Hva er et museum, og hva bør det være? I sommer sto debatten høyt i museumsmiljøene i forbindelse med at ICOM behandlet et forslag om å endre definisjonen av et museum. Forslaget var så kontroversielt at saken ble vedtatt utsatt på ICOMs generalkonferanse i Kyoto.

Selv om museer er bevarende og muligens tilbakeskuende i sin natur, endrer institusjonene seg hele tiden. I denne utgivelsen av Norsk museumstidsskrift er det to artikler som handler om museer som endrer rolle. Bjørn Sverre Hol Haugens artikkel «Bygdetun – museum, musealisering – remusealisering» handler om museumssjangeren bygdetun. Her vises det at da bygdetunene ble etablert i 1940- og 50-årene, hadde initiativtagerne ambisjon om å lage en ny type friluftsmuseer, både for å bevare eldre bygninger og for å skape en arena for lokalsamfunnet der de eldre bygningene og gjenstandene kunne være i bruk. På bygdetunene skulle man kunne ha møter, fester, idrettsarrangementer og friluftsteater. Senere har museumsfeltet endret seg ytterligere, og mange av bygdetunene har blitt omgjort til ordinære friluftsmuseer. Denne artikkelen følger opp Hol Haugens artikkel fra forrige nummer av Norsk museumstidsskrift, om perioden da det ble etablert regionmuseer i Hedmark.

Maja L. Musums artikkel «Folkemuseet og kampen om nåtiden. En studie av Alt for Norge på Hadeland Folkemuseum» tematiserer endringer i vår samtidige museumsvirksomhet. Artikkelen handler om en utstilling ved Hadeland folkemuseum i 2015 som skapte kontrovers. De som drev museet var opptatt av å utvikle museet og ta en samfunnsrolle slik de tolket oppdraget fra Kulturdepartementet. Men de nye grepene syntes ikke å svare til forventingene til lokalbefolkningen og brukerne av museet. Musum sto selv sentralt i konflikten som oppsto. Denne nærheten gir henne både en særlig forståelse av hva som sto på spill, og en utfordrende og personlig vinkel å analysere konfliktene ut fra. Redaksjonen mener at hennes analyse og refleksjoner rundt hendelsene i 2015 har interesse og relevans for andre i museumsfeltet. Alle museer blir utfordret til å utvikle sin samfunnsrolle med tiden. En slik utvikling kan imidlertid være krevende, og gode refleksjoner rundt egen praksis kan hjelpe museene i å ta nye roller og fortsette å være viktige for våre besøkende.

Utgivelsens tredje artikkel er ikke en studie av et museum, men en historisk artikkel som blant annet bygger på kilder fra museumssamlinger. Erik Rønning Bergsagel skriver i «Fra personlige nettverk til personifiserte varemerker. Markedsføring i Stavanger Preserving Co. 1879–1914» om markedsføring av norske sardiner i utlandet rundt forrige århundreskifte, med vekt på Stavanger Preserving Co. På begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en fundamental endring i måten man reklamerte for sine salgsvarer på, fra å markedsføre ulike produkter til å bygge merkevarenavn, slik at man lettere kunne konkurrere med andre om salg av det samme produktet. I denne prosessen benyttet sardinprodusentene et nettverk av utenlandske agenter. Agentene spilte også en viktig rolle i å rådgi selskapene i Stavanger og hjelpe dem å utvikle sin markedsføring i utlandet. Bergsagel antyder at de internasjonale impulsene førte til at Stavangers næringsliv var foregangsmenn innen markedsføring i Norge.

Denne utgaven av Norsk museumstidsskrift inneholder også en bokanmeldelse. Gitte Westergaard har anmeldt antologien Museums as Cultures of Copies: The Crafting of Artefacts and Authenticity, redigert av Brita Brenna, Hans Dam Christensen og Olav Hamran.

Fra dette nummeret har redaksjonen i Norsk museumstidsskrift fått et nytt medlem, Jorunn Jernsletten, konservator og formidler ved Varanger samiske museum.

Neste utgave av Norsk museumstidsskrift er et temanummer om «hjem på museum». Redaksjonen mottar gjerne artikler om alle museumsrelevante temaer for vurdering.