Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5-6)
av Elisabeth S. Koren, Marie-Theres Fojuth, Jorunn Jernsletten & Thomas M. Walle
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-23)
av Bjørn Sverre Hol Haugen
SammendragEngelsk sammendrag

«Museum» er eit samansett og ueinsarta omgrep som femner om ei lang rekke ulike institusjonar. Denne artikkelen følgjer ein type museum, «bygdetunet», frå etablering i mellomkrigstida og gjennom fleire endringsprosessar. Eg hevdar at dei som etablerte «bygdetunet», med Riksantikvarens Halvor Vreim i spissen og lokale lekfolk som Gunnar Tanga frå Solør, gjorde det som ein eigen sjanger av museumsliknande institusjonar. Dei posisjonerte bygdetunet som noe anna enn andre former for lokalmuseum, gjennom ein musealiseringsprosess. Frå 1970-åra er museumssjangeren bygdetun remusealisert gjennom andre museumssjangrar og framstår etter to museumsreformer som delar av større museumseiningar. Det avsluttande spørsmålet for artikkelen er kva utgangspunkt det historiske grunnlaget skapar for å diskutere museum i dag.

The concept of “museum” is complex and contains a well of different institutions. This article discusses one kind of Norwegian local community museum, the bygdetun, from the time it was musealized during the 1930s and through several processes of change. I claim that those who first argued for the bygdetun rendered it a specific genre of museum, in contrast to other museums. From the 1970s onwards, the bygdetun museum genre was “remusealized” more than once, and the bygdetun appears in today’s museum landscape as smaller units of larger organizations. The concluding question of this paper concerns how the historic concept can be part of today’s discussions of what a museum should be.

Åpen tilgang
Folkemuseet og kampen om nåtiden
En studie av «Alt for Norge» på Hadeland Folkemuseum
Vitenskapelig publikasjon
(side 24-44)
av Maja Leonardsen Musum
SammendragEngelsk sammendrag

I løpet av de siste tiårene har den kulturpolitiske museumsdebatten i økende grad vektlagt museenes aktive rolle i et moderne demokratisk samfunn. Kulturpolitiske styringsdokumenter bruker formuleringer om at museene bør være relevante, mangfoldige, kritiske og samfunnsaktuelle. Selv om det har skjedd en stor utvikling i statlige styringsdokumenter, har den historiske forståelsen av folkemuseene som en samlende møteplass for tilhørighet, røtter og stolthet knyttet til lokal identitet holdt stand i deler av lokalsamfunnet. Med utgangspunkt i en kontroversiell utstilling ved Hadeland Folkemuseum, beskriver denne artikkelen en tilsynelatende motsetning knyttet til ulike forventninger og manglende kommunikasjon rundt den lokale, kulturhistoriske folkemuseumsinstitusjonen. Artikkelen viser hvordan de ulike forventningene til hva et folkemuseum skal være kan føre til frustrasjon og konflikt mellom museum og lokalsamfunn. Avslutningsvis argumenterer artikkelen for at implementeringen av museenes samfunnsrolle peker mot en dypere konflikt og grunnleggende ambivalens i folkemuseumsinstitusjonen, knyttet til hva dens samfunnsbærende rolle skal være.

In recent decades, public museum policies in Norway have increasingly envisioned the museum as a crux for boldness, critical perspectives on contemporary issues, and social agency. Despite these changes in public policy, segments within the local community have maintained an image of the museum more in line with the historical mandate of this institution – as a unifying meeting place for the discovering of “roots”, pride, and the strengthening of a local identity. In this article, a controversial exhibition at Hadeland Folkemuseum is revisited to map out an apparent conflict found in disparate expectations and lack of communication surrounding the local, cultural historical institution of the folk museum. This article shows how these disparate expectations surrounding the local museum and its role can lead to frustration and conflict between museum practitioners and the local community. Finally, the article argues that the implementation of the new museum policies might point towards a deeper conflict and inherent insecurity in the institution of the folkemuseum and to what its social role should be.

Åpen tilgang
Fra personlige nettverk til personifiserte varemerker
Markedsføring i Stavanger Preserving Co. 1879–1914
Vitenskapelig publikasjon
(side 45-59)
av Erik Rønning Bergsagel
SammendragEngelsk sammendrag

Stavanger Preserving Co. introduserte røykte norske sardiner høsten 1879. I tiårene som fulgte ble de norske sardinene et populært produkt på verdensmarkedet, profesjonell og variert markedsføring var en grunn til salgssuksessen. I begynnelsen ble sardinene håndtert som en matvare blant mange ulike matvarer, og solgt via personlige nettverk. Etter hvert ble produktene markedsført profesjonelt som gjenkjennelige, personifiserte varemerker – et eksempel er «Crossed Fish». Endringen skjedde som en følge av samarbeid med firmaets agenter internasjonalt, investeringsvilje og åpenhet overfor nye idéer. Sammen med sine agenter utformet Stavanger Preserving Co. store internasjonale reklamekampanjer. Gjennom avisannonser, plakater, showcards, etiketter og reklameartikler bygget firmaet opp solide merkevarer internasjonalt.

Stavanger Preserving Co introduced smoked Norwegian sardines in 1879. In the years leading up to 1914, Norwegian sardines became popular worldwide; one of the reasons for the success was the varied and professional marketing. In the beginning, the sardines were sold as food products among many other food products. Eventually the sardines were marketed professionally as a recognisable and personalised trademark, one example being “Crossed Fish”. The change occurred due to a collaboration between the Stavanger Preserving Co. and their international agents. Together with the agents, the Stavanger Preserving Co. initiated major international advertising campaigns. Through newspaper advertising, posters, showcards, labels and advertising material, the Stavanger Preserving Co. built solid trademarks internationally.

1–2020, årgang 6

www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift

Norsk museumstidsskrift er et tverrfaglig tidsskrift som publiserer vitenskapelige artikler med relevans for museumssektoren. Tidsskriftet skal være ledende og bidra til kunnskapsutvikling om og i museer.

Tidsskriftet skal favne bredden av forskning ved de norske kulturhistoriske, kunsthistoriske og naturhistoriske museene. Det skal videre gi rom for museumsrelevant forskning i universitets- og høgskolesektoren innen museologi, kunsthistorie, kulturhistorie, arkeologi, antropologi, historie, konservering og andre relevante fag. Det henvender seg til forskere og øvrige ansatte i museene og UH-sektoren, ansatte og beslutningstakere i offentlig forvaltning, studenter, journalister og allment interesserte lesere.

Alle forskningsartikler som anses aktuelle for publisering i tidsskriftet, vurderes av minst to anonyme fagfeller uten bindinger til forfatteren. Tidsskriftet kommer med to utgaver i året og utgis med åpen tilgang (open access).

Redaksjon

Elisabeth S. Koren (redaktør), Norsk Maritimt Museum

Thomas M. Walle, Musea i Sogn og Fjordane

Marie-Theres Fojuth, Museum Stavanger og Universitetet i Stavanger

Jorunn Jernsletten, Varanger samiske museum

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsråd

Bjørn Sverre Hol Haugen, Anno Museum

Håkon Glørstad, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Jeremy Hutchings, Forsvarsmuseet

Jorunn Sem Fure, Telemark Museum

Kathrin Pabst, Vest-Agder-museet

Lena Aarekol, Polarmuseet, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Lise Emilie Talleraas, Vestfoldmuseene

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 2464-2525

DOI: 10.18261/issn.2464-2525

  

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Norsk museumsforbund og med støtte fra Nasjonalt konsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

  

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon