Call for papers til temanummer om «Kritisk tenkning» – hva er det, og hvordan kan sosiologiske studier bidra til betydningen av det?

Gjesteredaktør(er): Ingeborg Krange

Den offentlige samtalen om kritisk tenkning har fått fornyet interesse de senere årene. Den pågående fagfornyelsen i grunnskolen løfter frem kritisk tenkning som en av pilarene for fremtidig samfunnsdeltakelse og skal inn i alle fag fra høsten 2020.  

Kritisk tenkning handler for det første om å resonnere, analysere, og identifisere relevante tilnærminger til komplekse problemstillinger. For det andre handler det om å kunne vurdere egne og andres påstander, argumenter, og kunnskaper. Denne egenskapen er blitt stadig viktigere ettersom informasjonstilgangen de siste tiårene har økt i takt med utbredelsen av internett, og fordi muligheten for å produsere og dele informasjon er blitt lettere gjennom sosiale medier. Mediene utfordres, nyheter av ymse kvalitet er blitt en del av hverdagen, og kravet til å skille mellom kvalitet og søppel er avgjørende for å opprettholde tillitt og komme frem til gode beslutninger av ulikt slag. Denne tilsynelatende demokratiske muligheten kommer altså med noen begrensninger med hensyn til hva algoritmene gir oss tilgang til av informasjon og den kvaliteten denne har. Ukvalifiserte kilder benyttes i selvdiagnostisering eller som argument for ikke å følge vaksinasjonsprogrammer, konspirasjonsteorier om hvem som sto bak «9-11» svekker tillitten til institusjonene, og håndteringen eller mangel på adekvat håndtering av informasjon har betydning for valg vi gjør i dagliglivet.  

Hvis kritisk tenkning skal brukes som et bolverk mot informasjonsmisbruk og vrangforestillinger, må det imidlertid konkretiseres hva kritisk tenkning er og hvordan den kan læres bort, anvendes, og fornyes. I dette temanummeret inviterer NoST til artikler som adresserer hva kritisk tenkning eller mangel på sådan gjør med ulike sider av samfunnet, og setter søkelyset på hva sosiologien som fagfelt kan bidra med for å belyse nettopp dette fenomenet.  

Nummeret er et åpent for bidrag som belyser ulike sider ved kritisk tenkning. Vi ønsker oss bidrag som utfordrer, supplerer, anvender eller videreutvikler ulike aspekter ved denne typen tenkning i en norsk og nordisk samfunnskontekst. Bidragene kan være empiriske, teoretiske, komparative og historiske. Nummeret er planlagt som nummer 5 – 2021. Frist for sammendrag er 1. desember 2019  

Sammendrag kan være på opptil en side (400-800 ord) og sendes på epost til gjesteredaktør: Ingeborg Krange ingeborg.krange@oslomet.no. Full artikkel leveres i Scholar One, og vil gjennomgå full fagfellevurdering. For forfatterveiledning, se NoST hjemmeside:

https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift#/author
 

Norsk sosiologisk tidsskrift (Norwegian Journal of Sociology) ble etablert i 2016 som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og redaksjonen fra Sosiologi i dag og utga sitt første nummer i februar 2017. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, debatt-/kommentarartikler og bokanmeldelser innen fagfeltet sosiologi i seks utgaver per år – tre temanumre og tre åpne.

Tidsskriftet har som mål å være den ledende publiseringskanalen for norsk sosiologi og beslektede fag, samt å fremme faglig debatt og utvikling blant sosiologer.

Tidsskriftets målgrupper er forskere, lærere, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmenhet.

Norsk sosiologisk tidsskrift utgir hovedsakelig artikler på norsk, men er også åpent for artikler på dansk, engelsk, og svensk der forfatter ikke har norsk som sitt morsmål.

Tidsskriftet er eid av styret i Norsk sosiologisk tidsskrift og utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Norges forskningsråd og styrets medlemsinstitusjoner. Styret består av representanter fra Norsk sosiologforening og de sosiologiske instituttene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, OsloMet og UiT – Norges arktiske universitet.

Kvalitetsvurdering

Alle forskningsartikler som anses aktuelle å publisere i tidsskriftet vurderes av minst to fagfeller uten bindinger til forfatteren. Verken forfatteren eller fagfellene får opplyst hverandres identitet i vurderingsprossen. Endelig antakelse eller refusjon av en artikkel gjøres av tidsskriftets ansvarlige redaktør.

Indeksering

Tidsskriftet er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 hos NSD – Norsk senter for forskningsdata (for Norge og Sverige).

Tidsskriftet er indeksert og søkbart i følgende baser

• Directory of Open Access Journals (DOAJ)
• SHERPA/RoMEO
• Google Scholar
• Primo Central Index (Ex Libris) / Oria
• The Summon Service (ProQuest)
• Ebsco Discovery Services
• WorldCat Lokal (OCLC)

Tidsskriftet krever ingen vurderings- eller publiseringsavgifter.

Kommende temanumre

Nr. 5-2019 - INTERNASJONALISERING AV ARBEIDSLIVET, ved temaredaktører Hedda Haakestad og Ida Drange
Nr. 1-2020 - RUS ved gjesteredaktører Kristin Buvik og Elin Bye
Nr. 3-2020 - KONFLIKT ved Eirin Pedersen og Tone Maia Liodden
Nr. 5-2020 - ÉMILE DURKHEIMS RELEVANS I DAG ved gjesteredaktører Nicolay B. Johansen og Kjersti    Røsvik
Nr. 1-2021 - ARLIE HOCHSCHILD ved gjesteredaktører Lise Widding Isaksen og Kari Stefansen
 

En instruks for gjesteredaktører kan leses her. 

Ansvarlige redaktører
Arve Hjelseth, førsteamanuensis, NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Hans Erik Næss, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Redaktører
Gisle Andersen, forsker, NORCE - Norwegian Research Centre 
Ida Drange, forsker II, OsloMet - Storbyuniversitetet
Jon Horgen Friberg, forsker, FAFO
Atle Wehn Hegnes, forsker, Norsk institutt for bioøkonomi
Hedda Haakestad, stipendiat, OsloMet - Storbyuniversitetet 
Jørn Ljunggren, postdoktor, Universitetet i Oslo
Selma T. Lyng, forsker II, OsloMet - Storbyuniversitetet
Mette Løvgren, forsker II, OsloMet - Storbyuniversitetet
Eirin Pedersen, forsker II, OsloMet - Storbyuniversitetet
Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo
Marit Aure, professor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Unn Conradi Andersen, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Redaksjonssekretær
Pål Halvorsen, stipendiat, Nord universitet (permisjon t.o.m. nr. 4 2020)
Helga Hommedal Blikås, vikar

Redaksjonsråd
Brita Bungum, førsteamanuensis, NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Sissel Eriksen, førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet
Inger Furseth, professor, Universitetet i Oslo
Brynhild Granås, førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Hans-Tore Hansen, professor, Universitetet i Bergen
Kristian Heggebø, forsker, OsloMet - Storbyuniversitetet
Cathrine Holst, professor, Universitetet i Oslo
Christer Hyggen, forsker II, OsloMet - Storbyuniversitetet
Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo
Lars Klemsdal, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger
Olav Korsnes, professor, Universitetet i Bergen
Arnfinn Midtbøen, forsker II, Institutt for samfunnsforskning
Ann Nilsen, professor, Universitetet i Bergen
Jon Rogstad, professor og forskningsleder, Fafo
Johan Fredrik Rye, professor, NTNU
Sigrid Røyseng, professor, Norges musikkhøgskole
Ardis Storm-Mathisen, forsker II, OsloMet - Storbyuniversitetet
Mari Teigen, forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Anders Vassenden, professor, Universitetet i Stavanger

Kontakt
E-post: norsksosiologisktidsskrift@sosiologen.no
Bøker for anmeldelse: Pål Halvorsen, Kjølberggata 1A, 0653 Oslo

Norsk sosiologisk tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift med «gull» åpen tilgang (open access). Det betyr at det er gratis tilgjengelig for alle på internett, uten noen form for betalings-, registrerings- eller innloggingsbegrensninger.

Som forfatter i dette tidsskriftet beholder du utgiverrettighetene til din egen artikkel, uten restriksjoner. Du gir også enhver tredjepart retten til fritt å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til den fullstendige og ferdig bearbeidede teksten i overenstemmelse med Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0. Bruken er begrenset til ikke-kommersiell aktivitet.

 

Om tidsskriftet

Norsk sosiologisk tidsskrift publiserer empiriske og teoretiske originalartikler, forskningskommentarer/essay og bokanmeldelser/bokessay. Tidsskriftet tar imot bidrag på norsk, svensk og dansk og unntaksvis på engelsk, dersom forfatteren ikke behersker et skandinavisk språk.

Tidsskriftet kommer ut med tre generelle numre og tre temanumre i året. For temanumre er det normalt en første runde med innsending og vurdering av sammendrag før et utvalg forfattere inviteres til å sende inn fullt artikkelmanus. Innsending av manus skjer på samme måte for generelle numre og temanumre. Artikler til generelle numre og temanumre gjennomgår fagfellevurdering på samme vilkår.

Innlevering av manus

Før du sender inn ditt manuskript til redaksjonen ber vi om at du leser forfatterveiledningen nøye, og sjekker at:

• Forfatteropplysningene er fullstendige
• Antall tegn med mellomrom ikke overskrider maksimumsgrensen
• Noter og referanser er i henhold til veiledningens standard
• Et kort sammendrag og nøkkelord på engelsk og norsk/svensk/dansk er inkludert

Manuskripter sendes til redaksjon for vurdering via manushåndteringsverktøyet ScholarOne: https://mc04.manuscriptcentral.com/uf-nost.

Krav til manuskriptet

Artikler skal være basert på original empirisk og/eller teoretisk analyse av høy faglig kvalitet. Dette sikres gjennom bedømming av to anonyme fagfeller. Artikler må ikke overskride 7 500 ord. Sammendrag, litteraturliste, tabeller, figurer og eventuelle noter telles med.

Forskningskommentarer/essay kan ha en friere form enn en vitenskapelig artikkel, men skal også frambringe faglig viktig innsikt og ha en klar argumentasjon og framstilling. Bidrag vurderes normalt av medlemmer i redaksjonen, men vil noen ganger sendes til en anonym fagfelle. Forskningskommentarer/essay må ikke overskride 4 500 ord. Bidraget skal ha norsk og engelsk tittel, men ikke norsk sammendrag eller engelsk sammendrag. Ellers følges samme mal som for artikler.

Bokanmeldelser skal ikke overskride 1 500 ord. Teksten må angi forfatter av boka, tittel, utgave/årstall, forlag og hvem anmelder er. Referanser begrenses til et minimum. Bokanmeldelser sendes og trykkes etter avtale med redaksjonen. Ta gjerne kontakt for å diskutere mulig bokanmeldelse med redaktørene.

Bokessay er omtaler av flere bøker i sammenheng og skal ikke overskride 4 500 ord. Teksten må opplyse om hvem anmelder er. For hver bok angis hvem forfatter er, tittel, utgave/årstall, og forlag. Referanser begrenses til et minimum.

Avsnitt markeres med en åpen linje mellom hver tekstdel.

Teksten kan ha maksimalt to overskriftsnivåer. Overskrifter skal ikke nummereres.

Takksigelser og opplysninger om finansiering skrives under overskriften Om artikkelen. Denne skal plasseres etter hovedteksten og før noter og referanseliste.

Alle manus inneholde følgende:

• Tittel
• Sammendrag (inntil 300 ord)
• 3–5 nøkkelord
• Selve manusteksten
• Nummererte noter, organisert som fotnoter (ikke sluttnoter)
• Litteraturreferanser, alfabetisk ordnet
• Alle artikler skal også ha sammendrag (inntil 300 ord), tittel og 3-5 nøkkelord på engelsk
• Eventuelle takksigelser og opplysninger om finansiering kan legges til med underoverskriften "Om artikkelen" mellom selve artikkelen og referanselisten

I egne dokumenter:

• Nummererte figurer og tabeller (en på hver side)
• Tittelside med tittel på artikkel, forfatters navn, institusjonstilknytning og e-postadresse

Referansesystem

Tidsskriftet bruker referansestilen APA. Disse nettstedene kan konsulteres for en innføring i hvordan referanser føres:

• http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/
• http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx.

APA bruker forfatter og årstall i referanser. Når man refererer eller oppsummerer en kilde settes forfatterens etternavn og årstall i parentes i teksten på denne måten: (Andersen, 2011; Andreassen, 2004; Askheim, 2009). Hvis referansen har to eller flere forfattere benyttes &-tegnet: (Deegan & Anderson, 2006).

Referanselisten skrives til slutt etter hovedteksten. Referanselisten føres alfabetisk på første forfatters etternavn. Hver referanse har innrykk andre linje på alle referanser (hengende innrykk).

DOI-referanser

Referansene skal alltid inkludere DOI (digital object identifier) for kilder som har dette. DOI skal være en klikkbar URL og plasseres til sist i referansen. Hvis du er usikker på hva DOI-koden til en referanse er, eller om en DOI-kode finnes, kan du gjøre et raskt søk etter tittel, forfatternavn osv. på http://search.crossref.org/

Sitat i teksten

Sitater over tre linjer skilles ut i eget avsnitt. Kortere sitater integreres i løpende tekst med anførselstegn. Alle sitater må ha en referanse som plasseres i parentes etter sitatet, men før punktum eller komma. Dersom forfatter oversetter sitater, marker dette slik: (Lindgren, 1981, s. 33; egen oversettelse). Sitater skal ikke kursiveres. Boktitler og begreper brukt i løpende tekst kan enten kursiveres eller markeres med hermetegn.

Tabeller, figurer og illustrasjoner

Disse nummereres fortløpende. Marker hvor i manuskriptet hvert element skal plasseres, slik [tabell 1 omtrent her].

Antall tabeller, figurer og illustrasjoner bør begrenses, og tabeller og figurer bør være selvforklarende og ha korte overskrifter.

Alle tabeller, figurer og illustrasjoner som benyttes i manuskriptet må være tillatt å publisere open access. Dersom det ikke er forfatteren selv som har laget figuren, skal navnet på tegner eller fotograf oppgis i figurteksten. Forfatteren innhenter selv tillatelse til bruk av tidligere trykte illustrasjoner.

Noter

Noter skal være i form av fotnoter (ikke sluttnoter). Notene skal først og fremst inneholde tekniske opplysninger om kilder og lignende. Saksforhold som har betydning for framstillingen bør heller inngå i teksten.

PUBLISERINGSETIKK

Redaksjonen er opptatt av at det som publiseres i tidsskriftene, er av høy faglig kvalitet og følger internasjonale etiske standarder for vitenskapelig publisering. Tidsskriftet følger retningslinjene til Committee of Publication Ethics (COPE).

Vurderingsprosessen

Bidrag som sendes inn til Norsk sosiologisk tidsskrift, må ikke være under vurdering noe annet sted. Forfattere som sender inn bidrag til tidsskriftet aksepterer å publisere sine artikler i samsvar med norsk opphavsrett, med åpen tilgang og under tidsskriftets gjeldende Creative Commons-lisens.

Tidsskriftet har dobbelt-blind fagfellevurdering. Manuskripter som sendes inn til vurdering skal være anonymisert. Det betyr at forside og forfatteromtale må være i et separat dokument og at alle eksplisitte selvreferanser må anonymiseres.

Forfatter får tilbakemelding på e-post fra redaktøren etter at manuskriptet har vært til fagfellevurdering. Forfatter vil i den forbindelse informeres om artikkelen godkjennes som den er, godkjennes med mindre revisjoner, godkjennes med større revisjoner eller refuseres. Hvis redaktøren ber om revisjoner vil forfatter få en frist for dette.

Dersom manuskriptet godkjennes for publisering vil forfatter motta en 1. korrektur som en pdf-fil vedlagt en e-post før publisering. Det skal kun rettes opp korrekturfeil og ikke foretas endringer i teksten i forhold til godkjent manuskript (omredigering, ny tekst etc.).

Forfatter vil motta lenke til artikkelen når den er publisert.

Etter publisering

Norsk sosiologisk tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift med åpen tilgang (open access). Det vil si at det er gratis tilgjengelig for alle og finnes kun digitalt på internett. Alle artikler publiseres i overenstemmelse med Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0. Som forfatter beholder du opphavs- og utgivelsesretten til din egen artikkel, uten restriksjoner. Samtidig gir du alle andre retten til å lese, laste ned, kopiere, skrive ut, søke i eller lenke til fulltekstversjonen av artikkelen din.