Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5)
av Birgitte Sauge, Elisabeth S. Koren, Thomas M. Walle og Marie-Theres Fojuth
Introduksjon
Åpen tilgang
(side 6-9)
av Ulla Angkjær Jørgensen og Nina Lager Vestberg
Åpen tilgang
Kunst og fyll til folket
Om Trondhjems Brændevinssamlags finansiering av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondhjems Kunstforening
Vitenskapelig publikasjon
(side 10-29)
av Morten Spjøtvold
SammendragEngelsk sammendrag

I 1871 vedtok Stortinget å tillate etableringen av brennevinssamlag, i form av private aksjeselskaper som kunne få ansvaret for skjenkingen og omsetningen av alkohol i norske byer. Ifølge loven skulle overskuddet fra disse selskapene gå til allmennyttige formål i kommunen. Dette bidro til å skape en nær forbindelse mellom alkohol- og kulturpolitikk på siste del av 1800-tallet, da norske kulturinstitusjoner ble mottaker av betydelige summer fra brennevinsprofitt.

    Denne artikkelen analyserer Trondhjems Brændevinsamlags bevilgninger til Trondhjems Kunstforening og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i perioden 1891 til 1904. Gjennom en undersøkelse av samlagets privatarkiv drøfter jeg hvorfor brennevinsprofitt ble kanalisert inn i trøndersk kulturliv, hvordan pengene ble anvendt, samt hvilke konsekvenser tilskuddene fikk for disse to institusjonenes virksomhet. Formålet med artikkelen er å fremheve betydningen av privat finansiering av norsk museumsvesen i et historisk perspektiv.

In 1871, the Norwegian Parliament passed a law that made it possible to establish privately owned joint-stock companies which could be granted the privilege to distribute and sell liquor in the major Norwegian cities. According to the Act, the profit made from these companies should be given to philanthropy, and therefore Norwegian cultural institutions at the end of the 19th century became partly financed by liquor sales.

    This article’s focus is Trondhjems Brændevinssamlag, the liquor company in the city of Trondheim, and its donations to the city’s Art Association and Museum of Decorative Arts in the period 1891 to 1904. Based on unpublished archival material, the analysis will strive to answer why such a considerable amount of money was given to the cultural sector, and how these donations contributed to the development of these two specific institutions. The article’s intention is to shed new light upon the importance of private funding of Norwegian museums in a historical perspective.

Åpen tilgang
En kunstsamling blir til
Christianssands Billedgalleris tidlige historie
Vitenskapelig publikasjon
(side 30-48)
av Else-Brit Kroneberg
SammendragEngelsk sammendrag

Da Sørlandets Kunstmuseum ble etablert som knutepunktmuseum i 1995, var det av avgjørende betydning at det allerede fantes en kunstsamling i Kristiansand, Christianssands Billedgalleri. Denne samlingen ble vurdert å være interessant nok til å kunne inngå som en kjernesamling i det nye museet. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan denne samlingen ble bygget opp fra opprettelsen i 1902 og frem til midten av 1950. Dette innebærer også å gå nærmere inn på Christianssand kunstforenings virksomhet, da kunstforeningen og samlingen var en og samme institusjon i denne perioden.

When Sørlandets Kunstmuseum was established in 1995 with the intention of it being an art museum for the region of southern Norway, a crucial factor was that there was already an art collection in Kristiansand, namely Christianssands Billedgalleri. This collection was deemed interesting enough to be incorporated as a core collection of the new museum. In this article I look at how this collection was built, from its beginnings in 1902 up to the mid-twentieth century. To this end, I also examine the activities of the art society Christianssand Kunstforening, since it and the art collection comprised a single institution during this period.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 49-65)
av Nanna Løkka
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i det faktum at det ikke finnes et regionalt kunstmuseum i Telemark, og søker svar på hva som er grunnene til det. Siden 1980-årene har det vært flere initiativ til å etablere et slikt museum, og i artikkelen gjøres det rede for hvilke aktører som har engasjert seg, med hvilke begrunnelser og hvorfor planene ikke har blitt noe av. I analysen brukes casen fra Telemark til å diskutere hvordan regional kulturpolitikk kan utspille seg i praksis. Case-undersøkelsen synliggjør hva som skjer i møtet mellom den sektorielle nasjonale politikken og den mindre sektorielle fylkespolitikken, og at kulturpolitikken kan bli mer instrumentell på fylkesnivå. Dermed kan også den opprinnelige begrunnelsen for politikken forsvinne. Undersøkelsen viser imidlertid at ikke bare politikere bruker instrumentelle argumenter; det kan også kunstnermiljøene selv gjøre.

In this article, I discuss why Telemark, a county in Norway, lacks a regional museum of art. Several initiatives to establish one have been taken since the 1980s. In the article I examine who has taken such initiatives, for what reasons, and the arguments for doing so. Further on, this case study from Telemark serves as an example in a discussion of how regional cultural policy can be executed. The study reveals possible outcomes when national and regional policymaking intersect. The national level is more sectorial than the regional, and consequently cultural policy becomes more instrumental on the regional level and the actual purposes of the policy are lost. However, the instrumentalism is not only carried out by politicians, but also by the artists who used instrumental arguments in this case.

1–2019, årgang 5

www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift

Norsk museumstidsskrift er et tverrfaglig tidsskrift som publiserer vitenskapelige artikler med relevans for museumssektoren. Tidsskriftet skal være ledende og bidra til kunnskapsutvikling om og i museer.

Tidsskriftet skal favne bredden av forskning ved de norske kulturhistoriske, kunsthistoriske og naturhistoriske museene. Det skal videre gi rom for museumsrelevant forskning i universitets- og høgskolesektoren innen museologi, kunsthistorie, kulturhistorie, arkeologi, antropologi, historie, konservering og andre relevante fag. Det henvender seg til forskere og øvrige ansatte i museene og UH-sektoren, ansatte og beslutningstakere i offentlig forvaltning, studenter, journalister og allment interesserte lesere.

Alle forskningsartikler som anses aktuelle for publisering i tidsskriftet, vurderes av minst to anonyme fagfeller uten bindinger til forfatteren. Tidsskriftet kommer med to utgaver i året og utgis med åpen tilgang (open access).

Redaksjon

Birgitte Sauge (redaktør), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Marie-Theres Fojuth, Museum Stavanger

Elisabeth S. Koren, Norsk Maritimt Museum

Thomas Walle, Musea i Sogn og Fjordane

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsråd

Bjørn Sverre Hol Haugen, Anno Museum

Håkon Glørstad, Kulturhistorisk museum, UiO

Jeremy Hutchings, Forsvarsmuseet

Jorunn Sem Fure, Telemark Museum

Kathrin Pabst, Vest-Agder-museet

Lena Arekol, Polarmuseet, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UiT

Lise Emilie Talleraas, Vestfoldmuseene

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 2464-2525

DOI: 10.18261/issn.2464-2525

Tidsskriftet eies av Norges museumsforbund og utgis av Universitetsforlaget. Tidsskriftet utgis med støtte fra Norges forskningsråd.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon