Det hevdes at identitet har erstattet klasse som den viktigste kategorien i vår tid, og at kampen for anerkjennelse er like viktig som økonomiske rettigheter. Dette utfordrer museene, som er forvaltere av kulturarv og symboler for kulturell identitet. Kanskje museene er enda viktigere enn vi helt skjønner selv? To av artiklene i denne utgivelsen har nettopp identitet som fellesnevner.

Både «Det museale maskineri. Fremstilling av ‘primitive folkeslag’ ved Det Kongelige Fredriks Universitets etnografiske samlinger» og «Tre røde toppluer» tar for seg hvordan museenes praksis er med på å gi gjenstander status og mening. Museenes arbeid med innsamling, registrering, konservering og utstilling, deres gjøren,1 som forskermiljøet ved universitetsmuseet i Tromsø har kalt det, er med på å gi gjenstandene status som identitetsbærende. Camilla Ruud tar utgangspunkt i begrepet «blackboxing» hentet fra vitenskaps- og teknologistudier, mens Mette Gårdvik og Ann Kristin Klausen knytter an til en gjenstandsbiografisk innfallsvinkel.

Også i bokessayet er temaet identitet sentralt. «Ett museum relevant för fler. Reflektioner kring skapandet av “vi” och “de andra”» har Sofia Breimo kalt sitt bokessay som avslutter dette nummeret. De tre aktuelle publikasjonene hun analyserer, kretser alle omkring meningsdannelse i museene. Ved hjelp av begrepene mangfold, inkludering og representasjon, samt egne erfaringer fra Västerbottens museum, reflekterer hun over hvilken betydning forståelsen av «vi og de andre» har for museenes rolle som samfunnsaktør.

Den første artikkelen i denne utgaven av Norsk Museumstidsskrift belyser et helt annet, men svært viktig tema, nemlig hvordan virkemidler fra dataspill kan benyttes på museum. Det er en stadig utfordring for museene å gi publikum unike opplevelser og kunnskap, og ulike strategier og metoder benyttes. I «Digital Storytelling and Engagement in Exhibitions about Shipping» undersøkes de narrative elementene og deres betydning for å skape publikumsengasjement og interesse i «Sjøens motorvei», en digital installasjon i den faste utstillingen ved Norsk Maritimt Museum. Studien bygger på metoder utviklet innen medievitenskap og spillteori for vitenskapssentre- og museer. Artikkelen er skrevet av en tverrfaglig forfattergruppe bestående av Wolfgang Leister, Ingvar Tjøstheim, Göran Joryd, Per G. Norseng, Eyvind Bagle og Heidi Thöni Sletten.

Neste utgave av Norsk museumstidsskrift er et temanummer om utviklingen av lokale kunstmuseer i Norge. Redaksjonen mottar gjerne artikler om alle museumsrelevante temaer for vurdering.