status. Basert på dybdeintervjuer med 28 etterkommere som har begynt på prestisjefulle utdanningsløp, og eksemplifisert gjennom historiene til tre av disse informantene, setter jeg fokus på hvordan forståelser av familiens sosiale status gjør seg gjeldende i deres utdanningsfremmende adferd. Ved å innlemme informantenes subjektive forståelse av sin klassebakgrunn, med vekt på foreldrenes posisjon i hjemlandet, blir det synlig at deler av foreldrenes involvering er klassespesifikk. For det første viser det seg at etterkommere som har foreldre med «høy status» fra hjemlandet, opplever sine foreldres involvering på måter som minner om «typisk middelklasseadferd», selv om de har lav sosioøkonomisk status i Norge. For det andre kan de ressursene som ligger i et tett sammenvevd etnisk nettverk bety mer for etterkommere hvis foreldre har «lav status» fra hjemlandet. Disse innsiktene kan tilsløres i analyser som bruker data som tar utgangspunkt i foreldres sosioøkonomiske status målt i vertslandet.

Children of immigrants do better in the education system than their parents’ socioeconomic resources would suggest. Based on interviews with 28 children of immigrants enrolled in prestigious educational tracks, and exemplified through the stories of three of these informants, I focus on how children of immigrants own understanding of their family’s social status can play a part in how parents are involved in their children’s educational careers. When integrating my informants’ subjective understanding of their class background, with an emphasis on their parents’ social position in the home country, it becomes clear that some of the involvement is class-specific. First, I show that children of immigrants whose parents have a high social status from their home country, experience their parents’ involvement in ways that resemblance typical middle-class behavior, even if they have low socioeconomic status in Norway. Second, it seems plausible that resources from the ethnic communities are more important for descendants whose parents have a lower social status from their home country. These insights may be disguised in analyses based on parents’ socioeconomic status measured in host country.

Bokanmeldelse
Open access
(side 87-90)
av Sveinung Sandberg
er et ambisiøst og viktig prosjekt. Viggo Vestel studerer høyreradikale og ekstreme islamister og ser etter fellestrekk og samspill. Tendensen i forskingen så langt har vært å se dette som ...
Open access
(side 91-93)
av Cora Alexa Døving
er en bok basert på kvalitative intervjuer med relativt unge mennesker om hvorfor de er – eller har vært – tiltrukket av ekstreme holdninger og miljøer. Boka er delt i to hoveddeler ...
Open access
(side 94-97)
av Hilde Danielsen
CORE – kjernemiljø for likestilling ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo – har satt sammen antologien . CORE-miljøet er finansiert direkte av Barne- og likestillingsdepartementet fra 2013 og har nylig fått ny bevilgning ...
Open access
(side 98-99)
av Thomas Hylland Eriksen
Det populærvitenskapelige essayet ser ikke ut til å stå videre høyt i kurs blant norske sosiologer, til tross for alt snakk om formidling og samfunnspåvirkning. Hans Erik Næss fremstår derfor ...
Open access
(side 100-103)
av Mia Vabø
Omsorg er et ladet begrep som lett bringer tankene inn på «indre» kvaliteter som omtanke, medfølelse og hjertevarme. Disse konnotasjonene har alltid skapt trøbbel for sosiologer som har vært opptatt ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon