Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 49)
av Elisabeth S. Koren, Birgitte Sauge, Thomas Walle og Marie-Theres Fojuth
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 50-72)
av Wolfgang Leister, Ingvar Tjøstheim, Per G. Norseng, Göran Joryd, Eyvind Bagle og Heidi Thöni Sletten
SammendragEngelsk sammendrag

Museums and Science Centres are informal education environments that intend to engage the visitors with their exhibitions. The installation ‘The Highway of the Seas’ in the exhibition Norway is the Sea is a game that teaches players the roles of people employed in shipping and tasks related to shipping from the perspective of a ship operator. We investigate the narrative elements of this installation, how to characterise these, and their impact on engagement. Using such characteristics, informed modifications that increase engagement can be made. Further, we compare aspects of ‘The Highway of the Seas’ with two other installations in a study and find that ‘The Highway of the Seas’ is the most engaging serious game of these three.

Museer og vitensentre er miljøer hvor uformell læring finner sted og der besøkende skal engasjeres ved at de bruker utstillingen. Installasjonen ‘Sjøens Motorvei’ i utstillingen Norge er havet er et spill som formidler til spillerne hvilke roller ansatte innen sjøfart har og hvilke oppgaver de gjennomfører fra perspektivet til en reder. Vi undersøker de narrative elementene i denne installasjonen, hvordan disse bør beskrives, og den innflytelsen de kan ha på engasjement. Med denne vurderingsmetodikken kan endringer i installasjonene planlegges og gjennomføres slik at engasjement økes. Videre sammenligner vi aspekter fra ‘Sjøens Motorvei’ med to andre installasjoner, der ‘Sjøens Motorvei’ er det mest engasjerende av disse tre.

Åpen tilgang
Det museale maskineri
Fremstilling av ’primitive folkeslag’ ved Det Kongelige Frederiks Universitets etnografiske samlinger
Vitenskapelig publikasjon
(side 73-93)
av Lise Camilla Ruud
SammendragEngelsk sammendrag

I 1904 åpnet Universitetets etnografiske samlinger i nybygde Historisk museum på Tullinløkka. Under Yngvar Nielsen, bestyrer i perioden 1877–1916, fant det sted en stor samlingstilvekst ved museet i Kristiania, og nordmenn over hele verden var viktige bidragsytere til den forming av ‘koloniale andre’ som fant sted ved museet. Med utgangspunkt i begrepet om ‘blackboxing’, hentet fra vitenskaps- og teknologistudier, diskuterer artikkelen hvordan ‘det museale maskineri’ fremstilte og viste frem kunnskapsobjekter ved museet. Museer har viktig kunnskapshistorisk betydning, og diskusjonene omhandler hvordan gjenstander fikk status som henholdsvis vitne og illustrasjon ved inngangen til 1900-tallet. Samspillet mellom de to kunnskapsmessige posisjoner muliggjorde forståelsen av ikke-europeiske folkeslag som primitive og fortidige.

The ethnographic collections at the Royal Frederick University in the Norwegian capital established in the 1850’s and in 1904 the museum could open its doors to visitors in the brand-new museum building of Historisk museum in the city centre. Under the management of Yngvar Nielsen, the ethnographic collections expanded massively and Norwegians all around the world were contributors in the shaping of ‘colonial -others’ at the museum. With point of departure in the concept of blackboxing, the article discusses how the ‘museum machinery’ produces and displays objects of knowledge. At the outset of the 20th century, museum objects attained epistemological positions as witnesses and illustrations, and the interplay between these positions enabled an understanding of non-western cultures as primitive, belonging to a long gone past.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 94-112)
av Mette Gårdvik og Ann Kristin Klausen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen fokuserer på hvordan et museums praksiser kan skape og endre gjenstanders identitetsbærende funksjon. Ved å undersøke tre røde toppluer fra slutten av 1800-tallet, katalogisert som «lofothuver», forsøker vi å belyse prosessene hvor de ble transformert til hodeplagg brukt av fiskere som dro til Lofoten på skreifiske. Benevningen lofothuver hentyder til luenes bruksfunksjon. Artikkelen søker å besvare hvordan og hvorfor koplingen til Lofotfisket skjedde. Ved å bruke en gjenstandsbiografisk innfallsvinkel undersøkes livsløpet til de tre røde toppluene. Også noen av luenes slektninger, med eksempler fra innland og utland og ulike tidsepoker, blir trukket inn i analysen. Konklusjonen er at de tre røde toppluenes forbindelse til Lofoten og fiske trolig ble forsterket av det museale innsamlings-, bevarings- og formidlingssystemet, altså konteksten rundt luenes overgang til museumsgjenstander.

This article focuses on how a museum’s practices can create and modify an object's identity. By examining the biography of three red woollen caps, catalogued with annotation «lofothuver» from the late 1800`s, we try to answer the question on how they obtained their identity as fishermens caps. The name «lofothuver» suggests that they have been used by fishermen who went to Lofoten for cod fishing. The issue is how and why the connection to fishing in Lofoten arose. By using a biographical approach we look at the life cycle of the three red caps. Concurrently, the caps have been placed into a larger context together with other caps through time and space. Our conclusion is that the three red woollen caps´ connection to and identification with both Lofoten and fishing were mainly made and reinforced by the museum’s system of collection, conservation and dissemination, including their context of transformation into museum objects.

Bokessay
Åpen tilgang
Ett museum relevant för fler
Reflektioner kring skapandet av ”vi” och ”de andra”
(side 113-121)
av Sofia Breimo

2–2018, årgang 4

www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift

Norsk museumstidsskrift er et tverrfaglig tidsskrift som publiserer vitenskapelige artikler med relevans for museumssektoren. Tidsskriftet skal være ledende og bidra til kunnskapsutvikling om og i museer.

Tidsskriftet skal favne bredden av forskning ved de norske kulturhistoriske, kunsthistoriske og naturhistoriske museene. Det skal videre gi rom for museumsrelevant forskning i universitets- og høgskolesektoren innen museologi, kunsthistorie, kulturhistorie, arkeologi, antropologi, historie, konservering og andre relevante fag. Det henvender seg til forskere og øvrige ansatte i museene og UH-sektoren, ansatte og beslutningstakere i offentlig forvaltning, studenter, journalister og allment interesserte lesere.

Alle forskningsartikler som anses aktuelle for publisering i tidsskriftet, vurderes av minst to anonyme fagfeller uten bindinger til forfatteren. Tidsskriftet kommer med to utgaver i året og utgis med åpen tilgang (open access).

Redaksjon

Birgitte Sauge (redaktør), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Marie-Theres Fojuth, Museum Stavanger

Elisabeth S. Koren, Norsk Maritimt Museum

Thomas Walle, Musea i Sogn og Fjordane

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsråd

Bjørn Sverre Hol Haugen, Anno Museum

Håkon Glørstad, Kulturhistorisk museum, UiO

Jeremy Hutchings, Forsvarsmuseet

Jorunn Sem Fure, Telemark Museum

Kathrin Pabst, Vest-Agder-museet

Lena Arekol, Polarmuseet, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UiT

Lise Emilie Talleraas, Vestfoldmuseene

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN Online: 2464-2525

DOI: 10.18261/issn.2464-2525

Tidsskriftet eies av Norges museumsforbund og utgis av Universitetsforlaget. Tidsskriftet utgis med støtte fra Norges forskningsråd.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon