Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 69-71)
av Elisabeth S. Koren, Marie-Theres Fojuth, Jorunn Jernsletten & Thomas M. Walle
Åpen tilgang
Restaureringene av Torderød gård 1939 og 2019
Restaureringsformålets relevans
Vitenskapelig publikasjon
(side 72-85)
av Eileen Jahren Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Mange av Norges historiske bygninger har blitt restaurert gjennom tidene, og i disse arbeidene har ulike restaureringsprinsipper blitt brukt. Selv om diskusjonene har vært mange, har forskningen ofte dreid seg om hvordan vi restaurerer, fremfor hvorfor, det vil si formålet med å restaurere.

    Lystgården Torderød fra ca. 1760 på Jeløy i Moss gjennomgikk sin første restaurering i 1938–1939. Da ønsket eieren å gjøre gården om til et beboelig hjem. I 2019 har Moss kommune skrevet ny bygningshistorie, og Torderød har på ny blitt restaurert. Den siste restaureringen skulle tilbakeføre bygningen til bruk i museal og representativ sammenheng. Med utgangspunkt i restaureringene av Torderød har denne artikkelen undersøkt og diskutert hvordan restaureringsformålet påvirker restaureringsresultatet. Artikkelen argumenterer for at formålet med restaureringen og eiernes bruksbehov har lagt viktige premisser for restaureringen av Torderød både i 1938 og i 2019. Videre argumenteres det for at restaureringsformålet antagelig har vært viktigere i andre restaureringsprosjekter enn det som er anerkjent i den foreliggende forskningslitteraturen.

Several of Norway’s historical buildings have been restored throughout the years, and through these works many have applied different restoration principles. Although the discussions have been numerous, the research has largely tended in the direction of how we restore, but rarely why we restore, the purpose.

    Torderød mansion in Jeløy, Moss, from approximately 1760, underwent its first restoration as early as 1939. At that time the owner wanted to make Torderød a habitable dwelling. In 2019, Moss municipality wrote a new building history, and Torderød has been restored yet again. The latter restoration aimed to restore the building to its former historical condition, and then use Torderød in a museum and representative context. With Torderød as its starting point, this article discusses how the aim of the restoration has affected the result. The article argues that the aim and the owner’s need to use the property laid important bases for the restoration of Torderød both in 1938 and in 2019. Furthermore, it is argued that the purpose of the restoration has probably been more important in other restoration projects than is recognized in the present research literature.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 86-100)
av Marianne A. Olsen & Ulrike Spring
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg musealisering av forfatteren Cora Sandel (pseudonym for Sara Fabricius, 1880–1974) i Tromsø. Sandel bodde i Tromsø da hun var ungdom, og en rekke av hennes verk har sin handling herfra. Målet med artikkelen er å bidra i diskusjonen rundt hvordan en forfatter blir del av et steds identitet, og altså kommer «hjem» i utvidet forstand. Utgangspunktet er den mediale diskursen fra 1974 til 2006, dvs. fra hun døde til hun fikk en gate oppkalt etter seg. Gjennomgangen av avisene viser at en større synliggjøring av Sandel i hele perioden har blitt diskutert, men bare delvis nådde frem. Analysen får frem fire hovedfortellinger som kan forklare hvorfor forsøk på å få Sandel «hjem» ofte tok lang tid: 1) selv om hun ble ansett som viktig for byens identitet, var hun ikke viktig nok for å bli varig minnet, og andre fortellinger dominerte over hennes; 2) unge Sara, forfatteren Cora og hennes litterære figurer ble knyttet til kritiske syn på byen; dette ble forsterket av Saras sørnorske, borgerlige bakgrunn; 3) respekt for hennes privatsfære, etter Sandels egne ønsker; 4) kjønnsdimensjonen i en by der det ikke finnes noen statuer av navngitte kvinner og få veier har kvinnenavn. Til slutt kan man stille spørsmål om prosessen har blitt påvirket av at hun døde i en tid da bevissthet rundt nordnorsk identitet ble styrket.

The article discusses the musealisation of the renowned Norwegian author Cora Sandel (pseudonym for Sara Fabricius, 1880–1974) in Tromsø in Northern Norway. Sandel spent her youth in Tromsø, and some of her novels and short stories are set in a small town in Northern Norway. The article aims to contribute to discussions about how an author becomes part of a town’s identity, and thus comes ‘home’ in a wider sense. The focus is on the discussion in the local newspapers covering the period from her death in 1974 until 2006, when a street was named after her. A survey of the newspapers shows that there were several efforts to honour her and make her and her literature more visible, but that few of them were successful in the long term. Our analysis discerns four main narratives which may explain this: 1) she was almost considered part of the town’s identity, but not quite; other narratives were more important than her own; 2) the author and particularly her literary figures had been critical of Tromsø, something that reflected back on the author; 3) respect for her privacy, based on her own wishes; 4) gender, in a town with no female statues and few female street names. Finally, one may ask whether the fact that Sandel died during a period of active North Norwegian identity building might have influenced this process.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 101-116)
av Gyrid Øyen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan forestillingen om museet som «et hjem» for den nasjonale minoriteten kvener/norskfinner ble utfordret og forsterket gjennom samtidskunstprosjektet og utstillingen «Kven Connection». Gjennom å følge hvordan kunstprosjektet ble oppfattet, kommunisert og diskutert, problematiseres kulturpolitiske forventinger til minoritetsrepresentasjoner med fokus på fornyelse, mangfold og inkludering i museer. Brudd brukes som et analytisk verktøy for å fremheve virkninger og mulighetsrom som oppstod underveis i prosjektet i møte med lokal museumspraksis. Studiet viser noen av grepene som praktiseres for å synliggjøre kulturarven til en nasjonal minoritet, med følger for minoritetens medbestemmelse.

This article explores how the concept of the museum as a ‘home’ for the national minority Kvens/Norwegian-Finns has been challenged and reinforced in the contemporary art project and exhibition ‘Kven Connection’. By studying how the project was perceived, communicated and discussed, this article aims to problematize political expectations to minority representations in museums, focused on change, diversity and inclusiveness. Breach is used as an analytical tool to trace effects and possibilities that emerged during the project, encountering a local museum praxis. The study displays some of the acts that are practised to emphasize the heritage of a national minority, and what consequences this has for the codetermination of the minority.

Utstillingsessay
Åpen tilgang
(side 117-123)
av Verity Burke, Dolly Jørgensen & Finn Arne Jørgensen

2–2020, årgang 6

www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift

Norsk museumstidsskrift er et tverrfaglig tidsskrift som publiserer vitenskapelige artikler med relevans for museumssektoren. Tidsskriftet skal være ledende og bidra til kunnskapsutvikling om og i museer.

Tidsskriftet skal favne bredden av forskning ved de norske kulturhistoriske, kunsthistoriske og naturhistoriske museene. Det skal videre gi rom for museumsrelevant forskning i universitets- og høgskolesektoren innen museologi, kunsthistorie, kulturhistorie, arkeologi, antropologi, historie, konservering og andre relevante fag. Det henvender seg til forskere og øvrige ansatte i museene og UH-sektoren, ansatte og beslutningstakere i offentlig forvaltning, studenter, journalister og allment interesserte lesere.

Alle forskningsartikler som anses aktuelle for publisering i tidsskriftet, vurderes av minst to anonyme fagfeller uten bindinger til forfatteren. Tidsskriftet kommer med to utgaver i året og utgis med åpen tilgang (open access).

Redaksjon

Elisabeth S. Koren (redaktør), Norsk Maritimt Museum

Thomas M. Walle, Musea i Sogn og Fjordane

Marie-Theres Fojuth, Museum Stavanger og Universitetet i Stavanger

Jorunn Jernsletten, Varanger samiske museum

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsråd

Bjørn Sverre Hol Haugen, Anno Museum

Håkon Glørstad, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Jeremy Hutchings, Forsvarsmuseet

Jorunn Sem Fure, Telemark Museum

Kathrin Pabst, Vest-Agder-museet

Lena Aarekol, Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, UiT, Norges arktiske universitet

Lise Emilie Talleraas, Vestfoldmuseene

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 2464-2525

DOI: 10.18261/issn.2464-2525

  

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Norsk museumsforbund og med støtte fra Nasjonalt konsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

  

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon